Nobelprisvinneren har hatt sterk påvirkning på NTNU-miljøet
Da James A. Robinson fikk Nobelprisen i økonomi var det NTNU-professor Ragnar Torvik som ringte for å vekke den sovende vinneren i Chicago. Samarbeidet og vennskapet har fått ringvirkninger i fagmiljøet i Trondheim.
Nobelprisvinner i økonomi, James Robinson, sammen med professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Ragnar Torvik, da Robinson ble æresdoktor i 2021. Det var Torvik som kom med forslaget om at Robinson skulle få hederen.Foto: Thor Nielsen/NTNU
Mandag ble det klart at årets pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel deles mellom økonomene Daron Acemoglu, Simon Johnson og James Robinson.
Acemoglu sa at han var både sjokkert og overrasket, på NTNUs Institutt for samfunnsøkonomi sitter imidlertid en professor som ikke var så overrasket.
- Det har vært klart at de ville få den før eller siden. Så hadde jeg en liten mistanke om at det kom til å skje da. Jeg satt og fulgte med da Kungliga Vetenskapsakademien presenterte, og så ble det jo heldigvis også sånn, sier Ragnar Torvik.
Han har gjennom mange år hatt både et samarbeid og vennskap med professor James Robinson, han sier bare Jim, som både har preget deres eget og fagmiljøet ved NTNUs arbeid.
- Jeg sendte med en gang gratulasjon til både Jim og kona, så ventet jeg litt og prøvde å ringe Jim etter hvert. Han svarte ikke, så jeg prøvde kona, jeg fikk tak i henne og det viste seg at Jim lå og sov og ikke hadde fått med seg prisen i det hele tatt. Vi fant ut at det var lurt å vekke han. Da ble han jo veldig glad, sier Torvik.
Engelske Robinson er i dag ved University of Chicago, med en sju timers tidsforskjell til NTNU og Trondheim.
Stor suksess både i akademia og utenfor
Likevel har han tilbrakt mye tid ved NTNU. Han ble utnevnt til æresdoktor ved universitetet i 2021. Da snakket han med Universitetsavisa, blant annet om sitt arbeide og om akademia generelt.
Prisen, som teknisk sett ikke er en av de fem prisene etablert av Alfred Nobel, kalles ofte like gjerne Nobelprisen i økonomi. Det som er sikkert er at den uansett er gjev. De tre vinnerne har fått årets pris for sitt arbeid med å forstå forskjellene i velstand mellom ulike land.
I tillegg til sine ekstensive akademiske arbeid skrev Robinson og Acemoglu den mer populærvitenskapelige Why Nations Fail og oppnådde bestselgerstatus med den.
Forskjellene som gjør land rike eller fattige
I likhet med bokas tematikk er det i stor grad politisk økonomi og institusjoner Robinson og Torvik har jobbet sammen om.
- Arbeidet handler om hvorfor noen land er rike og noen er fattige. Hvilke institusjoner skal til for å lykkes. For eksempel når det kommer til fordeling av naturressurser. Det er jo en god nyhet når man finner store naturressurser i et land, men vi ser likevel at man kan få negative utfall, fordi det blir veldig lønnsomt å ha makta, sier Torvik.
Da er det institusjonene de peker på som utslagsgivende.
- En viktig forskjell på land som lykkes i å forvalte naturrikdom, og de som ikke gjør det, er nettopp de institusjonene landet har når de finner ressurser. I land med autokrati, korrupsjon og en dårlig fungerende rettsstat går det ofte svært dårlig når man finner naturressurser. Mens i Norge, hvor vi har sterke demokratiske og juridiske institusjoner, så bidrar naturressurser til velstand.
Han har også vært medforfatter med Acemoglu, en av de andre prisvinnerne. De skrev blant annet en artikkel som het Why do voters dismantle checks and balances?
- «Alle» er enig i at det er viktig med maktfordelingsprinsipp, men likevel ser vi for eksempel i latinamerikanske land at man er interessert i å gi større «frihet» til sterke menn. Det til tross for at man vet at de vil være korrupte. Samtidig så har de ikke fått noe bedre utfall når kontroll over ressursene har vært i hendene på noen få rike forretningsmenn, sier Torvik.
- Har stilt originale og kreative spørsmål
Da han snakket med Universitetsavisa for tre år siden beskrev Robinson seg som en «recovering economist». Dette fordi han mener økonomer ofte har en tendens til å se på individuelle forskjeller mellom land.
- Jim er en veldig klassisk vitenskapsmann. Han er belest på mange områder og kombinerer ulike fagfelt. Blant annet historie, sosiologi og antropologi, samtidig som han bruker økonomiske metoder. Så arbeidet er veldig tverrfaglig i sin natur. Sånn har han greid å stille en del originale og kreative spørsmål.
Det faglige samarbeidet som strekker seg tilbake til 2002 har også ført til et nært personlig vennskap mellom forskerne.
- Vi har vært på en del ferier sammen og sånn. Det er nok nærmere enn en del faglige samarbeid, det begynte som et sterkt faglig fellesskap og utviklet seg til et vennskap, sier Torvik.
Flere ved instituttet har vært på opphold hos Robinson
Robinson hatt påvirkning på fagmiljøet ved Institutt for samfunnsøkonomi på flere måter enn bare det direkte samarbeidet med Torvik.
Blant annet ved å invitere flere studenter til University of Chicago. En av de som har fått den muligheten er Gina Arnesen Eckhoff. Hun ble nylig ferdig med et elleve måneder langt opphold hos Robinson.
- Det var veldig læringsrikt å få være ved et så stort universitet og fagmiljø. De var veldig rause i måten de tok imot meg. Samfunnsøkonomer har kanskje litt rykte for å være litt harde. Men jeg opplevde et miljø der de var veldig ydmyke og jordnære, og først og fremst interessert i å bygge opp andre, forteller Eckhoff.
- Kan ikke bare holde oss til økonomenes modeller
Hun sier at etter oppholdet har hun begynt å lære mer statsvitenskap, historie og litt arkeologi.
- Det har vært utrolig nyttig. Robinson er opptatt av at vi må forstå ulike mennesker og kulturer og ikke bare holder oss til modellene økonomer bruker for å forstå verden. Det er noe jeg virkelig har forstått realiteten av, sier hun.
Det er også et syn som preger flere ved instituttet. Gustav Agneman har også vært på opphold hos Robinson tidligere og ble nylig ansatt i en Onsager-stilling ved samfunnsøkonomi.
- Det er mange som har nytt godt av det langtgående samarbeidet og vennskapet til Ragnar og James. Det har nok også gjort at mange er mer interessert å bruke en del av de samme metodene for å forstå verden.