- Ambisjoner må også følges opp med ressurser

Fredag 21. mars la forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) frem stortingsmeldingen om forskningssystemet.

I stortingsmeldingen presenterte regjeringen sine tiltak for at Norge fortsatt skal ha sikker kunnskap i en usikker verden.

Ingen løfter om mer penger

En av de som allerede har gjort seg opp noen tanker om den nye systemmeldingen er NTNU-professor og UAs gjesteskribent Helge Holden.

- Jeg er glad for at språkkravene blir fjernet og at de skal se på skolepenger for studenter utenfor EØS. Ellers var det veldig generelt.

Han peker på at meldingen ikke inneholder noen løfter om økte ressurser.

- Om denne sektoren er så viktig, så må den også få økte ressurser, mener Holden.

- Det er ikke noe tvil om at virkelighetsbeskrivelsen er riktig, men det må ha konsekvenser, og det så vi ikke i denne meldingen, presiserer han.

Holden mener den statlige støtten til sektoren burde gå opp fra 1 til 1,2 prosent, slik Forskningsrådet har foreslått.

Samtidig mener han at man burde ha noen konkrete tiltak for hvordan støtten fra næringslivet kan økes.

- Å se på holder ikke. Det burde vært ferdig sett på nå, og handles, konkluderer Holden.

- Håper skolepengene fjernes helt

Også studenttingsleder ved NTNU, Lea-Sofie Thomsen Lie, er glad for at regjeringen nå lemper på norskkravene. 

Det hun derimot ikke er så fornøyd med er at regjeringen ikke melder at de fjerner studieavgiften helt. I følge systemmeldingen skal regjeringen kun vurdere den nåværende innretningen av studieavgiften for internasjonale studenter fra utenfor EØS.

- Vi håper at de fjerner studieavgiften helt. Det går på bekostning av internasjonaliseringen og kvaliteten av utdanningene, sier Lie.

Hun mener det gjenstår å se resultatet, og er ikke helt betrygget av ministerens ord. Likevel mener hun det er et skritt i riktig retning.

 - Norge skal være solidariske, og noe av den solidariteten går på å kunne tilby utdanning til de som ikke nødvendigvis har det så godt som vi har det i Norge.

Ifølge henne er det å fjerne studieavgiften det solidariske å gjøre.

Redd det blir kortsiktig uten ressurser 

Rett etter framleggingen til Aasland inviterte Forskningsrådet og NTNU til panelsamtale. Der fikk man også reaksjoner fra en rekke deltakere. Blant disse var NTNU-rektor Grande som mente det var mye positivt. Blant annet fikk han det han hadde håpt på forhånd.

Tor Grande: - Jeg håper hun fjerner norskkravet

- Det var en viktig melding med mange ting vi er opptatt av. Det er en ambisiøs melding, der kunnskap skal løse mange problemer. Ambisjoner må også følges opp med ressurser. Skal vi levere på alle ambisjonene, uten en tanke om ressurstilgang, så er jeg redd perspektivet blir kortsiktig, sa Grande. 

Fond og halleluja

Forskningsfinansiering gjennom fond ble også diskutert. Aasland har sagt at de vil utrede nye tiltak for å stimulere til samarbeid og øke den private finansieringen. Samt vurdere sammensetningen av de næringsrettede ordningene og se på samarbeidet mellom forskningsinstituttene og næringslivet.

- Det er litt som med fond som med halleluja, det er enklere å si det enn å gjøre det. Men jeg er stor fan av både fond og halleluja, sa Håkon Haugli, administrerende direktør, Innovasjon Norge.

Samtidig så ble det også pekt på den mulige utfordringen ved denne fondsfinansieringen.

- Det kan også være problemer med akademisk frihet. Det er et gode å jobbe med partnere, men det krever også mye fra partene. Det er en del spørsmål rundt hvem som legger premissene for forskningen, sa Guro Nore Fløgstad, styreleder i Akademiet for yngre forskere.

Bovim: - Kunne vært mer konkret om næringsrettet forskning

Styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim. sier til UA at han har hørt mye bra i dag.

- Vi er del av et internasjonalt samfunn. Det er bra å ta bort norskkravet. Det er fornuftig å tenke at vi skal værBe så åpne som mulig, men samtidig at vi lever i en tid der vi ikke kan publisere alt vi driver med. Og dette har jo Forskningsrådet gitt råd om sammen med FFI og norsk sikkerhetsmyndighet. Så jeg opplever at de følger opp det arbeidet. Det er fornuftig.

- Noe du savner?

- Jeg tror alle, sikkert inkludert ministeren selv, skulle ønske seg at hun kunne være mer konkret om hvordan vi skal få næringsrettet forskning, eller næringslivets andel av forskningsfinansieringen opp, men jeg har forståelse for at dette behøver mer modning.

Bovim legger til at Forskningsrådet mener at større andel av den forskningsinnsatsen som gjøres, bør konkurranseutsettes.

- Vi har ganske spredt institusjonsstruktur i dag. Men den konkurranseutsatte forskningen er blitt redusert i andel. Det tror vi det er grunn til å øke. Fordi vi skal få mest mulig forskningskvalitet ut av de ressursene vi har. Så en konkurransearena er et ganske bra virkemiddel til det. Vi konkurrerer godt i Europa. Vi kunne ha en større konkurransearena i Norge.