Unio sterkt kritisk til NTNU-omstillingen: - Det er ikke slik man skal drive en institusjon i Norge

I et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) stiller Unio seg sterkt kritiske til flere sider av den pågående omstillingsprosesen ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH). 

Uro ved MH: La ut detaljert kuttliste for nedbemanning

Her mener de at NTNU ikke har ivaretatt de ansatte ved utdanningene som foreslås nedbemannet. 

Det var den 3. juni at en detaljert skisse for nedbemanning på MH ble publisert på NTNUs internside Innsida. Der lå det en oversikt over de 95,5 stillingene fakultetet skal kutte, hvor stillingene var fordelt på studieprogram.

- Oversikten har skapt mye uro. Folk blir selvsagt redde for å miste jobben, sa tillitsvalgt for Sykepleierforbundet, Geir-Tore Stensvik, til UA da. Han sitter også i det nyopprettede omstillingsutvalget på MH-fakultetet. 

- Svært kritikkverdig

Skissen for nedbemanning ble offentliggjort i styrepapirene for MH-fakultets styremøte 10. juni. Dette skulle vært behandlet i det lokale samarbeidsutvalget ved fakultetet (Losam) i forkant av møtet, men det ble ikke gjort på grunn av den pågående streiken. 

MH-styret diskuterte nedbemanningen: - Betydelig risiko for arbeidsmiljøet

Det betyr at tillitsvalgte ikke hadde hatt anledning til å medvirke til innholdet. 

I styrepapirene står det at det likevel ble besluttet å avholde styremøtet, men styresaken om omstillingsprosessen ble omgjort fra vedtaks- til orienteringssak. 

- Vi mener at saken burde ha blitt utsatt til neste styremøte, slik at ansattes medbestemmelse og medvirkning ble ivaretatt, skriver leder Ragnhild Lied i Unio i sitt brev til KD, datert 19. juni. 

Videre skriver hun: 

«Det er svært kritikkverdig at NTNU har kjørt omstillingsprosessen videre mens streiken pågikk, og dermed uten tillitsvalgtes medvirkning. De ansatte var ikke orientert om nedbemanningsplanene ved sine programmer før publisering på intranettet. Samtidig var mange ledere og tillitsvalgte i streik, og kunne derfor ikke ivareta hhv. underordnede og medlemmer. Dette har hatt negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, og bidratt til utbredt bekymring og uro blant de ansatte.»

«Medvirkningsmuligheter for de berørte har vært fraværende, uten representasjon fra Gjøvik i LOSAM. GESAM har kun hatt en kort orientering uten drøfting. HTA og NTNUs tilpasningsavtale følges ikke, mindre fagmiljøer skånes ikke, tre-campusavtalen brytes, og NTNU Gjøvik rammes uforholdsmessig hardt.»

Brevet kan leses i sin helhet her. 

- Ingen beslutninger er tatt

Fordi brevet er sendt til KD, ønsker ikke dekan Siri Forsmo å kommentere enkeltpunkter, og vil avvente en eventuell henvendelse fra KD i saken. 

- Jeg vil allikevel presisere at omstillingsprosessen ble satt i bero og stoppet opp under hele streiken. Det kunne derfor ikke tas noen beslutninger, heller ikke i fakultetsstyret 10. juni ettersom forslagene ikke var drøftet med de tillitsvalgte. 

Forsmo forteller også at omstillingsprosessen nå er forsinket på grunn av streiken, og at forslagene vil legges fram for drøfting i Losam etter sommeren.

- Nå ser vi konsekvenser av kuttene

Unio-lederen forteller til Universitetsavisa at det er en generell utfordring for universitets- og høyskolesektoren at det blir strammere økonomi. 

- Nå ser vi begynnende konsekvenser ved noen universiteter der de må kutte i tilbud. Det som er alvorlig i denne situasjonen er at departementet i tildelingsbrevet er tydelig på hva institusjonene skal prioritere, nemlig helse og utdanning. Vi ser at konsekvensene av kuttene ved NTNU, og spesielt i Gjøvik, er nettopp at det rammer viktige helseutdanninger, sier Lied. 

Hun mener disse nedskjæringene får veldig uheldige konsekvenser for utdanningene. 

- Vi trenger å utdanne disse helsearbeiderne og lærerne, slår hun fast.

