Mange studenter sliter: - NTNU skyver for mye av ansvaret fra seg 

Tirsdag forrige uke kom en en ny tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot), som viste at én av tre norske studenter kan ha en nåværende psykisk lidelse.

- Marit Reitan sa da at samfunnet må ta funnene på alvor og gjøre nødvendige grep. Hun dro fram arbeidet med et godt psykososialt miljø som et viktig tiltak fra NTNU, men jeg forventer mer av NTNU. De skyver for mye av ansvaret fra seg, sier professor Turid Reenaas ved Institutt for fysikk. 

Dette vil hun gjøre noe med. I år er Reenaas foreleser i emnet Måleteknikk, og vil i høst dedikere tre av øvingstimene til å gi studentene litt ekstra «livsteknikk». Målet er å få studentene til å ta tak i hvorfor de sliter. 

Jeg har hørt at psykologen er veldig flink, men vi trenger flere

Mange sliter mot slutten

- Jeg har vært i kontakt med både Sit og kommunen, som kommer for å snakke om mestringstilbud og psykisk helse, og om vold i nære relasjoner. DNB skal snakke om personlig økonomi. Instituttet spanderer også pizza, sier hun. 

Hun mener ikke at NTNU skal fikse alle studentenes problemer, men synes universitetet bør ta mer ansvar for å gjøre dem bevisste og hjelpe dem å oppsøke de rette instansene. 

- Min erfaring som veileder i snart 20 år er at flere studenter sliter mot slutten av studiet. Det kan være de har opplevd ting i oppveksten, de har en psykisk lidelse som bryter ut i løpet av studiene eller har udiagnostiserte lidelser som ADHD. Noen har det tungt fordi venner eller kjæreste behandler dem dårlig, og en del lider av «imposter syndrome», sier hun. 

«Imposter syndrome», eller bedragersyndromet, er et problem for mange studenter, hvor man føler at man ikke er kompetent i faget sitt, og er redde for å bli avslørt. 

Slår ut i utlandet

Rundt 100 studenter tar Måleteknikk i år, de fleste på sitt andre eller tredje studieår. 

- Jeg håper studentene kan ta tak i det de sliter med tidlig i studieløpet, sier Reenaas. 

Mange sivilingeniørstudenter reiser til utlandet sitt fjerde år, året før de skal skrive masteroppgave. 

- Hvis de har hatt et problem i oppveksten, eller en psykisk sykdom, så kan dette blomstre opp når de er alene i utlandet, sier hun. 

Likevel er det noe som kan slå inn når som helst.

- Jeg har en student som nå endelig ble diagnostisert for ADHD det siste året på masteren, men som hadde vært veldig høytfungerende likevel. For det er noe av problemet her, studentene kan være høytfungerende kognitivt selv om de sliter.

Rapporterer økende ensomhet blant stipendiatene

NTNU gjør ikke nok

Hun kjenner også til en student som var utsatt for vold fra partneren, og derfor slet med PTSD.

- Studentene har allerede et levd liv når de kommer hit, og dette vil påvirke dem. Det trenger ikke være vold, det kan eksempelvis være mobbing eller en bilulykke som har preget dem, sier hun. 

Hun mener NTNU tenderer til å bare se på den akademiske delen av hjernen. 

- Jeg er opptatt av at man skal se at de er hele mennesker og ikke bare studenter, sier hun. 

Hun trekker fram Studentersamfundets første leder, Edgar B. Schieldrop, og hans kjente sitat «Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter».

- NTNU gjør fortsatt studenter bare til studerende, vi gjør ikke folk til studenter. Det synes jeg vi skal, og jeg vil dra det enda lenger enn Edgar. Jeg synes vi skal gjøre dem til hele mennesker, med både fornuft og følelser. 

Prorektor for utdanning, Marit Reitan, sier NTNU kjenner seg ikke igjen i kritikken. Les hennes tilsvar nederst i saken. 

Bommer på samfunnsoppdraget

Reenaas etterlyser mer fokus på årsaken til at studentene sliter. 

- For noen er det kanskje et dårlig studiemiljø, men jeg tror det for mange er bagasjen de hadde med seg da de kom hit. Man snakker ikke om oppvekst og barndom, sier Reenaas. 

Hun sammenligner en psykisk sykdom med å gå rundt med et brukket bein. 

