ILU skiller seg positivt ut med mange søkere: - Ikke så attraktivt å lede

Den 28. januar gikk søknadsfristen ut for instituttlederstillingene ved SU-fakultetet. Universitetsavisa har fått innsyn i søkerlistene.

Der er det ganske ulikt. Institutt for psykologi har ingen søkere. Ved to andre er det bare én søker, hvorav en er sittende. Samtidig har Institutt for lærerutdanning, som har vært gjennom en veldig vanskelig periode, med varslede, så avlyste oppsigelser, hele seks søkere, hvorav flere er interne.

- Det er veldig positivt at mange tenker de har noe å bidra med og at flere kan komme med ulike idéer om hvordan man skal gjøre ting. Det er del av å ta ansvar for fellesskapet, sier Patric Wallin er styreleder i fagforeningen Forskerforbundet ved NTNU.

Vil tvangsflytte ansatte for å unngå oppsigelser

- Bra om ansatte er fornøyd

Han synes det er skuffende, om ikke overraskende at flere instituttlederstillinger har få søkere.

- Det har vært lavt flere perioder og vi har snakket en del om at det vil bli enda mer utfordrende i år. Det tyder på at det dessverre ikke er så attraktivt å bli instituttleder, sier Wallin.

Han sier han er veldig glad for alle som har søkt og sier det er naturlig at det vil variere litt.

- Det er bra om ansatte sitter og er fornøyd med sin leder som har tenkt å søke seg til en ny periode, samtidig så skulle jeg ønske at flere ønsket seg til en slik stilling, sier han.

Må ikke bli leder som karriere

Han forteller at han kom til å tenke på noe Jens Stoltenberg sa da han forklarte hvorfor han valgte å gå inn i regjering nå.

- Han sa at han oppfattet det som en plikt å bidra med det han kunne. Sånn kunne ansatte også godt tenkt når det gjelder lederverv. Ansatte har et ansvar og en plikt til å bidra med å utvikle NTNU i en felles retning. Det er vi sammen som skaper NTNU, sier Wallin.

Han påpeker at det finnes mange måter å gjøre det på, men at instituttleder er en av de viktige.

- Det kan være at vi må endre litt hvordan ansatte folk tenker rundt disse stillingene. Det handler ikke om å bli i del av ledelsen og så klatre opp rangstigen fra instituttleder til dekan og så videre. Det trenger ikke være et karrierevalg. Man kan ta ansvar i en periode og så gå tilbake til å forske og undervise etterpå, sier han.

Begrenset mulighet for strategisk ledelse

Han opplever tendensene om lite interesse for denne typen lederstillinger er noe som er utbredt både på NTNU og universitets- og høyskolesektoren generelt.

Han tror rene håndfaste faktorer som lønn og vilkår ikke er det som er avgjørende.

- Jeg tror heller at en del føler det er begrensede muligheter for strategisk ledelse. At det er en følelse av at du må fungere i et satt system hvor spillereglene settes over deg. Så er det tilbake til hvordan man tenker på ledelse generelt, at du enten må være veldig opptatt av det, eller at det er noe du velger bort, slår han fast.

Eikrem søker ved to institutter

Øyvind Eikrem har søkt på to av de fem stillingene ved SU-fakultetet. Ved det nye Institutt for geografi og sosialantropologi og ved Institutt for sosialt arbeid.

På Institutt for sosialt arbeid er han eneste søker.

Den tidligere førsteamanuensisen ved Institutt for sosialt arbeid ble forsøkt avskjediget av NTNU. Istedenfor endte saken med en løsning der Eikrem nå jobber som postdoktor fram til 2026, når hans ansettelsesforhold vil opphøre.

Han får ikke sparken. Ledelsen ved NTNU og Øyvind Eikrem har inngått forlik

Det er ikke første gangen Øyvind Eikrem ønsker å bli instituttleder ved Institutt for sosialt arbeid (ISA). I 2021 var han også eneste søker til stillingen. Da endte den opp med å bli utlyst på nytt.

UA har vært i kontakt med Eikrem for å høre hvorfor han søker og om han tror han kommer til å bli vurdert som en reell kandidat til stillingene han har søkt ønsker han kun å bli sitert på følgende:

«Enhver kan søke en offentlig utlyst stilling. Hvilket grunnlag som ansettelser skal finne sted på, er regulert i lov og forskrift.

Det framstår for øvrig som Universitetsavisa har store problemer med å forstå hva som er nyheter – og hva som ikke er det. Men akkurat det overrasker ikke når en kjenner bakteppet.»