Menn ved filosofistudiet om kvinnenettverk: «Mobbenettverk» og «bøller»

UA har tidligere skrevet om at mange av de kvinnelige studentene ved filosofistudiet sier at de har blitt utsatt for hersketeknikker som latterliggjøring og usynliggjøring. Filosofimiljøet på NTNU er mannsdominert, og kjønnskonfliker har preget filosofistudiet i en årrekke. På bakgrunn av nettopp dette ble Kvinnenettverket i filosofi dannet høsten 2020.

Kvinnenettverket ved filosofi sendte nylig ut en spørreundersøkelse til studentene for å få en oversikt over hvor viktig nettverket er for de kvinnelige filosofistudentene. De ønsket også å kartlegge om nettverkets aktiviteter oppleves å lette på studiemiljøet for kvinnene.

Undersøkelsen inneholdt spørsmål som: «Kjenner du til Kvinnenettverket i filosofi ved NTNU», «Har du tatt kontakt med Kvinnenettverket fordi du har kjent et behov for hjelp eller støtte fra nettverket?», og «Hva tenker du om rollen Kvinnenettverket spiller ved instituttet?»

«Mobbenettverket»

15 studenter ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap (kun filosofistudenter ved instituttet) har svart på undesøkelsen. Ni oppgir at de er kvinner og fem oppgir at de er menn.

Leder av Kvinnenettverket, Oda Storbråten Davanger, påpeker at utvalget i undersøkelsen er lite. Likevel illustrerer den enkelte studenters forhold til nettverket.

Flertallet av mennene i undersøkelsen er negative til Kvinnenettverket, og gir det karakteristikker som: «mobbenettverk» «bøller» «diskriminerende mot menn».

- Svarene illustrerer at mennene i undersøkelsen ikke vet hva Kvinnenettverket egentlig driver med, så her ser vi et behov for en opplysningskampanje og flere arrangementer for både kvinner og menn, slik vi har hatt tidligere, sier Davanger.

Kvinnenettverket skal være et organ som kan tilby støtte til kvinnelige filosofistudenter som opplever å ikke bli tatt godt imot i studiemiljøet. Spesielt med tanke på at filosofi er et mannstungt felt.

- Vi er ikke en klubb som diskuterer menn og enkeltindivider, slik noen ser ut til å tro. Det er heller ikke uvanlig at fagfelt med overrepresentasjon av ett kjønn har ordninger for å tilby det underrepresenterte kjønn samlingspunkter og støtte, sier Davanger.

Sprikende svar

Sju av ni kvinner som har svart på undersøkelsen svarer ja på spørsmålet «Vil du si Kvinnenettverket er viktig for deg eller for de kvinnelige filosofistudentene?». To av fem menn i undersøkelsen har svart ja på spørsmålet.

Fem av ni kvinnelige studenter i undersøkelsen oppgir at de har tatt kontakt med Kvinnenettverket fordi de kjente et behov for hjelp eller støtte fra nettverket.

Ifølge Davanger er dette i tråd med nettverkets formål, slik det står beskrevet på nettsidene: «Vi i Kvinnenettverket ønskjer å støtte opp om kvinner som på ein eller annan måte er knytta til fagmiljøet i filosofi ved NTNU, mellom anna gjennom å tilby støtteordningar til kvinnelege studentar og unge forskarar»·

Svarene i undersøkelsen er svært sprikende. Tre av kvinnene i undersøkelsen svarer at Kvinnenettverket har vært helt avgjørende for om de selv, eller kvinnelige medstudenter har orket å fortsette på studiet.

Andre igjen, er ikke fullt så positive til nettverket. Enkelte mener at nettverket skaper mer splittelse mellom kvinner og menn enn det gjør godt. En av mennene i undersøkelsen mener at Kvinnenettverket bør legges ned umiddelbart, og at pengene heller bør gå til tiltak som støtter studiet, og som ikke angriper enkeltindivider.

Anerkjenne kjønnsperspektivet

En stor del av forklaringen på kjønnskonflikten kan ha sammenheng med pensumlitteraturen på filosofistudiet, ifølge lederen av Kvinnenettverket.

- Det er utført en rekke studier i vesten der man forsøker å finne årsaker til den lave kvinneandelen på filosofi. Studiene viser at det finnes en sammenheng mellom pensum og mannsdominans, sier Davanger.

American Philosophy Association og Society for Women Philosophers (SWIP) har også formelt adoptert dette standpunktet.

- Ikke bare undergraver vi kvinners bidrag til filosofien når vi ikke underviser dem, men vi undergraver også kjønns- og mangfoldsperspektivene i fagfeltet når vi velger dem bort fra pensum. Forelesere har en normsettende effekt på studentene sine, og valg av pensum og diskusjonstema i undervisningen er kan være avgjørende for tendensene i studentmiljøet, sier Davanger.

Hun tror det er nødvendig å få flere kvinnelige filosofer på pensum, og at man i større grad enn i dag anerkjenner kjønnsperspektivene som finnes i mange retninger innad i filosofifaget.

- Noe av det som er spennende med filosofi er at man kan utfordre tanker om vanskelige tema. Men det gir ikke blankofullmakt til å overse eksistensielle forskjeller mellom hvem som diskuterer, framholder Davanger.

Bruker abortspørsmål som rent tankeeksperiment

Hun sier at et godt læringsmiljø forutsetter i alle fall noen trygge rammer.

- Når menn bruker likestillingsspørsmål som teoretiske puslespill, for eksempel i abortspørsmålet, som det er skrevet mye om i filosofi, er det klokt å være klar over at for mange er dette mye mer alvorlig enn et tankeeksperiment. Det er et spørsmål om livsviktige rettigheter for veldig mange, og et spørsmål om å føre respektfull dialog med mennesker som kanskje har vonde og mer intime erfaringer om temaet enn deg selv, sier hun.

Ifølge Davanger arrangerer kvinnenettverket sosiale arrangementer to til tre ganger i semesteret for kvinner og ikke-binære. Arrangementene det siste året har vært spillekvelder, lunsj, middag og karaoke, med fokus på å tilby en positiv sosial arena for kvinnelige studenter, som nettopp er en minoritet i faget.

Tidligere år har arrangementene vært mer faglig betont, med forelesninger fra eksterne kvinnelige filosofer som har vært åpne for alle ved instituttet.

- Basert på tilbakemeldingene vi har fått oppleves disse kveldene som samlende, og for noen som en etterlengtet pause fra et ellers mannstungt miljø der kvinnelige studenter ikke opplever å bli hørt eller inkludert, sier Davanger.

Kvinner på filosofi rapporterer om diskriminering og «guttastemning»