234 fra Iran, Kina og Russland søkte forskerjobb i fjor: Én fikk.
I fjor ansatte NTNUs teknologifakulteter nesten ingen forskere fra land som står høyt på PSTs bekymringsliste.
Dekan Olav Bolland sier kommende eksportkontrollforskrift, og signaler fra regjeringen om at universitetene må være mer forsiktige, er årsaken til at de nå ansetter færre fra land som Kina og Iran.Foto: Kristoffer Furberg
UA har fått innsyn i faste ansettelser ved NTNU i 2022, fra hvilken nasjon den som fikk jobben kom fra, og hvilke nasjonaliteter de hadde, de som søkte. Vi undersøkte ansettelser teknologifakultetene Fakultet for ingeniørvitenskap (IV), Fakultet for naturvitenskap (NV) og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE).
Det var 70 utlysninger. Det ble ansatt én person fra Kina ved IV-fakultetet i 2022. Det ble ikke ansatt noen fra Iran eller Russland
Det var 148 søkere fra Iran til de 70 utlysningene. 121 av søkerne var fra Norge. 69 søkere var fra Kina, 17 søkere var fra Russland
Dekan: - Vi har strammet inn
Fakultet for ingeniørvitenskap har tradisjonelt hatt en god del faste ansatte fra Iran og Kina. I 2022 ansatte de kun én person fra disse landene.
- Vi har strammet inn på vurderingene vi gjør i ansettelser, sier dekan Olav Bolland ved IV-fakultetet.
Fakultet for naturvitenskap og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk har ikke ansatt noen fra disse landene. Dette gjelder altså de fakultetene ved NTNU som har sensitiv teknologi.
Bolland bekrefter at de har ansatt færre fra disse landene de siste årene. Han understreker at de gjør en individuell vurdering for hver enkelt ansettelse, og at de fortsatt kan ansette fra disse landene.
Bolland viser til en kommende ny eksportkontrollforskrift, og signaler fra regjeringen om at universitetene må være mer forsiktige, som årsak til innstramningene.
Tall fra 1. oktober 2022 viser at IV-fakultetet har 21,2 faste ansatte fra Iran og Kina, ingen fra Russland. Dette innebærer en økning fra 8 i 2017 til 21,2 i 2022, men kurven ser altså nå ut til å flate ut. IV-fakultetet er det teknologifakultetet ved NTNU som har flest faste ansatte fra disse landene.
- Høsten 2022 sendte Utenriksdepartementet ut ny forskrift for eksportkontroll ut på høring
- I høringsnotatet foreslår Utenriksdepartementet nye og reviderte bestemmelser om kontroll av kunnskapsoverføring i forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften).
- I forslaget legges det opp til lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse». Det vil bli gitt en generell lisens til utenlandske borgere fra «nærstående og allierte land - men for borgere fra et «begrenset antall land», må man søke om individuelle lisenser. Det dreier seg blant annet om landene Norge gjennomfører sanksjoner mot, som blant andre Russland og Iran.
UA ba NTNU om å få oversikt over nasjonalitet på alle søkere til faste vitenskapelige stillinger ved de tre teknologifakultetene ved NTNU i 2022, og hvem som fikk jobben. Disse tre fakultetene ble valgt ut fordi de tradisjonelt har ansatt flest fra landene Kina, Russland og Iran.
Gjennom arbeidet med ny eksportkontrollforskrift i Norge har det kommet signaler om innstramninger når det gjelder disse landene.
Resultatet viste at 15 av de 32 som ble ansatt var fra Norge. Det var mange søkere fra Kina, Russland og Iran.
Også færre midlertidige ansettelser
Olav Bolland sier utkastet til ny eksportkontrollforskrift innebærer en skjerping av dagens regelverk, og at dette peker mot at universitetene må stramme inn i vurderingene de gjør.
Tallene UA har fått tilgang til, gjelder faste ansettelser. Men Bolland bekrefter at det også nå gjøres færre midlertidige ansettelser ved hans fakultet.
- Vi gjør de samme vurderingene for midlertidige ansatte som for faste. Vi ansetter flere midlertidige enn faste, men vi har også her hatt en betydelig nedgang de siste årene, sier Bolland.
Bolland forklarer at for alle stillinger som utlyses, legges det inn en passus om at søkeren må vurderes i forhold til eksportkontrollforskriften.
- Slik kan vi utelukke at folk blir ansatt, som trolig ellers ville fått jobb ut fra kvalifikasjonene, sier Bolland.
Han forklarer at fakultetsadministrasjonen i samarbeid med instituttene gjør vurderingen om hvorvidt det er mulig å ansette for eksempel en søker fra Iran i en gitt stilling. Fakultetet har ansatt en sikkerhetsrådgiver for å bistå fagmiljøene i saker relatert til eksportkontroll.
Dersom det er snakk om en midlertidig stilling, innen et konkret område som ikke innebærer noen risiko for kunnskapsoverføring i henhold til eksportkontrollforskriften, vil det være lettere å få jobb ved NTNU, forklarer Bolland.
148 søkere fra Iran
Dokumentasjonen UA har fått viser at Iran er i en særstilling når det kommer til antall søkere. Det var flere søkere fra Iran enn fra Norge - 148 søkere til 70 stillinger. Likevel ble ingen fra Iran ansatt.