- Forskjellen er at et brukket bein vil gro uten at du trenger å gjøre noe, men for å få psyken til å gro må du gjøre jobben selv. Det krever stor innsats og kan ta lang tid. Vi bommer på samfunnsoppdraget om vi utdanner masterstudenter som blir uføre fordi de oppsøker hjelp for seint, sier hun. 

Hun tror ikke tiltak for å bedre studiemiljøet, som sosiale arrangement og buddyordninger, nødvendigvis treffer de som trenger det mest, og kan rett og slett være å gjøre studentene en bjørnetjeneste.

- Dette er å dempe symptomene, ikke å ta problemet ved rota. De som sliter kan komme på en kviss og ha det hyggelig noen timer, men komme ut fra NTNU ferdig studerte og ha det like ille psykisk som da de startet her, sier hun. 

- Studentene skal ha tid til å leve

Faget Reenaas har valgt ut for innføringen i livsteknikk, Måleteknikk, er et fag som allerede egner seg godt som selvstudium. Studentene mister derfor lite undervisningstid på bekostning av livsteknikken. 

Ytring

Det viktige arbeidet med fremtidens studier starter nå

- Alle forelesningene er tilgjengelige som videopptak. Det er fysiske forelesninger og øvinger for dem som vil, men det er få som møter opp. Dette er et veldig praktisk kurs hvor det meste foregår på lab, sier hun. 

I tillegg vurderes faget til bestått eller ikke bestått. 

- Jeg har vurdert å øke arbeidskravene i faget, men disse studentene har gjerne flere tunge fag ved siden av. De skal jo ha tid til å leve også. Jeg er bekymret for om fremtidens teknologistudier fører til for omfattende arbeidskrav, sier hun. 

Fremtidens teknologistudier var et prosjekt som ga NTNU ambisiøse anbefalinger om hvordan studieområdet kan videreutvikles for å gjøre studentene i enda bedre stand til å møte framtidas behov for kompetanse og arbeidskraft. 

- Bærekraft skal nå inn i alle studieprogrammene, og da tenker man gjerne på klima og miljø. Men bærekraft er også helse, sier hun.  

Venter ikke på tillatelse

I 2020 kom fagfornyelsen i skoleverket, hvor måten å undervise elevene på i stor grad ble lagt om. 

- Ett av tre gjennomgående tema i fagfornyelsen er folkehelse og livsmestring. Jeg har foreslått at vi tenker nytt på universitetet også, og får inn tematikken her, men da steiler mange kollegaer, sier hun. 

- De tror kanskje jeg mener de selv skal ta ansvar for studentenes psykiske helse, eller undervise om det, men det er ikke det jeg mener. Jeg mener vi som ansatte og NTNU som institusjon kan sette søkelyset på tematikken og bidra til mer åpenhet. Da blir det kanskje lettere for studentene å oppsøke hjelp. 

Hun har blant annet tatt dette opp på møter på instituttnivå, og spesielt i arbeidet med fremtidens teknologistudier. 

- Jeg tror ikke jeg får omvendt hele NTNU til å tenke sånn som jeg gjør, men før sommeren slo det meg: Jeg trenger ikke vente på noens tillatelse, så da gjør jeg det bare i Måleteknikk. 

Ytring

Dette er det vi må forbedre på Kalvskinnet om vi skal begynne å motvirke ensomheten

NTNU: - Har tro på forebyggende tiltak

- Studentenes psykiske helse betyr mye, og vi ser med bekymring på utviklingen. NTNU er opptatt av en god studiestart hvor det legges til rette for sosial og faglig integrering, og en kontaktskapende kultur gjennom hele det første året, sier Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU. 

Hun forteller at NTNU jobber med å styrke studieveilederne, som har en nøkkelrolle i møte med den enkelte student. NTNU er også opptatte av å gi undersøkelser som Shot oppmerksomhet, og har tro på forebyggende tiltak. 

- Men når studentene har behov for mer direkte hjelp og støtte i forbindelse med psykiske plager er Studentsamskipnaden vår viktigste samarbeidspartner. Kommunen har også en betydelig rolle, med ansvar for helsetilbud til alle innbyggere, også studenter, sier Reitan. 

Hun forteller at Sit kommer i ulike orienteringsmøter for å fortelle om sine tilbud til nye studenter. 

- NTNU har også selv en tilretteleggingstjeneste med et bredt tilbud til studenter med utfordringer. NTNU Tilrettelegging strekker seg lengre enn lovverket tilsier, med tilbud for studenter med ulike diagnoser som for eksempel ADHD og Asperger.