Sjefen for de dårlige tidene

Den nytilsatte rektoren legger straks til: - Jeg blir ikke motivert av at folk må bli sagt opp, men av å prøve å gjøre en god jobb i en vanskelig situasjon.

På undervisningssiden: Hørt om Dimensjoneringsutvalget? Om ikke, sjekk faktaboksen til høyre. Dette utvalget ble etablert tidlig i fjor, og har til oppgave å etablere kriterier for hvilke fag og programmer som bør prioriteres. På forskningssiden: Det blir mindre motiverende å søke midler fra EU, sa Bjørn Haugstad i siste styremøte. Grande tror han har en fiks på det problemet. På politikksiden: En teltleir har reist seg utenfor Hovedbygget på Gløshaugen. Den dagen da NTNU-styret holdt møte for å tilsette ny rektor, var aulaen i hovedinngangen og trappa opp til styrerommet fylt opp av aktivister som vil at NTNU skal gå til akademisk boikott av Israel.

- For å ta det siste først: Det kommer ikke Tor Grande til å foreslå overfor styret. Han synes ikke akademisk boikott er noen god ide. Men Gaza-aksjonistenes teltleir fanger hans sympati.

- Det er en forferdelig situasjon på Gaza, og engasjementet deres har vi rom for på NTNUs campus.

Han har vært og besøkt aksjonistene og satt seg ned for å ta en prat med dem. Reaksjonen fra den kanten har vært at prat er bra, men handling er mye bedre. Han utelukker ikke at han tar seg flere turer dit, men har ingen planer om å fremme sak om boikott for styret med det første.

- Du har vært rektor noen uker nå, etter å ha fungert i rollen siden Borg trakk seg før jul. Samtidig har du gjennomført flere intervjurunder for rektorjobben, og du har deltatt i tre rektordebatter med andre kandidater. Hvordan kjennes det nå?

- Det er greit å få det avklart. Å stå i en slik situasjon er ganske krevende. Det var jo gode søkere, så jeg måtte jo være skjerpa.

- Det var to i styret som stemte for en annen kandidat enn deg?

Det har jeg et uproblematisk forhold til. Det betyr egentlig bare at det er mange gode søkere. At ikke alle var helt enige om toppkandidaten der, ser jeg egentlig bare på som et tegn på at det var virkelig hard konkurranse. Og da er det desto mer gledelig for min del at jeg kom seirende ut.

NTNU og pengene

- Finansieringsmodellen. Hvor fornøyd er du med den?

- Vi visste jo egentlig for ganske lenge siden at den nye nasjonale finansieringsmodellen ville bli ganske dramatisk endra. Vi var forberedt på var at det kom til å være få indikatorer igjen. At doktorgradsindikatoren ble beholdt, er vi veldig glade for. Så er modellen fokusert på to ting. Ph.d-indikatoren og studiepoengproduksjonen/fullføringsindikator. Hvis vi ikke passer på, så kan fort denne modellen gjøre at det blir et fokus på utdanning mer enn forskning fremover i tid. Det er lange linjer her, så den effekten vil vi ikke se før opptil flere år frem i tid.

- OI-direktør Bjørn Haugstad sa i siste styremøte at han tror det vil gjøre det mindre attraktivt å søke om EU-midler?

- Du skal publisere fordi det er en del av jobben din, ikke fordi man får betalt for det

- Bakgrunnen for uttalelsen hans er denne: Når NTNU får tildelt midler til et forskningsprosjekt fra EU, dekker ikke EU alle kostnadene. NTNU må derfor dekke deler av kostnadene knyttet til prosjektet fra eget budsjett. For fagmiljøene kan et dermed oppleves som en økonomisk risiko å søke på, og få, EU-prosjekter. Vi etablerer en såkalt medfinansieringsmodell som legges fram for styret i junimøtet. Det betyr at vi prøver å unngå at det oppleves som en risiko for en instituttleder å si ja til et EU-prosjekt for en vitenskapelig ansatt. Det betyr at det kommer en medfinansiering som ikke instituttet må betale, men fellesskapene må betale.

- Så planen er at NTNUs modell kompenserer der den nye finansieringsmodellen ikke fyller opp?

- Ja. Det er den modellen vi legger fram for styret. Vi må unngå en situasjon der fagmiljøene demotiveres fra å søke EU-prosjekter. Så vi håper at vår tilleggsmodul har den virkninga at det fortsatt oppleves som attraktivt å ha EU-prosjekt på instituttnivå. For det er jo instituttet som må legge inn egenfinansiering der det trengs, ikke på fakultets- eller rektornivå.

Færre studenter, mindre penger

- Haugstad tror også at det vil drenere midler ut av sektoren?

- Det handler jo om studiepoengproduksjon: Ungdomskullene blir mindre. Demografien er sånn at hvis vi ikke gjør noe med studentrekrutteringen, og stort sett rekrutterer studenter nasjonalt, betyr det at i sektoren totalt sett vil det være færre studenter. Og i og med at det blir færre studenter, så vil det bidra til mindre finansiering i sektoren generelt. Dermed blir studentrekruttering mer viktig enn noen gang. De institusjonene som taper i den kampen, vil merke det på økonomien ganske fort.

