Hevder hun ikke slutter på grunn av ansattes misnøye
- Jeg skjønner at det kan det oppleves frustrerende for ansatte at vi ikke har svar på alle spørsmål, sier Ingfrid Thowsen.
Thowsen medgir at det har vært krevende å stå i prosessen ILU nå er inne i som leder. Her leder Ingfrid Thowsen og Ruth Grüters et allmøte ved ILU i høst.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Ifølge den avtroppende instituttlederen er god kommunikasjon alfa og omega i omstillingsprosessen ILU nå gjennomgår. Thowsen svarer på Universitetsavisas spørsmål per e-post, da hun ikke ønsker å møte UA på et fysisk intervju. Etter å ha vært instituttleder ved Institutt for
lærerutdanning (ILU) siden 2021, velger hun nå å slutte på det kriserammede ILU,
et halvt år før åremålsperioden hennes er over.
- Burde du ha stått ut løpet for de ansattes del i
omstillingsprosessen ILU er inne?
- Helst ville jeg stått åremålsperioden ut, men her bød det
seg en mulighet jeg ikke kunne la gå. Jeg er sikker på at vi får til god
erfaringsoverføring til konstituert instituttleder og at det blir en god
løsning på den resterende delen av åremålsperioden som vil trygge ansatte, sier
hun.
- I et brev fra de tillitsvalgte står det at mange av de
ansatte har liten tillit til instituttledelsen ved ILU. Var dette en
medvirkende årsak til at du ville slutte?
- Nei
Ifølge Thowsen bestemte hun seg i høst for å ikke å søke ny
åremålsperiode som instituttleder. Hun var i en periode sykemeldt fra instituttlederjobben.
I denne perioden vikarierte Anna Ruth Grüters som instituttleder.
- Jeg har vært med i fusjonen mellom HiST og NTNU og det å rigge et helt nytt institutt med ulike kulturer og ulike måter å tenke lærerutdanning på. De erfaringene er gode å ha med seg i den nye jobben, sier hun.Elin Iversen
- Var prosessen
for krevende å stå i?
- Prosessen er krevende å stå i, men det var ikke avgjørende
for beslutningen. Siden jeg hadde bestemt meg for ikke å søke ny åremålsperiode
var det naturlig å vurdere mulige andre stillinger.
Krevende for de ansatte
Den avtroppende instituttlederen forteller at
omstillingsprosesser er krevende for ledere, men enda mer krevende for ansatte
som opplever en uro og usikkerhet for fremtiden.
Hun har sett at god kommunikasjon er alfa og omega og det at
riktig informasjon om pågående arbeid når ut før rykter begynner å spre seg er
helt avgjørende.
- ILU-ansatte vi har snakket opplever det litt motsatt,
at det har vært forvirrende å motta så mye info fra ledelsen som ikke virker
klar. Har dere ikke vært tydelige nok?
- Dette er en krevende balansegang. Informasjonsbehovet er
stort, samtidig som det er en rekke vurderinger som må gjøres før all
informasjon er tilgjengelig. Vi har valgt å gi fortløpende informasjon om det
vi kan. Dette kan også bety at det skjer endringer vi ikke har forutsett. Jeg
skjønner at det kan det oppleves frustrerende for ansatte at vi ikke har svar
på alle spørsmål.
Ifølge Thowsen er dette en kompleks prosess. Hvis de alltid skulle ha
ventet til alt hadde vært avklart, ville det nok gått langt mellom hver gang de
kunne gått ut med informasjon.
- Jeg tror vi ville fått kritikk for det også. Dette vil
alltid være et dilemma, sier hun.
- Hvilken leder trenger ILU i fremtiden tror du?
Lærerutdanningene står mest sannsynlig foran store endringer
både i overordnet styring og revisjon av rammeplaner som gir åpning for et
stort handlingsrom. Det å evne å tenke strategisk og ta handlingsrommet
samtidig som det jobbes med omstilling og nedbemanning vil være viktige
egenskaper. Så er det sånn at ILUs viktigste ressurs nå og i fremtiden er folk:
våre ansatte og våre studenter. Å bygge videre på de kvalitetene som ligger her
både i forskning, utvikling, innovasjon, utdanning og administrasjon er gull.
