Mener for dårlig lønn og karakterkrave er årsaker til at færre søker lærerutdanning

Med 12 421 søkere med lærerutdanning som førstevalg, har søkertallene fått en nedgang etter svært høye tall i 2018 og 2019. Også i fjor var det færre søkere enn året før. Samlet er det likevel 1,5 førstevalgsøkere per studieplass på lærerutdanningen, og mange med lærerutdanning som andre- eller tredjevalg. Størst nedgang har grunnskolelærerutdanningen, mens yrkesfaglærerutdanning har historisk mange søkere.

Flest vil bli siviløkonom eller toller

Prorektor Marit Reitan understreker i en pressemelding at lærerstudiene fortsatt er populære ved NTNU, selv om søkertallene har gått noe ned også her:

– Grunnskolelærer 5.–10. trinn har 2,9 søkere per studieplass, og Grunnskolelærer 1.–7. trinn er på topp 20-listen over NTNU-studier. Vi skal ikke ha noe problem med å fylle studieplassene med høyt kvalifiserte kandidater, sier hun.

Leder ved institutt for lærerutdanning ved NTNU Torberg Falch sier i likhet med Reitan at han ikke frykter for at NTNU skal mangle kvalifiserte kandidater til lærerutdanningen, selv om han gjerne skulle sett at interessen for lærerutdanningen gikk den andre veien enn man ser nå.

Pedagogstudentene ikke overasket

Leder i Pedagogstudentene Elise Håkull Klungtveit mener det siste året har påvirket søkertallene:

- Dette er dramatiske tall, men vi dessverre ikke overrasket over at det er en nedgang i søkertallene, sier Klungtveit, som påpeker at pandemien har vært svært krevende for lærere i norske skoler og barnahager.

Pedagogstudentene trekker særlig fram bedre lønns- og arbeidsvilkår som viktig for framtidig rekruttering til læreryrket.

- For at en skal ville søke seg til lærerutdanningene, mener vi det er helt avgjørende at yrket har bedre lønnsvilkår enn det som er realiteten i dag, sier Klungtveit.

- Lærerne har over mange år vært lønnstapere, selv med en lang og krevende utdanning.

Klungtveit og pedagogstudentene peker videre på at høye frafallstall på enkelte lærerutdanninger bør få regjeringen på banen:

- Nå som søkningen er lav og behovet for lærere stort, mener vi også det et helt essensielt at regjeringen gjør mer for at flere skal fullføre lærerutdanningene. Da må regjeringen vise at de satser på kvaliteten i alle lærerutdanningene, ved å sikre disse bedre finansiering, sier Klungtveit

Arbeiderpartiet sier lærermangel vil bli kampsak

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier han er imponert over innsatsen lærere i både skoler og barnehager har lagt ned det siste året, og håper flest mulig av årets søkere takker ja til plassen på lærerutdanning.

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at enda flere hadde søkt. Jeg håper flest mulig takker ja, møter opp til høsten, fullfører og kommer ut i norske klasserom og barnehager. Hvor mange som fullfører er tross alt det viktigste, sier Asheim (H) i regjeringens pressemelding.

Arbeiderpartiet mener på sin side at regjeringen må bære deler av ansvaret for at søkertallene går ned i en tid der lærerne er blitt trukket fram som samfunnskritiske i pandemien.

– Lærere har stått i et enormt arbeidspress, og det er tydelig for alle at regjeringen ikke har gitt skoler og barnehager nok ressurser til den viktige jobben de gjør, sier Torstein Tvedt Solberg, som sitter i Stortingets utdanningskomité for Ap. Partiet varsler at lærermangel kommer til å bli en viktig kampsak for dem i den kommende valgkampen.

Kritikk av karakterkravet i matte

Både Arbeiderpartiet, SV og Pedagogstudentene kritiserer karakterkravet om minimum fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

- Vi er spente på hvor mange av dagens søkere som viser seg å være kvalifiserte når hovedopptaket kommer i juli, sier Klungtveit.

Ytring:

Opptakspraksisen til universiteter og høyskoler motvirker læring

- Vi vet at regjeringens smale mattefirer slår skjevt ut. Vi tror det ville vært mye klokere med 40 skolepoeng som et generelt opptakskrav til lærerutdanningene, avslutter hun.

SVs utdanningspolitiker Mona Fagerås mener firerkravet har hindret tusenvis av motiverte studenter fra å gå løs på lærerutdanningen.

– At motiverte elever med høyt karaktersnitt blir nektet å bli lærere på grunn av et stupid mattekrav, er ikke bare uforståelige, men svært alvorlig, sier Fagerås.

– Det er en skandale av regjeringen å skrote lærerdrømmen for tusenvis av kompetente og motiverte studenter, mens norsk skole skriker etter flere lærere, sier hun.

Senterpartiet slutter seg til det som er en samlet rødgrønn front mot firerkravet. Partiet vil at kravet skal settes til en treer.

– Nasjonalt råd for lærerutdanning mente utfordringen med rekruttering til læreryrket ble forsterket av økte karakterkrav, og det ser vi dessverre nå stemmer, sier Marit Knutsdatter Strand i Senterpartiet.

Hun er i tillegg kritisk til at utdanningen er økt fra fire til fem år.

Regjeringen: Flere kvalifiserte

Therese Eia Lerøen (H), politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mener de rødgrønne tar feil om firerkravet.

Tvert imot viser hun til tall fra Norsk senter for forskningsdata, som viser at det aldri har vært flere kvalifiserte søkere, og at antallet som blir ferdig med utdanningen sin øker, mens tallet på dem som faller fra etter første år synker.

– Flere forskningsrapporter peker på firerkravet som forklaring fordi faglig sterkere elever har bedre forutsetninger for å gjennomføre, skriver Lerøen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.