Krav til undervisning på norsk skjerpes: Unntaket blir veldig viktig for NTNU
Torsdag skal NTNUs styre orienteres om forslaget til ny universitets- og høyskolelov. Her skjerpes plikten til å bruke norsk som fagspråk, men prorektor tror konsekvensene for NTNU blir minimale.
I det nye lovforslaget står det at hovedtyngden av undervisningen skal være på norsk, men at det kan gjøres unntak.Illustrasjonsfoto: Kristoffer Furberg
- I lovforslaget står det at hovedtyngden av undervisningen skal være på norsk. På bachelornivå er 79 prosent av undervisningen vår på norsk, og på masternivå er det 56 prosent. Så sånn sett så synes vi jo at vi oppfyller det ganske bra allerede i dag, forteller prorektor for utdanning ved NTNU Marit Reitan.
Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNUFoto: Rolf Ivar Svensli/NTNU
Forslaget til ny Universitets- og høyskolelov (UH-lov) skjerper blant annet plikten til å bruke norsk som fagspråk.
Det spesifiserer også at undervisningsspråket skal være norsk eller samisk, men at institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.
- Unntaket gjør at det ikke egentlig vil bli store konsekvenser for NTNU, forteller Reitan.
- Bestemmelsen om at undervisningsspråket skal være norsk var lovfestet fram til 2002, da det ble fjernet fordi det ble oppfattet å stå i veien for internasjonalisering, forteller prorektoren.
Reitan mener ikke at det er en ulempe at det kommer inn i loven igjen. Hun tror derimot det kan ha en normgivende effekt etter at norsk som fagspråk har tapt sin posisjon siden det ble tatt ut av loven.
- I noen tilfeller kan det kanskje sørge for at man øker bevisstheten for om undervisning skal foregå på norsk eller engelsk. Men det vil ikke ha noen store praktiske konsekvenser for NTNU slik situasjonen er i dag, poengterer hun.
NTNU har lenge vært et universitet med en sterk internasjonal profil der en stor andel (44 prosent) av masteremnene foregår på engelsk. Reitan mener ikke at de nye reglene legger noen hindringer for at det kan fortsette å være slik.
- Emnene er på engelsk først og fremst fordi de har engelskspråklige studenter. Dette regnes som faglige begrunnede unntak for den nye bestemmelsen. Det å ha internasjonale studenter er kjempeviktig for mangfoldet vårt som universitet, og dette unntaket er dermed veldig viktig, poengterer Reitan.
Jobbes med engelskspråklige undervisere
Reitan forklarer at de jobber med konsekvensene for engelskspråklige undervisere.
- Vi har satt ned et språkpolitisk utvalg som skal arbeide med ulike språkpolitiske problemstillinger. Vi har flere undervisere som ikke er gode nok i norsk, og som ønsker å undervise på engelsk. Samtidig kan det være områder der fagterminologien er på engelsk.
Samtidig poengterer prorektoren at hun er opptatt av at NTNU skal følge opp krav som ligger i ansettelsesbetingelsene.
- Her slås det fast at fast ansatte som ikke mestrer et skandinavisk språk ved ansettelse, har ansvar for å lære seg norsk på B2-nivå innen tre år samt kontinuerlig utvikle sin språklige kompetanse. Her må NTNU legge godt til rette for opplæring gjennom norskkursene, forklarer hun.
Samtidig er hun klar på at det er forskjell på å lære seg norsk på det nivået som kreves, og det å være en god underviser på norsk.
