Tor Grande: - Jeg håper hun fjerner norskkravet

Da Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble lagt fram høsten 2022, bebudet statsråd Ola Borten Moe samtidig en egen stortingsmelding for forskningssystemet – heretter Systemmeldingen.

«Den gang ble det vist til behovet for en ekstrem oppussing av sektoren.» skriver KD på sin hjemmeside.

Nå, tre statsråder senere, skal Systemmeldingen legges fram, av nytiltrådt minister Sigrun Aasland. Det skjer i Gruva på NTNU fredag klokka 13. Etter Aaslands framlegging blir det debatt, med en lang rekke paneldeltakere, bestående av sentrale aktører i UH-sektoren.

To nye samfunnsoppdrag, krav til økt tilslagsprosent i Forskningsrådet

Det er magrere tider også for institusjonene i UH-sektoren. Hvordan kommer pengene til å bli fordelt i årene som kommer? Hvilke kriterier kommer til å gjelde for å øke egen pott, hva ønsker regjeringen å satse på? Disse og flere spørsmål venter universitetsrektorer og andre leder spent på å få vite.

Initiativet til meldingen ble tatt under parolen «extreme makeover». Hvor ekstrem blir denne oppussingen, vil man gjerne vite.

Når Aasland ankommer NTNU er det rektor Tor Grande som tar i mot henne og som leder vertskapet. Så hva håper verten at han får høre, hva er han urolig for?

Aasland: - Tante er et eksempel til etterfølgelse på omtrent alle vis

Forventninger trenger også ressurser

NTNU-rektoren er urolig for at økte forventninger til universitetet ikke ledsages av økte bevilgninger.

- Det pekes på vår sektor, og at regjeringen har høye mål som at forskning og utdanning skal utgjøre tre prosent av BNP. Så mange av samfunnets utfordringer forventes det at vi finner løsninger på. Men hvis forventningene ikke matches med ambisjoner og nødvendig ressurser, blir det utfordrende.

Særlig tenker han på balansen mellom fri, forskerinititert forskning og tematisk forskning og utfordringsdrevet forskning på den andre sida. Med reduserte rammebetingelser frykter han at balansen forskyves i førstnevntes disfavør.

Gulrot vs pisk

Så er det kravet til at alle stipendiater og postdoktorer som får ansettelse ved universitetet tar norskkurs. Dette kravet håper Grande sterkt på at blir fjernet.

Han understreker at NTNU lenge har hatt egne krav til at fast ansatte må lære seg norsk, det er tilsvarende krav for midlertidig ansatte NTNU han håper blir fjernet.

- Jeg har mer tro på gulrot enn på pisk. De som vil bli, vil ønske å lære seg norsk. De som ikke vil bli, risikerer vi å skremme fra å søke seg hit, sier han.

Halvparten sier de ikke kan godt nok norsk etter endt kurs

Skolepenger har gjort universitetet mindre mangfoldig

Så er det dette med skolepenger fra studenter utenfor EØS-området. Grande var imot innføringen, han er imot ordningen også i dag.

- Det at vi ikke har så mange internasjonale studenter på campus, gjør at universitetet blir mindre mangfoldig. Det er berikende også i forhold til kvaliteten på en del utdanninger at du har en studentmasse som består av både norske og studenter med annen kulturell bakgrunn. Det gjør at kvaliteten på studiet blir bedre, sier han.

Program kan stå tomme ved studiestart

Om skolepengene beholdes håper han universitetene får anledning til å fastsette prisene slik at de treffer riktig.

- Dette er noen av dine ønsker, Grande. Hvordan er det med dine forhåpninger, er du sterk i trua?

- Jeg opplever at vår nye statsråd er opptatt av forskning og høyere utdanning i en internasjonal kontekst. Det setter jeg stor pris på, sier NTNU-rektor Tor Grande.