Nedleggelsene ved MH fikk ja i fakultetsstyret 

Torsdag møttes fakultetsstyret ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) for å diskutere forslagene til endringer i studieporteføljen. Endringene var foreslått for å oppnå varig nedskalering i undervisningsaktivitet og -personell, for fakultetet som står i en krevende økonomisk situasjon. 

Styret sa enstemmig ja til dekanens forslag om nedleggelser og endringer (se faktaboks).

Styrerepresentant for de faste vitenskapelig ansatte Sigrid Wangensteen sa at hun ikke kunne stemme for nedleggelse av ergoterapiutdanningen på Gjøvik, og fikk dette protokollført. Hun jobber selv på Institutt for helsevitenskap på Gjøvik.

- Vi har et ansvar for helheten

Styreleder Grethe Aasved sa i starten av møtet at hun hadde mottatt mange  smser og mailer. 

- De kommer fra folk som vil jeg skal fronte deres sak. Jeg vil minne om at som medlem av fakultetsstyret har alle et ansvar for helheten, selv om man er valgt inn fra forskjellige steder. Vi begynner nå å merke konsekvensene av omstillingsarbeidet, og at det er mange meninger, sa hun.

Prodekan for utdanning ved fakultetet, Toril Forbord, la fram dekanens forslag til endringer i studieporteføljen. Oppdraget var å sørge for en varig nedskalering av undervisningsaktivitet og -personell, forklarte hun.

- Alt vi gjør er samfunnsnyttig, så det er smertefullt å si at vi ikke kan gjennomføre alt. Vi har en stor masterportefølje. Noen emner har opptil 300 studenter, andre har under fem. Dette anser vi ikke som bærekraftig. Vi må ha nok studenter til at det svarer seg, sa Forbord.

Fakultetet blir økonomisk kompensert for avlagte studiepoeng, og hun påpekte at nedskjæringene derfor har økonomiske konsekvenser. 

- Til grunn for regnestykket ligger: Hva sparer vi i lønn, sammenlignet med hva vi taper på studiepoengproduksjon, forklarte Forbord.

Får konsekvenser for den enkelte

Hun understreket at ledelsen er klar over at nedleggelsene vil få store konsekvenser for vitenskapelig ansatte og for fagmiljøene. 

- Dette er likevel ikke til å komme unna, selv om det er smertelig. Vi vet at dette oppleves veldig personlig for mange. Og hva er egentlig rettferdig oppe i dette, spurte Forbord.

Før de foreslåtte endringene ble presentert for styret, hadde de vært behandlet av de tillitsvalgte ved fakultetet i Lokalt samarbeidsorgan (Losam). 

Forbord fortalte at det har kommet flere merknader herfra, blant dem fra tillitsvalgte og fagmiljøet i Gjøvik, som mener det har vært mangelfull medvirkning og mangelfull informasjon, og de var uenige i beslutningsgrunnlaget for de foreslåtte endringene.

- Nedleggelsene virker bestemt på forhånd

- Dette er smertefullt

Styrerepresentant Sigrid Wangensteen hadde flere kommentarer, og tok også opp mangelen på medvirking.

- Når det gjelder endringene, er jeg bekymret for at dette skal ramme kommunehelsetjenesten i stor grad. Dette er smertefullt. Det verste er nedleggelse av ergoterapi på Gjøvik. Dette betyr at det store Innlandet ikke har ergoterapiutdanning. Den svir skikkelig, sa Wangensteen.

Hun sa at studiet har mye større gjennomstrømning enn det som var presentert for styret. Her var det regnet med at studiet hadde 70 prosent gjennomstrømning, men Wangensteen fortalte at de jevnt over lå over 90 prosent. Dermed er tapet i studiepoengproduksjon større enn det som kommer fram. 

- Dermed er innsparingen ikke 2,5 millioner men nærmere én million. Jeg syns det er ille å å legge ned en utdanning og bare spare én million, sa hun.

- Vi må få økonomien i balanse

Dekan Siri Forsmo kommenterte at uansett hvordan fakultetet har regnet på det får de ikke studieprogrammet til å gå i pluss.

- Så vil jeg si at jeg er enig med deg i at dette gjør vondt, og at det er en bekymring at nedleggelsen rammer primærhelsetjenesten. Jeg tror at det ikke er til fakultetsstyret at dette behovet må meldes. Vi må få økonomien i balanse, sa Forsmo.

Dag Frode Kjernlie, som er ekstern representant fra Sykehuset Innlandet, sa at han syns vurderingene som er gjort er gode og vanskelige.

- Dette er nok nødvendig, men det mest kontroversielle er nedleggelsen av ergoterapi på Gjøvik, sa han. 

Han mente at innsparingspotensialet for ergoterapi virker lite.

 - Konsekvensene er veldig store, for forholdsvis små innsparinger. Det er 35 heltidsstudenter på Gjøvik. Er det riktig å legge ned dette studiet, spurte han.

Mer redelig å nedlegge

Ekstern representant Kathinka Meirik sa at hun ville stemme for forslaget om nedleggelse. 

- Det er mer redelig å nedlegge enn å ha nullopptak over flere år. Organisasjonen omstiller seg først når det er gjort en nedleggelse, det å seigpine er ikke greit. Dette er et tiltak fakultetet trenger og jeg støtter forslaget til innstilling, slo hun fast.

Styreleder Grethe Aasved var enig i at dette var en vanskelig sak, men ville også støtte forslaget fra dekanen. 

Savnet informasjon om kreftsykepleie

Representant for de faste vitenskapelig ansatte, Hanne Karlsaune, sa at det som kom overraskende på henne var nedleggelsen av studieretningen kreftsykepleie innen master i spesialsykepleie i Trondheim. 

Siri Forsmo sa at det er en misforståelse at man skal legge ned utdanningen i kreftsykepleie. Det desentrale tilbudet skal gjøre at studentene i større grad skal kunne studere der de bor.

- Vi har vurdert å samle alt i Trondheim, men nå har vi falt ned på at Ålesund har ansvaret for å organisere et fleksibelt og desentralt studietilbud. Vi opprettholder studietilbudet i Midt-Norge, med de samme praksisplassene som i dag, sa Forsmo. 

Berge Solberg lurte på om Losam hadde sagt ja til de foreslåtte endringene i studieporteføljen.

- Jeg ser av referatet fra Losams møte at det var mange kritiske kommentarer der. Hvem sa egentlig ja i Losam? Har vi forankring blant de tillitsvalgte?

- Losam har drøftet saken. Spenningen var rundt hvorvidt de mente saksgrunnlaget var godt nok for drøfting, og det var det. De får mulighet til å komme med sine innsigelser, og så er det dekan som får vurdere om de er så alvorlige at vi ikke kan ta saken videre, sa Siri Forsmo. 

Dekanen kan beslutte å samle en utdanning på ett studiested, eller legge ned en retning innen et program. Nedleggelse eller opprettelse av studieprogram med 60 studiepoeng eller mer er det derimot rektor som må vedta. Til dette vil dekanen utarbeide en innstilling etter innspillene fra fakultetsstyret.