I Brussel klapper Mario Draghi i hendene og ber europeerne
våkne, ellers risikerer
Europa å bli et museum for fordums storhet. I USA våknet amerikanerne nylig til en nygammel
president som truer med å kaste verden inn i en global handelskrig. I Norge
mener regjeringen at å kutte i bevilgningene til universitetene er det man skal
gjøre akkurat nå. Svein Stølen, på oppløpssida av sitt rektorat, er ikke imponert.
Universitetsavisa møtte den om ikke lenge avtroppende rektoren for Universitetet i Oslo
dagen etter Forskerseminaret, hvor fagstatsråd Oddmund Hoel gjorde rede for hvorfor regjeringens forsknings- og
høyere utdanningspolitikk er
den landet trenger.
- For å
ta det med en gang, Stølen:
Hoel minnet tilhørerne
på at Norge er det tredje beste landet hva angår offentlig finansiering av forskning – hvordan kan du være misfornøyd med det?
- Men ser man på
statistikkene, så er jo Sør-Korea, Japan, USA - høyt over Europa i investeringer i
forhold til brutto nasjonalprodukt. Kina passerer nå EU. Så han må gjerne komme
med alle unnskyldningene. Men jeg vil ha visjonene. Ambisjonene. Hvordan får vi de fremragende forskningsmiljøene? Hvordan får vi kunnskapsmessige
fortrinn og disruptiv innovasjon? Og
må man se på hele forskningssystemet. Da må staten være med og sørge for at vi også får et næringsliv i framtida som også selv i
større grad investerer i forskning. Husk at vi har stort statlig eierskap i
Norge
- Svenskene har Wallenbergstiftelsene
...
- Men Norge har Oljefondet. Det er større enn Wallenberg. Da kan man spørre: hvorfor går ikke oljefondet inn? Regjeringen kunne gått inn her og sagt at nå skal vi
faktisk investere så det monner, kontrer rektoren.
Wake up call
Draghi kom nylig med noe Stølen med flere refererer til som en «wake up call» for
Europa. Evnen til innovasjon, produktivitet i allmennhet, er faretruende lav.
Man henger etter de globale driverne USA og Kina. Med Trump som president
forbereder verden seg på høynede
tolltariffer og styrket favorisering av hjemlig industriutvikling. Dette er en
framtid også EU innretter seg på.
At den norske regjeringen velger akkurat denne tida til å strupe bevilgningene
til landets sterkeste universiteter, er noe UiO-rektoren vender tilbake til
gang på gang under intervjuet.
- At man da kutter i budsjettene til
de sterkeste universitetene, tenker jeg er lite hensiktsmessig. Jeg tror ikke
det er smart for norsk utvikling. Dette handler ikke først og fremst om
budsjettene til universitetene. Det handler om konkurransekraften til Norge,
hva vi skal leve av i framtida, hvordan næringen skal se ut. Hvordan investerer vi i sterke fagmiljøer som gir de konkurransefordelene
vi trenger? For det er jo helt klart at disse rapportene, de tre med også
Letta, viser at Europa henger etter. Rapportene understreker hvor avgjørende
det er at Europa utvikler sterke verdensledende universiteter. Kvalitet er et
hovedbudskap.
Hjerneforskerne May-Britt Moser
og Edvard Moser har benyttet 10-årsjubileet
for Nobelprisen til å advare
mot hva de opplever som en stagnasjon i bevilgningene til norsk forskning.
Sintefdirektør Alexandra Bech Gjørv følger opp med å kritisere myndighetene for å kutte i ordningen
som stimulerer til økt næringslivsinnsats i forskning.
Stølens
bekymringer er farget av at hans eget universitet er det mest underfinansierte
av de norske de siste fem årene,
ifølge en beregning foretatt av Khrono.
UiO ligger 7,8 prosent, om lag 450 millioner kroner, under 2019-nivå.
Oppsigelser? - Ikke i min tid
Det er nå
måneder igjen innen Stølen rydder ut på rektorkontoret.
Blir det oppsigelser i hans tid?
- Nei, i min tid tror jeg ikke det gjør det. Hvorvidt det blir det seinere, tør jeg ikke si. Men situasjonen er
svært krevende, medgir han. Stølen
er likevel opptatt av å avdramatisere situasjonen for universitetet han leder.
Noen avdelinger og institutter sliter, men han står inne for at universitetsledelsens økonomistyring de senere år har vært god.
Nå vil han se framover.
