Forskere har kartlagt effekten av å gi kjønnspoeng høsten 2019. Ved UiO og UiB fikk henholdsvis 9 og 8 menn studieplass på grunn av det ene poenget.
Også ved NTNU er det svært få mannlige studenter på profesjonsutdanninga. Bildet er tatt da psykologistudentene engasjerte seg for å bevare internklinikken på instituttet (Arkivbilde).Foto: Kristoffer Furberg
Universitetene i Oslo og Bergen var først ute med å benytte ett kjønnspoeng i psykologi. NTNU innførte samme ordning ved fjorårets opptak i fjor og er ikke med i undersøkelsen. Det er nettstedet til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) som skriver om effekten av kjønnspoengene.
De 17 mennene som fikk studieplass takket være kjønnspoeng hadde marginalt lavere karakterer enn de 17 kvinnene som ellers ville fått plass, sier Elisabeth Hovdhaugen, som er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Nifu.
Ifølge Hovdhaugen passer kjønnspoeng best på populære utdanninger med høyt snitt og mange søkere.
– Jeg tror at om man skulle innføre kjønnspoeng på studier som har lavere krav til karakterer, så må man kanskje sette en minstegrense for hvor svake karakterer man kan ha. Vi vet at menn slutter oftere enn kvinner under studiet. Det kan delvis skyldes at de kommer inn med lavere karakterer, sier hun til nettstedet.
Dette ene kjønnspoenget i psykologi kan, ifølge forskeren, sammenlignes med at den enkelte søker hadde gått opp ett karaktertrinn i tre fag på vitnemålet.
Opptakssystemer varierer mellom land. I USA må studenter skrive motivasjonsbrev, essayer og gjennomføre intervjuer. I Nederland bruker de et lotterisystem på medisinstudiet blant alle søkere som oppfyller minstekravet.
- Det interessante er at slike modeller aldri har vært diskutert i Norge, sier hun til Kifinfo.
For Norges del fører høye karakterkrav til at mange tar opp fag for å forbedre karakterene.
Rapporten som fire forskere står bak, har tatt for seg opptak til psykologi, juss, medisin og grunnskolelærer.
NTNU ba opprinnelig Kunnskapsdepartementet lov til å innføre en kvote for mannlige studenter på profesjonsstudiet i psykologi på 30 prosent. Alternativt ønsket de å gi to tilleggspoeng til mannlige søkere. Bakgrunnen var at de mente ett poeng gir minimal effekt.
Universitet fikk ikke gehør for dette og innførte ett kjønnspoeng.
Resultatet etter høstens opptak med kjønnspoeng var at andelen menn gikk ned sammenlignet med året før. Kun 22 prosent ble tatt opp til studiet høsten 2020, året før var den på 26 prosent.
Universitetet i Oslo, som har benyttet kjønnspoeng siden 2019, hevdet i et intervjue med UA at kjønnspoeng hadde effekt, og har nå fått støtte fra Nifu-forskerne.