- Er målet da å holde kvantiteten oppe: like høy gjennomstrømning, eller er det visse studentgrupper til bestemte studier som skal prioriteres å fange inn?

- Sånn som den modellen virker, hvis du har ingen endring, verken positiv eller negativ i forhold til antall studenter som både studerer og gjennomfører, så vil modellen være ganske nøytral. Det er i situasjoner hvor man ser en endring fra ett år til et annet, at modellen slår inn. Hvis du mister gjennomstrømning eller mister kandidater på en av de dyreste stillingene, eller kategoriene, så vil jo det slå ut økonomisk ganske dramatisk.

- NTNU er minst sårbar

- Kommer NTNU bedre eller dårligere ut i denne modellen sammenlignet med andre breddeuniversiteter?

- Jeg tror faktisk at vi er mindre sårbare. For det første så er vi større, men vi er også mer mangfoldige. Vi har hovedprofilen, vi har er et breddeuniversitet med disiplinfag, og vi er tunge på profesjonsutdanning. Så jeg tror kanskje vi er det universitetet som er minst sårbar i så måte.

- Likevel: Det blir mindre penger i sektoren i stort. Du blir dermed sjefen for de dårlige tider?

- Det å være rektor og må gå til det skrittet å nedbemanne, og kanskje ytterste konsekvens også at det blir ansatte som blir oppsagt, det er jo først og fremst dypt tragisk for dem det gjelder. Men jeg tenker også at desto viktigere er det å ha et godt fokus på hvordan vi skal klare oss gjennom en så vanskelig situasjon. Så jeg blir egentlig motivert av det. Jeg blir ikke motivert av at folk må bli sagt opp, men av å prøve å gjøre en god jobb i en vanskelig situasjon.

- Er det deler av NTNU som har større grunn til å frykte sparekniven enn andre?

- Antallet ansatte er ganske høyt i utgangspunktet. Det vi snakker om, er en justering. Sånn sett så vil jo det store flertallet av NTNU egentlig ikke bli berørt av de endringene som er på gang. Men fordi for dem det gjelder, sier jo det er en fattig trøst. Så her må vi både ha fokus på alt det vi lykkes med, men selvfølgelig også ha respekt for hvor krevende og vanskelig det er der vi faktisk må gjøre endringer. Derfor var jeg også i Gjøvik nylig, fordi det er jo blant miljøene som er utsatt grunn av økonomien på MH-fakultetet.

 Rektor også for Gjøvik og Ålesund

- Som prorektor for forskning, så har jo du hatt en internasjonal innretning på ditt arbeid. Hvor mye kommer campusene i Gjøvik og Ålesund til å se til deg, og i hvilken grad er det Brussel og Oslo som er denne foretrukne arenaen her?

- Det er et meget godt spørsmål. Min ambisjon er å være mer synlig ute i organisasjonen. Det betyr også at jeg må være mer til stede fysisk, og ha arbeidsdager både i Ålesund og Gjøvik. Det er min klare ambisjon, så vil jo tiden vise hva jeg får til i praksis. Nå har vi jo vært allerede to ganger på Gjøvik i dette semesteret her, så det lover jo godt. Det å ha et veldig høyt og klart ambisjonsnivå internasjonalt har mye å si i forhold til vårt nasjonale perspektiv, ikke minst også det regionale perspektivet. Det er ingen motsetning mellom å ha et sterkt regionalt og internasjonalt perspektiv.

- Ad samarbeid med tunge aktører i næringsliv og politikk: Din forgjenger måtte gå etter reaksjoner på hvordan hun turnerte samarbeidet med NHO. Hvor trygg er du i den rollen på å håndtere NTNUs interesser på en måte hvor du beholder din, og universitetets, integritet?

- Det handler om å holde nødvendig avstand, men ikke for langt unna. Det å ha et nært samarbeid med arbeidslivet: næringsliv og offentlig forvaltning – det ligger i vårt DNA. Ikke bare ved tradisjoner tilbake til teknologi og naturvitenskap, men også innen de andre disiplinene. I profesjonsutdanningene så er samarbeid med arbeidslivet helt avgjørende. Men jeg føler meg ganske trygg på at vi skal klare å utvikle det samarbeidet uten at det går på bekostning av institusjonens integritet og uavhengighet. Min erfaring er at spesielt næringslivet faktisk er opptatt av å ha en kritisk og en uavhengig samarbeidspartner. Der kan det være mer krevende å jobbe inn mot offentlig forvaltning. Og for så vidt også fra politisk hold kan det være en vilje til å prøve å styre.

- Vi må være krystallklare på at det blir konsekvenser

- Jeg spurte jo da du ble presentert hvor tøff du kommer til å være når regjeringsfolk og andre på toppnivå lener seg på deg – hvordan svarer du i dag?