Alle ved Institutt for lærarutdanning får tilbod om sluttpakke: - Fleire planlegg å søkje

I Gjøvik er det først og fremst ergoterapiutdanningen som rammes i MH-fakultetets foreslåtte nedbemanningsplan. 

- Den blir så kraftig rammet at det ikke er vanskelig for de ansatte å se hvem det er som mister jobben. Fakultetsledelsen forsvarer dette med at de kun har gitt signal om hvor det skal nedbemannes, men ikke sagt hvem det gjelder. Men alle som ser de kommende kuttene vet hvem det gjelder, det er bare å se på hvem som er ansatt ved den berørte utdanningen. 

- Ansatte allerede i gang med å se etter ny jobb

Tillitsvalgt i fagforeningen Ergoterapeutene, og universitetslektor på bachelor i ergoterapi i Gjøvik, Guri Einbu, forteller at hun opplever prosessen som håpløs.

- Man kan si mer enn at utdanningen er kraftig rammet, den er jo foreslått nedlagt. Så det er ikke vanskelig for de ansatte å se hvem som mister jobben, bekrefter Einbu.

Hun mener at det ikke er noen andre stillinger i Gjøvik som de ansatte kan gå inn i der deres ergoterapikompetanse passer med oppgavene. Dekan Siri Forsmo har tidligere uttalt at ansatte kan få tilbudt alternative stillinger på andre studiesteder. 

-  Det går an om man skal flytte fra Gløshaugen til Øya, men ikke for folk som er etablert i Gjøvik. Folk har da familie, hus, ektefeller og barn i skole. Så i realiteten blir vi sagt opp. Derfor er de ansatte allerede i gang med å orientere seg om andre jobber i distriktet, vi kan ikke gå og vente på en oppsigelse, sier Einbu. 

LES OGSÅ: Når Elin slutter kan helseutdanningen på Gjøvik kollapse

LES OGSÅ: Ledelsen hevder at utdanningen går med tap: Bestrides av programansvarlig i Gjøvik

- Dette går utover helsa

Einbu forteller at bachelorutdanningen i ergoterapi i starten av mai fikk utarbeidet en egen risikovurdering for omstillingsprosessen ved studiet. 

- Det er begredelig å lese den. 17 områder er vurdert, hvor alle er satt til ikke akseptabel risiko. Det handler om dobbeltkommunikasjon, manglende medvirkning og at vi ikke får informasjon – dette oppleves som en skinnprosess med lite reell medvirkning, sier hun. 

Einbu er også bekymret for utdanningskvaliteten på de to årene som eventuelt gjenstår på utdanningen dersom flere slutter, og bekrefter at arbeidsmiljøet er rammet. 

- Det er klart vi merker det. Dette går utover helsa, og det har skapt mye bekymring og uro. Det går også utover arbeidsgleden vår, og omdømmet til NTNU er dalende, sier hun.

Hun peker spesielt på at universitetet ofte trekker fram at de fokuserer på medvirkning og god ledelse, og at de ansatte skal oppleve arbeidsmiljøet som trygt og inkluderende. 

- Vi har ikke opplevd noe av dette. Jeg forstår ikke hva de legger i begrepet medvirkning i denne prosessen. 

- Det er ikke slik man driver en institusjon

Unio-leder Lied slår fast at det ikke er slik en driver god personalpolitikk. 

- Ledelsen har forklart våre tillitsvalgte at de under streiken ikke har gjort noe i prosessen hvor de tillitsvalgte trengte å være med; at de ikke har tatt neste skritt, og venter til de tillitsvalgte får deltatt i prosessen. Men det stemmer ikke. De har gått videre i prosessen uten å involvere de tillitsvalgte, sier hun.

Hun mener dette er dårlig partssamarbeid, og at konsekvensen blir dårlig personalpolitikk. 

- Derfor var det viktig å sende dette brevet. Uansett hva ledelsen svarer, så skal man ikke gjøre det på denne måten. Det fører til store bekymringer for de ansatte, og dårlig arbeidsmiljø. Det er ikke slik man skal drive en institusjon i Norge, sier Lied. 

Hun peker på at det er tøft nok det som skal skje framover i omstillingen ved NTNU.

- Vi vet hvor viktig godt partssamarbeid er. Nå har de ansatte fått dårligere behandling nettopp på bakgrunn av at våre tillitsvalgte var i streik.