Vurdering av forskningsterminsøknader ved SU-fakultetet og Institutt for lærerutdanning

Professor Rodrigo de Miguel ved Institutt for lærerutdanning (ILU) kommenterer fjorårets tildeling av forskningsterminer i Universitetsavisa fredag 12. april. Vi ønsker ikke her å diskutere de Miguels søknad spesifikt, men innlegget hans reiser noen generelle tema som vi gjerne vil kommentere.

En kritikk fra de Miguel er at de som vurderer søknader ikke har tilstrekkelig spesialisert vitenskapelig kompetanse til å vurdere det faglige innholdet hos de enkelte søkere. Her misforstår de Miguel målet med vurderingen. De individuelle vurderingene som gjøres av den enkelte søkeren er primært for å sikre at alle som anbefales fra instituttet oppfyller kriteriene for tildeling, ikke en streng rangering ut ifra deres faglige meritter. Forskningstermin er ikke en individuell rettighet, men ett av flere virkemidler som skal bidra til å styrke forskningsaktiviteten ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) og ved det enkelte institutt.

Ytring

Når administrative ledere tror de er fagfeller, lider vår akademiske frihet

Det er derfor riktig som de Miguel kritiserer, at strategiske vurderinger står sentralt i instituttets prioritering mellom søkere. Søknadene vurderes ved det enkelte institutt ut fra den positive effekt som forskningsterminen kan forventes å ha, og her kan instituttene ved SU-fakultetet ha ulike mål som legger grunnlag for vurderingene. Ved Institutt for lærerutdanning er det en forventning at alle forskningsstrategiske tildelinger skal støtte opp om målet å bidra til ny kunnskap med relevans for skole, læring og utdanning.

Denne måten å vurdere søknader på gir en tilstrekkelig balanse mellom å sikre at de som tildeles forskningstermin er aktive forskere, og samtidig bidra til å styrke instituttets aktivitet. Hvis man skulle legge behandlingen av søknader på nivå med kravene som ligger i begrepet fagfellevurdering, vil alle interne søknads- og vurderingsprosesser bli langt mer omfattende og arbeidskrevende – ikke minst for de vitenskapelig ansatte fagfellene som må gjøre vurderingene. Det vil være unødig ressurskrevende å underlegge alle forskningsterminsøknader en fagfellevurdering på det nivået som forventes av en ansettelses- eller opprykkskomite.

En annen kritikk fra de Miguel er at formuleringen i retningslinjene om at søkere kan be om en ny vurdering, skaper en forventning som ikke innfris. Vi er enige i at dette er uheldig. Helt siden rektors retningslinjer for forskningstermin første gang ble vedtatt, har SU-fakultetet gitt uttrykk for at retningslinjene ikke bør inneholde formuleringen om at søkere kan be fakultetet om ny vurdering ved avslag.

Dette punktet får forskningsterminordningen til å fremstå som en individuell tildeling, og det er som nevnt over, ikke riktig. I de tilfellene forskningsterminen ikke er anbefalt av instituttet, er resultatet av en anmodning om ny vurdering fra fakultetet alltid det samme som de Miguel opplevde. SU-fakultetet innvilger ikke forskningsterminer som ikke er anbefalt av instituttet, og det kjenner vi ikke til at andre fakultet gjør heller. Dette punktet burde altså vært tatt ut av retningslinjene. 

Ved SU er det et ønske om å opprettholde forskningsterminer med utenlandsopphold som et sentralt virkemiddel for å styrke forskningen. Ingen andre fakultet har de siste årene tildelt så mange forskningsterminer som SU, verken i absolutte tall eller per faglig ansatt. Selv om antallet tildelinger har økt kraftig siden 2017/18, er det økende konkurranse om tildelingene. Antall søkere har økt, mens antall tildelinger har vært stabilt høye etter 2020.

For å ta ILU som eksempel, ble det innvilget like mange søknader i 2022 som i 2023. I det første året var det én søker som fikk avslag, mens det i fjor var 9 avslag. Søknad om støtte til utenlandsopphold har også vokst kraftig. I fjor var omsøkt beløp ca. 13,5 millioner, mens tilgengelig ramme var på 6 millioner. Denne rammen er i år på 5 millioner. Både økende antall søknader og planer for langvarige utenlandsopphold gjør at instituttene i større grad enn tidligere må prioritere mellom søkere. 

Vi anbefaler at søkere i tillegg til sine egne faglige mål og ambisjoner, viser hvordan deres forskningstermin vil bidra til å realisere instituttets faglige målsetninger, og hvordan den vil kunne ha positive ringvirkninger også for forskningsgruppa og fagmiljøets aktivitet.