Faglærere velger bort referansegruppe, vil heller ha spørreundersøkelser

Internt ansvarlig fakultetstillitsvalgt Morten Eidsvaag Althe forteller at de fikk en henvendelse fra en student som reagerte på at emneevalueringen kun besto av en spørreundersøkelse laget av faglæreren. Det fikk de fakultetstillitsvalgte til å reagere. Nå har de tatt opp saken med fakultetsledelsen.

- Det virker som flere eneansvarlige benytter seg av spørreundersøkelser etter at NTNU reviderte kvalitetssystem for utdanning. Der står det at utviklingen av kvaliteten i emnet skal skje gjennom en løpende dialog med faglærer, og at man kan benytte metoder som referansegruppe, spørreundersøkelse eller dialogmøter, sier Althe.

Prorektor for utdanning Marti Reitan forteller at kartleggingen av kvalitetsarbeidet i 2019 viste at referansegruppemetodikken ikke fungerte like godt for alle emner.

- Det var et ønske på tvers av organisasjonen om at valg av studentevaluering burde bli mindre rigid, slik at faglærer kan vurdere hva slags evaluering som er mest hensiktsmessig. Referansegruppemetodikken er fremdeles mye brukt, men det er også anledning til å bruke andre former for studentevaluering – som spørreskjema, skriver Reitan i en e-post til Universitetsavisa

Flere grunner til å være skeptisk

Det er flere grunner til at de fakultetstillitsvalgte reagerer på at spørreundersøkelser i større grad blir benyttet. Læringsmiljøansvarlig fakultetstillitsvalgt Håkon Gravem Isaksen synes det er uheldig at det ikke er noen føringer på utformingen av spørreundersøkelser, og han etterlyser tydeliggjort ansvarsfordeling.

- Vi som tillitsvalgte ser på det som problematisk at ingen har utformet en mal eller standard. Det er ingen retningslinjer for hvordan en slik spørreundersøkelser skal se ut. Enkelte har rapportert om at slike undersøkelser er positivt vinklet og det kan være vanskelig for å komme med konstruktive tilbakemeldinger, sier Isaksen

Isaksen trekker også fram at det er usikkerhet knyttet til hvordan den innsamlete data fra spørreundersøkelsen blir behandlet.

- Det er også et spørsmål om hvor anonyme slike undersøkelser er og hvordan dataene skal behandles. Nå sitter underviserne med makten til å utforme undersøkelser og behandle den innsamlete dataen som de selv ønsker. I tillegg er det ingen føringer for hvordan denne dataen skal lagres og dokumenteres, sier Isaksen

Ikke kjent med studentenes reaksjoner

Ifølge Reitan var hun ikke klar over at studenter reagerte på bruken av spørreundersøkelser i forbindelse med kvalitetsarbeidet.

- Jeg er ikke kjent med at studenter har reagert på spørreundersøkelse som metode for å innhente studenttilbakemeldinger. Dersom det brukes mer enn før kan det tyde på at en del eneansvarlige vurderer dette som en god metode for å få innspill. Metoder har gjerne noen styrker og noen svakheter. Jeg vil gjerne høre mer om hvorfor det er misnøye med spørreundersøkelse, skriver Reitan

Førsteamanuensis Margrethe C. Stang tenker også at NTNU kan snakke om hva emneevalueringen skal brukes til, og mener at jo ærligere evalueringen er, desto høyre nytteverdi har det for faglæreren.

- Jeg forstår at studentrepresentantene etterspør transparens, men dersom emneevalueringen skal være et godt verktøy for å forbedre undervisningen, kan det ikke resultatene være åpent tilgjengelig for alle. Vi må gjerne gå en ekstra runde, og se på om spørreundersøkelsene er operasjonelle og er med på å øke studiekvaliteten, men de blir ikke bedre av om alle kan se tilbakemeldingene, sier Stang.

Referansegrupper er ikke alltid den gunstige løsningen

Isaksen tror flere faglærer faglærere ikke er fornøyd med referansegruppeordningen som har dominert.

