Mer penger? - Denne meldingen handler om omorganisering

Det kan kjennes litt som om man er gjennomgått et slags regjeringsskifte. Iallfall innenfor denne sektoren. Hva tror du dine forgjengere tenker nå?

- I denne meldingen har vi hatt et godt samarbeid med Senterpartiet. Og min forgjenger har gjort en kjempegod jobb i å berede grunnen og jobbe fram det som står her. Så regner jeg med at du sikter til språkkrav. Vi er jo helt enige i, og det står i Hurdalsplattformen, at vi er opptatt av norsk som akademisk språk. Men så har vi sett at akkurat språkkravet og innretningen på studieavgiften skaper noen unødvendige barrierer. Og løser ikke egentlig problemet vi ønsket å løse, så da må vi gjøre det på andre måter.

Jubelscener foran Hovedbygget

Omorganisering ja, men mer penger?

- Både Tor Grande og noen andre jeg har snakka med her, sier at det er én ting med omorganisering av forskningssystemet, men vi behøver jo penger?

- Ja, det er jo et budsjettspørsmål.

- Det er rett og slett et superkort svar?

- Det er det superkorte svaret, for denne meldingen handler om organisering og innretning. Bevilgninger til forskning tar vi i budsjettet. Men det som er relevant når det gjelder penger, er å si at offentlig finansiering av forskning i Norge er høy, og den skal være høy. Privat finansiering av forskning i Norge må opp. Vi vil gjerne bidra til det på en måte som vi kan, og det skal vi raskt og effektivt jobbe med å lage en plan for nå. Det kan være i form av fond. Men det kan også være andre mekanismer.

Sigrun Aasland rydder ut etter forgjengerne fra Sentepartiet

Vi mangler folk

- Du betonte behovet for rekruttering av internasjonale forskere?

- Vi vet jo at knapphet på kompetanse er en stor utfordring. Vi har mangel på folk i alle deler av samfunnet, men vi trenger også talenter, flinke folk fra andre land, til å komme og både studere og forske i Norge. Og jeg har vært og besøkt Moserne blant annet her i Trondheim: De har hatt 30 forskjellige nasjonaliteter på Kavli-instituttet som er med på å ta fram helt banebrytende ny kunnskap. Kunnskapen er global, og skal vi være med og både løse store problemer og gjøre det på en fremragende måte, så trenger vi globale nettverk i forskningen.

Så er det noen barrierer.

- Det er særlig tre ting, og det tar vi tak i i denne meldingen. Det ene er det mye omtalte språkkravet, som har varslet innført fra høsten 2025, som vi nå sender på en forkortet høring, og vil droppe. Det andre er skolepenger for studenter utenfor EØS. Det har de fleste land, men det er en utfordring mellom mange til oss at nivået på skolepengene i Norge er såpass høyt at de får ingen studenter til å komme. Da får man jo verken studentene eller inntektene, så det må vi gjøre noe med. Så er det å se på om det er noe vi kan gjøre for å gjøre barrierene litt mindre for oppholdstillatelse når du f.eks. er i innspurten av en doktorgrad. Kan vi gjøre det litt lettere å være i Norge også som forsker og student? Og kanskje også rekrutteringskampanjer. Hovedbudskapet er å se på internasjonale studenter og forskere som en kjemperessurs, ikke som et problem. Både når de kommer og blir, og når de kommer og drar igjen.

I politikken fins ingen garantier

- Om de rød-grønne vinner valget til høsten, kan du garantere at du iallfall ønsker å bli sittende som minister, og at det ikke blir gitt tilbake til noen av forgjengerne, som Oddmund Hoel – eller Ola Borten Moe?

- I politikken er det ingen garantier for noen ting. Det kommer an på hva velgerne stemmer på, og hvem statsministeren inviterer. Så jeg skal gjøre så god jobb jeg kan mens jeg er her. Det er sånn det er, konstaterer forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.