- Historisk sett har vi rekruttert mange fra Iran. Ut fra de signaler vi får fra myndighetene har vi blitt mer tilbakeholdne med å ansette derfra nå. Jeg ser at det er veldig mange fra Iran som søker seg til oss.
- Historisk sett har vi rekruttert mange fra Iran
Olav Bolland
- Kan det forandre seg nå som færre blir ansatt?
- Ja, det er naturlig å tenke seg at det kan bli mindre populært å søke seg til oss etterhvert.
Han forklarer at Russland er et land det nå er spesiell oppmerksomhet rundt, på grunn av krigen. Mens Kina er land det politisk sett er et ønske om å fortsette å samarbeide med.
- Når det gjelder Kina må vi finne en god måte å jobbe sammen med personer fra dette landet på. Vi har også blitt strengere i vurderingene for Kina. Men det er viktig å si at vi gjør en individuell vurdering for hver enkelt ansettelse, sier Bolland.
Samarbeidspartnerne mer skeptiske
Bolland sier også at holdningene fra NTNUs samarbeidspartnere har endret seg den siste tiden.
- Når vi har prosjekter i samarbeid med industripartnere, har vi flere eksempler på at partnerne våre ikke ønsker at ansatte fra disse landene skal jobbe på prosjektene deres, forteller Bolland.
Han sier at NTNU som regel etterkommer disse ønskene.
- Hvis ønskene deres er på linje med eksportkontrolloven, sier vi ja til det. Det kan for eksempel være dersom det er prosjekter innen kritisk infrastruktur som for eksempel vannkraftsystemer. Samarbeidspartnerne kan ønske at slik informasjon ikke når ut til personer fra enkelte land.
- Hvordan oppleves dette blant fast ansatte som ikke får jobbe på et prosjekt?
- Det oppleves nok frustrerende for ansatte som kanskje har vært i Norge i mange år. Med ny eksportforskrift kan vi få en situasjon der vi må se på hvilke prosjekter våre faste ansatte jobber med, og kan måtte sette begrensninger for dette. Det vil ikke være lett som arbeidsgiver å gjennomføre dette, og det kan nok føles vondt for noen av våre ansatte. Vi får etterhvert se hvordan den reviderte eksportkontrollforskriften blir.
Vil ikke ha et for strengt regime
Dekanen er spent på hvordan den nye forskriften vil se ut. Han har tillit til at arbeidet med den skal skje i dialog mellom UH-sektoren og myndighetene.
- Vi ønsker ikke et regime som er strengere enn det nabolandene har, sier Bolland.
Han påpeker også at NTNU innen teknologi og naturvitenskap er en en phd-fabrikk.
- Årlig rekrutterer vårt fakultet 130 doktorgradsstipendiater. Når vi nå rekrutterer færre fra Iran, Kina og Russland, er vi veldig avhengige av å rekruttere fra andre land. Vi får skuffende få søkere fra det europeiske arbeidsmarkedet. Her må vi lykkes bedre, sier Bolland.
UA har spurt Ingrid Schjølberg, dekan ved IE-fakultetet, og Øyvind Gregersen, dekan ved NV-fakultetet, om de nå har blitt strengere når det gjelder faste ansettelser fra disse landene. UA har også spurt om fakultetet nå har færre midlertidige ansettelser fra disse landene.
Schjølberg svarer at fakultetet følger lover og retningslinjer som gjelder for hele NTNU, og at kvalifikasjonsprinsippet skal sikre at den beste søkeren blir ansatt.
Øyvind Gregersen, dekan ved NV-fakultetet, sier de vurderer hver ansettelse i forhold til kvalifikasjonsprinsippet, men også den gjeldende eksportkontrollforskriften.
- Eventuelle endringer i eksportkontrollregelverket vil vi etterleve når de blir innført. Hver ansettelse av midlertidig ansatte blir også vurdert i forhold til dette, og i de tilfelle det er behov for å søke om lisens gjør vi dette. Jeg har ikke oversikt over om det har vært endringer i andelen ansatte i midlertidige stillinger fra land som er omfattet av eksportkontroll, sier Gregersen.
PST: - Vi har advart lenge
Senioranalytiker Per Marius Frost-Nielsen i PST uttrykker forståelse for at færre forskere fra land som Iran og Kina får fast jobb i sensitive forskningsmiljøer ved NTNU.
- Det fins mange flinke iranske og kinesiske forskere, med ærlige hensikter, minner PST-analytikeren om.
- Det er noe PST verken er fornøyd eller misfornøyd med. Vi har fokus på sikkerhetssituasjonen, men ønsker ikke å skape hindringer for den frie forskningen.
Han minner om at PST har advart mot faren for spionasje og annen ulovlig informasjonsinnhenting i sine årlige trusselvurderinger over lang tid.
- Nå kan det virke som om farene har sunket inn. Vi har hatt en rettsak gående (mot den tysk-iranske NTNU-forskeren, red. Anm.), vog vi har hatt situasjonen ved UiT, og mer til. At dette har ført til langt færre faste ansettelser fra disse landene, er kanskje ikke så rart, sier han.
PST-analytikeren legger til at det vil være trist om den mer restriktive holdningen fører til at NTNU går glipp av forskertalenter.
- Det fins mange flinke iranske og kinesiske forskere. Problemet er naturligvis at innimellom finner man folk som har andre hensikter, sier Per Marius Frost-Nielsen.