- Mer penger må hentes utenfra. Vi kommer til å få en større andel av
eksternfinansieringsmidler framover. Sannsynligvis gir det større midlertidighet. Men skal vi hevde oss
i internasjonal konkurranse, så må vi bare hente disse midlene på andre
arenaer. Også i det private. Så det blir en tøffere situasjon. Men det jobbes godt, forsikrer han.
Så er Stølen opptatt av hvordan offentlig
finansiering kanaliseres inn i sektoren. Han viser gjentatte ganger til den
svenske professoren Mats Benner, som har refset norsk forskningspolitikk gjentatte ganger. Å smøre tynt
utover på universiteter og høyere
utdanningsklynger rundt om i landet, mener UiO-rektoren er en dårlig ide. Å «lage små politisk prioriterte sentra rundt
omkring» kan være en fristende prioritering for en
politiker, men er ikke god forskningspolitikk.
Mer konkurranse
Stølen ønsker at en høyere
andel av midlene er konkurranseutsatt, slik at de sterkeste forskningsmiljøene får anledning til å konkurrere seg til en større andel. Og advarer samtidig om
at tematiseringen i Forskningsrådet ikke må innebære mange små programmer med
sterk politisk styring via forskningsrådets portefølgestyrer.
- Det er det også Heitor
er tydelig på. Dagens rammeprogram i EU er alt for komplekst og styrt.
Forenkling er påkrevd. Han viser til
Sverige, hvor trenden er at det satses på færre institusjoner, motsatt hva som skjer
her til lands, hvor det etter Stølens
oppfatning skjer en omprioritering feil vei.
- Når det reelle budsjettet til
Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen er tatt ned, har det
samtidig økt andre steder. Så
her har man overført midler.
Jeg tror at man må tørre å satse på noen institusjoner, og sørge for at de er sterke nok til at
de lykkes internasjonalt.
Må tåle mer forskjell
Men klager UiO-rektoren for sin syke mor her?
- Dette handler ikke om budsjettene til universitetene,
men handler om konkurransekraften til Norge, hva vi skal leve av i framtida.
Jeg tror jo framtida krever konkurranse og fremragende forskning. Og da må man
tåle at det er noen
universiteter som kommer til å utvikle seg sterkt innen forskning, mens andre
utvikler sin kvalitet langs andre dimensjoner. Ikke bare tåle det, vi trenger det. Ikke for
universitets skyld, men for samfunnets skyld, svarer Stølen.
- En helhetlig høyere utdanningssektor, med ulike
forventninger til ulike institusjoner og en totalitet som dekker samfunnets
behov nasjonalt og regionalt. Mer mangfold. Jeg tror vi må ha et større
mangfold også i studietilbudenes lengde og karakter fremover. Her kommer det en
debatt i Norge også og da må man ikke lære av Danmark og tenke at alt må gjøres
likt på tvers av en heterogen sektor. Den skal og må være heterogen.
Her er det viktig at norsk forskningspolitikk harmoneres
med øvrige europeiske
nasjoner.
- Det er nødvendig
med at Europa jobber tett sammen for å lykkes. Jeg mener det er viktig i forskningspolitikken, men det handler
like mye om politikken rundt forskningen. Hvordan er lovregulering av
forskning, startups, næringsliv, og hvordan er markedstilgang? Hvis du skal ha
en startup som starter i Europa, hvor mange steder må den gå inn og forholde seg til ulike land
og ulike regulativer? Hvordan ser det ut i USA? Vi trenger ett Europeisk
marked. Det er det Enrico Letta skriver så tydelig i sin rapport. Så det må være et system rundt forskningen som lettere
at forskningen tas i bruk i Europa. Mye av det som kommer ut av europeisk
forskning, blir til næringsliv
i USA, minner han om.
- Regjeringen prioriterer ikke kvalitet
Hvordan står
det til med prioriteringene på feltet? Her er Stølen bekymret.
- Regjeringen
prioriterer ikke kvalitet og kutter i den frie forskningen. Forskningsrådet prioriterer langs tematiske linjer.
Institusjonene er trolig ikke gode
nok på å prioritere kvalitet. Vi prøver ved UiO, men vi kan være tydeligere og
tøffere. Jeg tror vi må
tilbake til den tanken i Norge, hvor man har en helhetlig universitets- og høyskolesektor med samarbeid,
arbeidsdeling – og ikke minst konkurranse, sier UiO-rektor Svein Stølen.
