Erna Solberg: - Vi kommer til å satse mer på forskning

- Hvordan tenker du å sikre nok kompetanse i helsevesenet i framtida – når beregninger viser at det vil mangle 47 000 sykepleiere om noen år? Slik lød et av spørsmålene tidligere statsminister og nåværende statsministerkandidat Erna Solberg fikk da hun gjesteforeleste for statsvitenskapsstudenter på Dragvoll onsdag formiddag. 

Etter å ha svart ut, la Solberg til på sitt lakoniske vis, at de ville hjulpet på om noen av studentene i salen heller tok sykepleie.

- Det er en i sannhet internasjonal utdanning, sykepleiere får jobb hvor som helst på kloden. Jeg er litt mer usikker på hva angår statsviterne, sa hun.

Neste spørsmål gjaldt utfordringene kunstig intelligens byr på. Her kommenterte Solberg at jobber som ligger laglig til for hugg er administrative funksjoner på lavere nivåer – jobber som bekles for en vesentlig del av statsvitere. Yrker der man håndterer kropper er vanskeligere å sette ut til algoritmer.

- Som for eksempel klipping av hår. Jeg vil ikke la en robot ta hånd om min frisyre, kommenterte hun. – Så da vet vi at man kan bli frisør om alt skjærer seg, repliserte den ansvarlige for linjeforeningen Leviathan straks etterpå.

Solbergs gjesteforelesning handlet om hvilke omstillingsbehov Norge står overfor i årene som kommer, og hvilke grep Høyre anser nødvendig for å komme seg gjennom dem (se faktaboks). Universitetsavisa plukket opp tråden med statsministerkandidaten straks etter.

 - Blir noe mer styring

- Får vi sterkere styring av UH-sektoren med deg som statsminister?

- Det blir noe mer styring på nye studieplasser, fordi vi trenger å fylle noen behov for framtida. Det blir færre studenter, og nye studieplasser kan ikke bare komme på toppen av de eksisterende. Da blir det nødvendig med prioritering fra universitetene selv.

- I hvilken grad skal rektorer rundt omkring oppfatte det som en form for mistillit til deres evne til å prioritere rett?

- Det blir et valg om de vil ha de nye studieplassene eller ikke. Strategiene må velges på de enkelte stedene. Det handler ikke om overprøving, men når det er nye behov, så må økning i studieplasser på noen områder bety at man da tar inn på andre steder. Og da blir det opp til hver institusjon om de vil være med på dette eller ikke. Men det vil nok være en myk form for styring.

Beredskap for smale fag

- Et av kulepunktene dine var «ha beredskap for smale fagområder, men redusere overlapp mellom institusjonene.» Vi din eventuelle framtidige forsknings- og høyere utdanningsminister blir tillagt oppgaven med å bestemme hvilke inkstitusjoner som tar ansvaret for hvilke fag?

- Jeg tror vi kommer til å peke på Universitets- og høgskolerådet om at de må snakke sammen, og bli enige om hvem som tar hvilke fag. Jeg syns det er viktig at sektoren samarbeider om disse. Jeg syns det er fint med konkurranse, men hvis det er fordi vi av samfunnsmessige hensyn skal opprettholde forskningsmiljøer, så kan vi ikke opprettholde det mange steder. Da blir de for små og for svake.

Bekymret UiO-rektor svinger pisken over regjeringen

- Du sa nettopp at mener den nåværende regjeringen satser for lite på forskning. Blir blir det en styrket satsing med deg som statsminister?

- Ja, det blir det. Vi har lagt inn mer penger til forskning i vårt alternative statsbudsjett. I alle år siden 2014 var vi oppe i én prosent av BNP på offentlig finansiert forskning. Det var en målsetting vi hadde i 15 år før min regjering tiltrådde. Vi nådde målet og holdt oss der. Nå har vi falt under det i alle årene med denne regjeringen. Vi mener det fortsatt må være et måltall. I Norge er staten rik. Vi har ikke så mange bedrifter som holder seg med egen forskning. Derfor må vi styrke samarbeidet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene, og her trengs også noen offentlige midler.

Om å si én ting i valgkamp og noe annet når man får makt

- Sintefdirektør Alexandra Bech Gjørv kritiserer regjeringen for å skalere ned incentivordninger mot næringslivet. Tenker du å gjøre noe med det?

- Vi har vært opptatt av at det skal være incentivordninger på området. Målet vårt er jo at næringslivet skal forske mer, og vi skal ha et mer forskningsbasert næringsliv. Vi vil at det skal satses tre prosent på forskning, to i næringslivet og én prosent i offentlig finansiert forskning. Skal vi nå det målet, må vi i en overgangsperiode ta i bruk stimulansmidler fra staten til at næringslivet blir mer forskningsintensivt. Vi trenger nye næringsveier som baserer seg mer på kunnskap og forskning, hvis vi skal klare omstillingen fremover.

 - Ola Borten Moe halverte bevilgningen til ny campus ved NTNU, fra din regjerings tolv milliarder, til seks. Hva tenker du om det i dag?

- Jeg tenker at det er den samme Borten Moe som kritiserte oss i Stortinget da vi tok bevilgningen ned litt i første omgang. Jeg syns det er litt rart med politikere som sier én ting i valgkamp og gjør noe helt annet når man får makt. Jeg håper at NTNU får en god campus, og så får man jobbe med en litt mer gradvis utbygging enn det det var lagt opp til tidligere.