Alarmen om norske studenters psykiske helse er full av forskningsfeil

Den 19. september våknet 160.000 norske studenter til alarmerende nyheter om at 67.3 prosent av kvinnelige studenter har eller har hatt alvorlig psykiatrisk sykdom i løpet av livet.

Norske studenter ble umiddelbart plassert på den absolutte verdenstoppen når det gjelder forekomst av psykiatrisk sykdom. Stemmer dette?

Vi mener presentasjonen av tall for psykiatrisk sykdom hos norske studenter er feilaktig og at sensasjonsbeskrivelsen i undersøkelsen er uheldig. Studentenes Helse og Trivelsundersøkelse (SHoT) inneholder metodiske feil som blåser opp forekomst av psykiatrisk uhelse blant studentene. 

Én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse: – Alvorlig folkehelseutfordring

De som står bak undersøkelsen; Studentskipnaden, SSB og Folkehelseinstituttet brukte ordet «alarm» ved publisering. Vi mener dette er en falsk alarm. 

Hva er metodefeilen i SHoT undersøkelsen?

Utgangspunktet for den aktuelle delen av SHoT var at studenter ble invitert til deltagelse i en spørreundersøkelse om egen psykisk sykdom. Her ligger «hunden begravet». Gjennom ulike seleksjonstrinn endte man med et mini- utvalg av studentene med kun ca. 3 prosent av 160.000 studenter inkludert.

Internasjonal kritikk av studien viser til at lav svarprosent og flere runder med selv-seleksjonsfeil, gjør at man ender opp med en liten gruppe med høy forekomst av psykiatrisk sykdom. Gruppen er derfor ikke representativ for norske studenter. 

Diskusjonen av alternative forklaringer på funnene annet enn at de er sanne, er nærmest fraværende i publikasjonen og i senere formidling til pressen. Det lykkes verken å få forfattere eller tidsskriftet til å diskutere seleksjonsfeilen i studien. Studentorganisasjoner som henvender seg til studentsamskipnaden får heller ikke innsyn i detaljer om undersøkelsen. Dette er forskningsetisk uheldig.

I praksis bryter studien god forskningspraksis på flere områder:

• Deler av resultatene ble forhåndspublisert på Arendalsuka 2023 før publikasjonen ble akseptert av tidsskrift. Dette er i strid med reglene fra International Committee for Medial Journals. Forhåndspublisering, selv av deler av resultater, er ikke tillatt unntatt på vitenskapelige kongresser. Arendalsuka er ikke et vitenskapelig møte.
• Som nevnt inneholder undersøkelsen en alvorlig seleksjonsfeil som også kan skyldes at deltagerne tror at det ligger er selvhjelps- eller behandlingselement ved deltagelse, noe det selvfølgelig ikke gjør.
• Tilsvarende undersøkelse av unge mennesker, inkludert studenter, fra England finner ingen økt forekomst av psykisk sykdom hos studenter versus andre. Undersøkelser viser at forekomsten av psykiske lidelser tvert imot kan være lavere blant studenter enn blant ungdom som ikke tar høyere utdanning. At studietiden kan gi økt eksponering for alkohol og rus, at levekår spiller inn og at det er en krevende prestasjonstid, er godt kjent. SHoT nevner ikke disse studiene.
• Studien er betalt av Kunnskapsdepartementet, Helse - og omsorgdepartementet og FHI direkte, uten vurdering av prosjektet fra feks. Forskningsrådet. Før publisering ble disse som har betalt studien gitt en måned med forberedelse med tilgang på alle data. Ingen andre (forskere) hadde slik tilgang, noe som er en tvilsom og risikabel praksis. Muligheten for at de som har bestilt og betalt studien har synspunkter på hvordan resultater presenteres blir da svært høy og anbefales ikke som god forskningspraksis.

Studentenes rusbruk bekymrer: - Hjelper lite å skylde på dem

Presentasjon av studien fikk bred mediedekning og Forsknings- og høyere utdanningsstatsråd Sandra Borch og sjefen på FHI uttrykte bekymring over resultatene og anbefalte mer lavterskeltilbud til studentpsykiatrien. 

Det stemmer at de fleste av de plagene studentene har skal inn i et lavterskeltilbud og ikke inn i spesialisthelsetjenesten. Vi vil imidlertid påpeke at det langt fra er sikkert det er så mange studenter som behøver selv et lavterskeltilbud – de fleste klarer seg fint uten profesjonell helsehjelp.

Det kom umiddelbar internasjonal kritikk av SHoT’s generalisering av forekomst av psykiatrisk sykdom gjeldende alle norske studenter. Vi tror ikke på at så mange av studentene har alvorlig psykisk sykdom. Et av problemene med publisiteten til SHoT er at mange som ikke er syke tror de er det og oppsøker helsetjenester de ikke trenger. 

Ressurser spres tynt ut til lavterskeltilbud til studenter som ikke er syke, på bekostning av tilgjengelige, gode tilbud (både lavterskel og spesialiserte) til det fåtall som faktisk har reell psykiatrisk sykdom og behøver slik hjelp.

Forskere er som folk flest og ønsker oppmerksomhet rundt egen forskning. Før vi publiserer resultater som er veldig forskjellig fra hva andre studier viser bør vi ha stor ydmykhet og respekt for mulige metodefeil før vi roper ulv. At FHI slår alarm basert på en studie med alvorlig metodefeil er alvorlig. Vi anbefaler derfor FHI å vurdere instituttets arbeid med SHoT.

Mange studenter sliter: - NTNU skyver for mye av ansvaret fra seg

Det som bekymrer oss mest, er at man gjennom en slik studie bidrar til å sykeliggjøre en hel generasjon unge studenter. Vi glemmer at det er normalt for unge mennesker å ikke helt vite hvem man er, det er normalt å være nedstemt og å kjenne på en uro, ensomhet, bekymring for hvordan fremtiden vil bli. 

Ungdomstiden handler om sterke følelser og eksistensielle undringer. Ensomhet, isolasjon og triste dager er en del av løsrivelsen fra foreldrene og etablering av et selvstendig voksenliv. Om vi skaper diagnoser av dette og starter behandling vil disse også bli hjelpetrengende voksne.

Innlegget ble opprinnelig publisert av Dagens Medisin.