Det er milliarder i potten!

Sirkuset som endte med NTNU-rektorens avgang ble utløst av de to NTNU-forskerne Nøland og Hjelmeland. De karakteriserte Rystad Energys rapport som et «kjøpt og betalt bestillingsverk». En av kjøperne var «Fornybar Norge», det noe spesielle navnet på NHOs landsforening som organiserer vindkraftbransjen. Den ledes av tidligere olje,- og energiminister Åslaug Haga, en selverklært motstander av kjernekraft i Norge. 

En viktig problemstilling i saken er denne: Hvorfor reagerte rapportkjøperne så voldsomt på kritikken av rapporten at direktør Knut Sunde i NHO/Norsk Industri ba NTNUs rektor ta offentlig avstand fra forskernes påstander? Som rektor så gjorde, med den konsekvens det fikk. 

Årsaken til Sundes utspill, som han senere har måttet beklage, ligger nok i dette velkjente utsagnet: It`s all about money! 

For hva skulle Rystad-rapporten om kjernekraft i Norge brukes til? Bestilt av én erklært kjernekraftmotstander hos en annen erklært kjernekraftmotstander? For levering til en statsråd som også er erklært kjernekraftmotstander!

Anne Borg: Jeg fratrer umiddelbart

Dette er det selvsagt bare bestillerne av rapporten som vet. Men det er lett å la tankene gå til NHOs kommende årskonferanse. Den går av stabelen i Oslo Spektrum 9. januar. Med NHOs, og spesielt Åslaug Hagas aktive kamp mot kjernekraft, er det ikke vanskelig å forestille seg at Rystad-rapporten var tiltenkt, og bestilt, for å bli brukt for alt den var verdt 9. januar. 

Så ble det ikke så enkelt. I ettertid kanskje til og med vanskelig? For hvis rapporten ikke blir brukt på årskonferansen, vil det være en de facto- bekreftelse på at den var et mislykket bestillingsverk. Fordi rapporten ble faglig slaktet, måtte den glemmes så fort som mulig. Hvis den blir brukt på konferansen for å stoppe kjernekraft, etter å ha blitt slaktet som et faglig makkverk, vil det være direkte imponerende! Når vi kommer til 9. januar, får vi svaret.

Det var Knut Sunde i Norsk Industri som sto fram på NHOs vegne i presset mot NTNU-rektoren. Men det er liten tvil om at Åslaug Hagas vindkraftmedlemmer i «Fornybar Norge» er de som har mest å frykte hvis kjernekraft blir ansett som en reell mulighet om ikke mange år. 

Kjernekraft gir stabil kraftproduksjon med minimale naturinngrep. Kjernekraft kan plasseres smart inn i kraftnettet. Det vil si ut fra hvor det er behov, og ikke ut fra hvor det blåser mest. Derfor vil kjernekraft gi langt lavere behov for investeringer i nettet enn det vindkraft gir, enten den kommer fra urørte naturområder på land eller fra havvind. Kjernekraft vil dermed spare samfunnet for milliarder i nettinvesteringer i årene som kommer.

De milliardene vindkraftbedriftene nok er mer opptatt av, er de milliardene de vil tape, dersom kjernekraft kommer for fort. «Rystad-rapporten» har da også denne merkelige konklusjonen at vi skal «sette oss på gjerdet» i nærmere femten år, og vente på at andre land skal utvikle kjernekraften videre. 

kronikk

Takk, Anne Borg!

For forskningsmiljøene spesielt kan det være av interesse å sitere fra Industrikomiteens innstilling, da Stortinget vedtok bygging av Haldenreaktoren i mars 1956. Da skrev komiteen bl.a. at « — alle land som i framtiden ønsker å dra fordel av de nye mulighetene som her måtte bli et resultat av utviklingen også må være villig til å ta del i dette utviklingsarbeide – og bære sin del av omkostningene ved dette. Det er også klart at for at man skal få del i resultatene av det vitenskapelige arbeide som bli drevet i andre land og få nytte av de erfaringer som innvinnes, må vi ha en motytelse å stille til disposisjon for dette samarbeide.» 

Går vi ytterligere noen historiske skritt, ender vi 28. november 1951. Da åpnet kong Haakon forskningsreaktoren JEEP I på Kjeller. I talen sa han bl.a. dette, om risikoene: «Til dette vil jeg si at det kommer an på oss mennesker, og på oss mennesker alene, om atomenergien skal bli menneskehetens tjener og stille sine uhyre krefter i det godes tjeneste eller om den skal bli menneskenes behersker og føre til deres undergang. Den forskning som finner sted innen atomenergien vil og må gå sin gang, og ingen vil vel heve sin røst for å få den innstilt, likeså lite som noen vil drømme om å stoppe utviklingen innen flyindustrien med den begrunnelse at fly blir benyttet i krig.»

Til de som mener vi ikke har kompetanse nok her i landet for å være med på å utvikle moderne kjernekraft, noe en del sentrale politikere gjør, kan det minnes om at Halden-reaktoren ble bygd av industrigruppen KMT (AS Kværner Brug, AS Myrens Verksted og AS Thunes Mekaniske Verksted).

Den reaktoren kong Haakon åpnet i 1951 ble bygd av Høyang aluminium i Holmestrand. Kontroll- og sikkerhetssystemene ble levert av CMI (Chr Michelsens institutt for Videnskap og Åndsfrihet) i Bergen. 

Men, som Prøysen sa,- det var da det og itte nå!