Oppsigelse etter stollekmetoden

Nullsumspill om knappe ressurser der konsekvensen av å tape er oppsigelsesprosesser, er et dårlig utgangspunkt for godt samarbeid om å utvikle tverrfaglige programmer ved NTNU. I lys av hvordan oppsigelsesprosessene ved ILU gjennomføres, legger rektor nå tilsynelatende opp til å gjøre konflikt mellom fagmiljøer til en permanent tilstand ved NTNU. 

Av ulike grunner mente SU-fakultetet at de var i økonomiske problemer som de alene måtte løse. Hovedproblemet ble definert som overforbruk ved det store Institutt for lærerutdanning som tilbyr en rekke programmer, der Grunnskolelærerutdanningene utgjør et tyngdepunkt. På grunn av sin størrelse, er ILU organisert med et fjerdenivå, med seksjoner løselig basert på fag. Fjerdenivået leverer undervisning på sine fagområder til programmene, og godtgjøres med timer fra instituttet. 

Slo fast at oppsigelsene kan rettes mot få, det skaper uro

Som et tidlig ledd i nedbemanningsprosessen ved ILU ble det gjennomført en kapasitetsberegning på seksjonene. Undervisningsdelen av de ansattes stilling ble fordelt på undervisningsbehov og satt opp som en prosentsats. På grunnlag av kapasitetsberegningene ble de fire seksjonene med høyest overkapasitet skilt ut som kretsen hvor alle oppsigelsene skal gjennomføres. Det var, av arbeidsmiljømessige hensyn, et ønske at så få fagmiljøer som mulig skulle omfattes av nedbemanningsprosessen. Ut fra hvordan det har vært å arbeide på en av de fire nedbemanningstruede seksjonene, var vurderingen at prosessen kom til å ramme arbeidsmiljøet hardt, åpenbart riktig. 

Bruken av kapasitetsberegning som grunnlag for definisjon av krets innebærer at måten arbeidsoppgavene i nedbemanningsprosessøyeblikket ble beregnet på, blir avgjørende for hvilke seksjoner ved ILU som regnes inn/ut av kretsen. Alle fagseksjonene leverer i hovedsak inn til de samme programmene, men i noen er det «overtallighet», i andre er det ikke overtallighet. Spørsmålet blir da: hvordan fordeles arbeidsoppgavene (altså timene som ligger til grunn for kapasitetsberegningen) mellom seksjonene? Det er denne fordelingen som avgjør hvem som har overtallighet og derved ender opp i kretsen, og hvem som ikke har overtallighet, og derfor slipper det hele. 

Fordelingen handler dels om studentenes valg av fagretning innenfor programmer med svært vide kvoter, og dels av hvor godt ulike fagmiljøer lykkes i å fremme sine interesser om undervisningstilbud i de fora hvor oppgavefordelingen foregår. Ved ILU fremstår ledelsens vilje til strategisk å styre denne fordelingen som beskjeden. Tradisjonelt har fordelingsprosessen vært relativt gemyttlig. Hovedsaken er at fordelingen mellom fagseksjonene varierer en hel del fra år til år, med den konsekvens at den reelle kapasiteten på den enkelte seksjon også varierer over tid. I denne variable modellen gjennomføres så på et gitt øyeblikk en kapasitetsberegning. Det er som en stollek der, når musikken stopper, fire seksjoner plutselig ikke finner sin stol. De som ikke finner sin stol, er kretsen hvor oppsigelsene skal gjennomføres. 

Nullsumspill om knappe ressurser i en situasjon der arbeidsoppgaver varierer, men der oppsigelsesprosesser er en konsekvens av miste arbeidsoppgaver, vil trolig medføre et økt konfliktnivå om fordeling av arbeidsoppgaver på instituttet. Hvordan tenker rektor at samarbeidsklimaet om felles studieprogram kommer til å bli i fremtiden, når fagmiljøene trekker den åpenbare slutningen om konsekvensen av å tape i kampen om timefordelingen: oppsigelsesprosess? Med 15 oppsigelser i spill, skjønner alle at man nærmest for enhver pris ikke bør tape denne kampen. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men det synes rimelig å anta at gemyttligheten og samarbeidsklimaet kommer til å bli erstattet av hard kamp om knappe ressurser og påfølgende potensiellt fiendskap mellom kolleger. Å være leder på ILU, kan fort bli en uriaspost. 

Ordningen at ulike fagmiljøer leverer undervisning til tverrfaglige studieprogrammer finnes på ulike deler av NTNU. Mange vil nok merke seg hva konsekvensen av en kapasitetsberegning lik den som er gjennomført ved ILU kan være. Det synes klokt av nivå 1 å nøye vekte hensynet til arbeidsmiljø i øyeblikket, opp mot hensynet til det langsiktige samarbeidsklimaet ved ILU. Det er tenkelig at oppsigelser ved ILU kan begrunnes saklig. Det kan man ikke med den beste vilje si at kretsinndelingen har vært. Den er et resultat av tilfeldigheter og mer eller mindre bevisste instituttpolitiske valg.