- Vi har opplevd at enkelte ansatte er negative til referansegruppesystemet, og de ser på det som bortkastet tid, mye papirarbeid og rapportering som ikke blir fulgt opp, sier Isaksen.

Prodekan for utdanning på HF Kjersti Faldet Listhaug forteller det lenge har vært en misoppfatning om at referansegrupper er den eneste metoden man benytte for å kvalitetssikre et emnet.

- Det som er holdningen på HF er at man skal drive med kvalitetssikring i henhold til NTNUs kvalitetssystem , og at man benytter den metodikken som passer emnet og underving. Det er noen typer emner der referansegrupper ikke er optimal, som ved individuell veiledning til bachelor, sier Listhaug

Hun sier at HF ikke har umiddelbare planer om å lage et eget spørsmålsbatteri som faglærere skal benytte dersom de velger å bruke spørreundersøkelser, men legger at det finnes et spørsmålsbatteri ved NTNU som kan brukes.

- Det er viktig at evalueringen er fagnær og nyttig for emnet, og da må man gjøre en avveining mellom generelle og spesifikke spørsmål, sier Listhaug.

Sliter med å få referansegrupper til å fungere

Stang trekker også fram at det bør være opp til den enkelte underviser å bestemme hvilke metode som bør benyttes til emneevalueringen og at det er fint at det finnes flere valgmuligheter.

- Jeg har slitt med å få referansegrupper til å fungere i enkelte emner. Det krever mye å få studenter til å melde seg frivillig, og det er begrenset med hvor mye tid man kan bruke av forelesninger til å finne en referansegruppe, sier Stang

Hun trekker også fram at det kan være tidkrevende å få til å møtes midtveis og til å få studentene i referansegruppen til å skrive sluttrapporten til emnet etter eksamensperioden.

- Jeg har også erfart at noen referansegrupper ikke tar innover seg det mandatet de har fått, og de ikke har snakket med sine medstudenter. I tillegg er det ofte ressurssterke studenter som melder seg, som ofte er enig med faglærer, sier Stang

Stang vil gjerne høre fra alle studentene, også de som ikke dukker opp i forelesningen.

- Med en spørreundersøkelse kan jeg få svar fra alle studentene, også de som ikke dukker opp eller snakker med andre i faget. Ved å gjøre undersøkelsen anonym kan det være enklere å få ærlige tilbakemeldinger, sier Stang

NTNU sentralt må komme på banen

Althe håper at NTNU sentralt kommer på banen og legger noen føringer for hvordan faglærere skal benytte seg av spørreundersøkelser i kvalitetsarbeidet.

- Jeg håper vi får en oppklaring i bruken av spørreundersøkelser, og at det skal legges føringer på utformingen og ansvaret for spørreundersøkelser, sier Althe

Reitan forteller at det allerede finnes en standardisert mal og at de anbefaler et spørsmålssett som er utviklet ved Tekniska Høgskolan i Lund.

- Selv om dette er vårt anbefalte skjema, er det opp til emneansvarlig å vurdere hvilke data hen trenger for å utvikle sitt emne, skriver Reitan

Reitan skriver det fortsatt er referansegrupper som er den absolutt mest brukte metoden for emneevaluering. Man kan ikke se hvor mange emner som bruker spørreundersøkelser, men i KASPER kan man hente ut hvor mange emner som har valgt referansegruppe som tilbakemeldingsform og hvor mange som har registrert at de bruker «annen studentevaluering».

- Vi har nå tatt ut tall på emneevalueringer de siste to semestrene. Kategorien «annen studentevaluering» kan romme flere metoder for tilbakemelding fra studentene enn spørreundersøkelse. Hvis vi tar ut tall på kategorien «annen studentevaluering» så ser vi at 303 av 2385 emner brukte dette høsten 2021. For våren 2022 er tallet 248 av 2362 emner. Resten bruker altså referansegruppe som metode, skriver prorektor Marit Reitan.