NTNU ber Stortinget om hjelp til å redde ergoterapiutdanningen

Fakultet for medisin og helsevitenskap vedtok 19. september å nedlegge ergoterapiutdanningen på Gjøvik. 

Dekan Siri Forsmo sa den gang at dette gjorde vondt, og at det er en bekymring at nedleggelsen rammer primærhelsetjenesten. «Jeg tror at det ikke er til fakultetsstyret at dette behovet må meldes», sa Forsmo.

Nedleggelsene ved MH fikk ja i fakultetsstyret

Nå har Forsmo sammen med Tove Holst Skyer, leder i Norsk Ergoterapiforbund, skrevet til Stortingets utdannings- og forskningskomité og til forskningsminister Oddmund Hoel, og bedt om styrking av finansieringen. 

«Det er et svært vanskelig valg å måtte ta ned kapasiteten i helse- og omsorgsutdanninger. Det er beklagelig at de økonomiske rammebetingelsene gjør det nødvendig å legge ned ergoterapiutdanningen på Gjøvik, og flere andre utdanningstilbud og aktiviteter ved Fakultet for medisin og helsevitenskap», står det i brevet.

MH er hardt rammet

Siri Forsmo kommenterer til UA:

- Jeg forstår at det kan framstå som et paradoks at jeg som leder for et fakultet som vedtar å legge ned utdanningen, nå ber om at utdanningen skal reddes. Men svaret på dette er økonomi. Vi er ikke pålagt å ha ergoterapiutdanningen, men jeg ønsker likevel å si fra om at Norge vil trenge flere ergoterapeuter, sier hun. 

Hun påpeker at det var en vanskelig beslutning MH-styret måtte ta.

- Så jeg støtter Ergoterapiforbundet i deres kamp, sier hun. 

Forsmo og Skyer skriver i brevet at økonomiske innstramminger preger hele universitets- og høyskolesektoren. 

«Ved Norges største universitet NTNU, er Fakultet for medisin og helsevitenskap hardt rammet og må kutte kostnader med nær 100 millioner. Blant flere innsparingstiltak er også nedleggelse av bachelorprogram i ergoterapi ved campus Gjøvik. Samtidig vet vi at samfunnet har behov for langt flere ergoterapeuter og annet helsepersonell framover», skriver de to i brevet. 

Må kunne ivareta samfunnsansvaret

De skriver at Norge i 2040 vil mangle 1.100 ergoterapeuter med dagens utdanningskapasitet. De økonomiske rammebetingelsene gjør at det heller ikke er planlagt noen økning i opptaket til ergoterapiutdanningen i Trondheim. 

Derfor ber dekanen og forbundslederen om at Stortinget styrker finansieringen av universitets- og høgskolesektoren, slik at utdanningsinstitusjonene i større grad kan ivareta sitt samfunnsansvar om å utdanne nødvendig kompetanse for framtiden. 

«Det mangler hverken utredninger eller politiske mål om å styrke utdanning og forskning innen helse- og omsorgsfeltet. Det som må til er økonomi og politisk vilje til prioritering», skriver de.

Har fortsatt et håp

Siri Forsmo sier til UA at hun ikke tror brevet vil hjelpe.

- Det er viktig at vi signaliserer hvor viktig det er å satse på denne utdanningen. Men med så store utgifter som nå må dekkes inn på mange andre hold, så tror jeg ikke vi vil få ekstra midler til ergoterapi, sier Forsmo.

Fagsjef Kristin Jess-Bakken i Norsk Ergoterapiforbund sier til UA at det må være minst 75 flere ferdigutdannede ergoterapeuter årlig for å kunne møte det framskrevne behovet for ergoterapeuter.

- Dette antallet er forutsatt videre drift av Gjøvik. Hvis ikke Gjøvik bevares, må det øke med ytterligere 35, sier hun. 

- Har dere fortsatt et håp om at utdanningen i Gjøvik kan reddes?

- Vi jobber opp mot statsbudsjettet og sentrale politikere, og har fortsatt noe håp om en redningspakke. Nå er det statsbudsjett-tider, og vi legger derfor et ekstra trykk på dette. Vi er ikke kjent for å gi opp så lett, så vi har fortsatt et håp, sier Bakken. 

Hun tilføyer at forbundet innser at sjansen ikke er så stor for en omgjøring av vedtaket ved NTNU.