- Det er viktig å ha en klar bevissthet rundt hvilken institusjon vi skal være. Hvis vi opplever at vi blir utsatt for et press, må vi være tydelig på at der går grensa. Spørsmålet ditt da, var også om når vi går inn i en periode med strammere økonomiske rammebetingelser, så vil det ha konsekvenser? I form av eksempelvis at vi tar ned aktivitetsnivået. Det må vi være krystallklare på, at det har konsekvenser. Det har vi allerede vært. Vi hadde et etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet i forrige uke. Da var vi tydelige på at trangere økonomi også gir redusert aktivitet. Men det er mange måter å formidle det budskapet på. Jeg tror kanskje det viktigste er å gjøre det i direkte dialog. Men også noen ganger må man være tydelig i det offentlige ordskiftet.

- Du skal også være tydelig internt nå som aktivitetene skal tas ned. Og det er jo litt dette med når krybben er tom, så bites hestene. Hvordan ser du på det å håndtere den uroen i organisasjonen?

- Det må vi virkelig ta på alvor. Det er litt av årsaken til at jeg prøver å være synlig og til stede ute i organisasjonen. Det er nettopp for å lytte til de signalene jeg får nedenfra og opp. Min opplevelse av hvordan vi har håndtert det så langt er at vi er flinke til å stå sammen. Og organisasjonen har også en forståelse at vi må løse det i fellesskap. Det er en mager trøst hvis ett fakultet går bra og tre andre går dårlig. I sum så må vi løse det i fellesskap. Det er i alles interesse at alle fakultetene lykkes i så måte. Og min opplevelse er at vi står sammen om det. Vi satte ned et dimensjoneringsutvalg som har fått mye oppmerksomhet utenfra. Kunnskapsdepartementet er interessert i å vite hvordan vi jobber med det med dimensjonering av studieprogram. De andre institusjonene har sett til oss hvordan vi har starta dette arbeidet. Dette arbeidet blir også lagt fram for styret nå i juni. For å si det litt enkelt så går det på hvordan vi skal flytte studieplasser på tvers av fakultetsstrukturen.

- Kan et fakultet med god økonomi risikere å få ressurser flyttet til andre fakulteter som sliter økonomisk?

- Hensikten med dimensjoneringsutvalget er at anbefalingene skal virke stimulerende heller enn stigmatiserende. Ingen fagmiljøer skal oppleve det som om de man blir satt i skammekroken. Men klarer vi ikke gjøre noe med rekruttering og gjennomføring, er det ikke ansvarlig å opprettholde samme antall studieplasser. Men det er viktig at det oppleves som stimulerende for de miljøene som har noen utfordringer, istedenfor at de blir stigmatisert som «utrydningstrua».

Ikke rektors oppgave å sende politi mot demonstranter

- Under forrige styremøte, så var jo Gaza-demonstrantene til stede i Hovedbyggets inngangsparti etter dialog med dere, og markerte sin protest pent og pyntelig. Ved amerikanske universiteter har situasjonen vært en helt annen. I en tenkt situasjon, ser du for deg at du kan bli nødt til på et tidspunkt å be politiet fjerne aksjonister fra campus?

- Det jeg tror ikke det skal være nødvendig på et universitet i Norge. For det første så er ikke det min oppgave å be politiet gripe inn. Da må det være opp til politiet selv å vurdere om det er nødvendig eller ikke. Så har vi en god dialog med de som demonstrerer. Vi har ønsket demonstrasjonen velkommen. Vi har lagt til rette for at de skal finne en egna plass for teltleiren. Jeg har lyst til å berømme dem for engasjementet og den måten de har framstått på, og det er helt betimelig at de protesterer. Situasjonen på Gaza er alvorlig.

- Om det er en fiskeriminister som er sur på grunn av lakseforskninga, eller om det er NHO-folk som er sur for synspunkter NTNU-forskere gir uttrykk for: Kan forskere her kjenne seg trygge på at du tar ryggen deres i slike situasjoner i framtida?

- Jeg har vært krystallklar fra dag én, at ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp. Og rektors ansvar er absolutt ikke å refse, men først og fremst å støtte forskere og studenter som ønsker å ytre seg. Nettopp fordi det er såpass krevende, det er så mange krefter som ha som hensikt å bringe en forsker til taushet, er dette viktig. Det kan jo være ytre faktorer, det kan være andre forskere, det kan være andre institusjoner, andre makter. Det er mange som kan ha interesse av å kvele en ytring. Det som er viktig, er at vi aldri blir ferdig med den diskusjonen om ytringsfriheten som en grunnleggende del av verdigrunnlaget på et universitet. Her er lederopplæring essensielt, ikke minst på instituttnivå.

- Så ingen professor eller andre forskere her vil bli kansellert på din vakt?

- Det kan jeg ikke garantere. Vi er over 8000 ansatte og 44 000 studenter. Men det jeg lover, er at jeg skal gjøre alt for å hindre at det skjer.