Ytring
Bruk av sorteringskomite ved rekruttering – effektivitet på bekostning av kvalitet
Forskerforbundet ved NTNU advarer mot å gjeninnføre sorteringskomitéer.
Lisbeth Aune og Marte Villmo savner ikke systemet med å luke ut ikke-kvalifiserte søkere før resten sendes til en ekstern komite for bedømming der.
Montasje. Foto: Mari Rian Hanger og Solveig Mikkelsen
HR-rådgiver Svein Olav Antonsen har gjennom en ytring i Universitetsavisa kritisert en revisjon av NTNUs personalreglement som har satt en stopper for bruk av sorteringskomite ved rekruttering til vitenskapelige stillinger. Dette har bidratt til mindre effektive rekrutteringsprosesser, ifølge Antonsen. Selv om vi har full forståelse for at bruk av sorteringskomite kan være tidsbesparende, tilsier erfaringene til Forskerforbundet at en slik praksis kan gå på bekostning av både UH-loven og kvalifikasjonsprinsippet i Staten. Forskerforbundet har derfor gjentatte ganger siden ordningen ble innført bedt om at bruken av sorteringskomite opphører, noe vi til slutt fikk gjennomslag for i fjor.
I et notat fra NTNUs HR- og HMS-avdeling blir sorteringskomite beskrevet slik «En sorteringskomite bestående av 2-3 interne vitenskapelige ansatte fra faggruppen, sorterer ut de mest aktuelle kandidatene, slik at sakkyndig komite kun vurderer de søkerne som er best kvalifisert». Inntil ordningen ble avviklet i 2021, sto det følgende i NTNUs rutinebeskrivelse «Før behandling av oppnevnte sakkyndige kan søknadene som en alternativ ordning gjennomgås av en sorteringskomité, som inviterer fra fem til ti av de mest interessante søkerne til å sende inn fullstendig søknad vedlagt utvalgte publikasjoner». Dette viser at intensjonen bak ordningen ikke var å plukke ut “de åpenbart ikke-kvalifiserte søkerne” slik Antonsen beskriver.
Vi er glade for å høre at Fakultet for økonomi har praktisert sorteringskomite på en annen måte, men våre erfaringer fra en rekke andre fakultet og fagmiljøer ved NTNU tilsier at sorteringskomiteene har blitt gitt et betydelig større mandat.
I henhold til universitet – og høyskoleloven § 6-3 (3) er det sakkyndig komite som skal vurdere søkernes faglige kompetanse. Den faglige vurderingen kan ikke overprøves av ansettelsesutvalget, noe som viser at det ligger eksklusivt til den sakkyndige komiteen å vurdere dette. I Forskerforbundet er vi opptatt av at en effektivisering av ansettelsesprosessen ikke må gå på bekostning av loven. Vi har gjentatte ganger oppfordret arbeidsgiver til å undersøke med departementet hvorvidt bruk av sorteringskomite er i tråd med lovverket. Dette har ikke blitt fulgt opp, i stedet har vi blitt gitt forsikringer om at man vil stramme inn mandatet til sorteringskomiteen og sørge for bedre opplæring av HR-medarbeidere. Likevel har vi ikke opplevd en endring av praksisen ved NTNU.
Forskerforbundet har regelmessig blitt kontaktet av høyt kvalifiserte søkere som har fått beskjed om at de ikke har “gått videre” til vurdering av sakkyndig komite. Vi har blant annet blitt kontaktet av en professor fra et annet universitet i Norge som hadde søkt stilling som førsteamanuensis ved NTNU. Vedkommende ble ikke funnet aktuell for sakkyndig bedømming. Etter at vi kontaktet det aktuelle fakultetet og ba om at vedkommende ble vurdert, konkluderte sakkyndig komite med at vedkommende var kvalifisert for stillingen og søkeren ble anbefalt innkalt til intervju. Dette viser at sakkyndig komite tilfører en verdi til rekrutteringsprosessen.
Det at man har en sakkyndig komite som i hovedsak består av eksterne medlemmer, er tillitsskapende. Søkerne vet hvem som sitter i komiteen, de gis innsyn i rapporten og får mulighet til å komme med sine merknader. Dette er veldig transparent og bidrar til ryddige prosesser. Rekruttering av vitenskapelige ansatte er en av de viktigste aktivitetene ved et universitet og en betydelig investering for fremtiden. Effektivitet må ikke gå på bekostning av kvalitet og lovverk. For NTNU er det helt sentralt at den best kvalifiserte søkeren ansettes for at institusjonen skal kunne levere fremragende forskning og undervisning. For søkerne, som i mange tilfeller har vært midlertidig ansatt i en årrekke, er det viktig at prosessen oppleves ryddig og rettferdig.
Vi merker oss at HR- og HMS-sjef Arne Hestnes har varslet at han vil gjenoppta diskusjon om sorteringskomite med fagforeningene ved NTNU. Forskerforbundets standpunkt er det samme som tidligere, og vi mener det potensielt kan bli et omdømmeproblem for NTNU dersom denne praksisen innføres på nytt.