Det er seksten år siden januar 2006, når forskingsfusket til forskeren Jon Sudbø ble avslørt. Hele 13 forskere rundt om i verda signerte som medforfatter, uten å oppdage at heile datamaterialet var basert på juks.
Saken gjorde den gang at man stilte spørsmål om dagens forskere har dårligere moral.
- Det er et godt spørsmål. I noen grad er dette et sykdomstegn for vår tid. Tidsånden er mer individualistisk, og i pakt med denne har en kanskje ikke den same respekten for objektive regler og ordninger, og krav om å følge slike til punkt og prikke, sa professor Magne Nylenna til Universitetsavisa den gang.
Sudbø vedkjente å ha fabrikert data i tre artikler og i alt 13 artikler med han som forfatter ble trukket fra journalen The Lancet.
Jon Sudbø fikk en rekke artikler trukket tilbake fra medisinjournalen The Lancet.Foto: Radiumhospitalet/NTB Scanpix
- Dette er den største svindelen fra en forsker verden noen gang har sett, og med en katastrofal svikt i samarbeidet mellom forskerne som står bak arbeidet, sa journalens redaktør den gangen, Richard Horton til Aftenposten.
12 av 13 artikler fortsatt tilgjengelig
Likevel viser undersøkelser avisa Khrono har gjort at nesten alle disse artikelene fortsatt er tilgjengelige i Cristin (Current Research Information System in Norway).
Cristin er et felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter og -resultater for institusjoner i helsesektoren, instituttsektoren og UH-sektoren.
12 av de 13 artiklene fjernet fra The Lancet er fortsatt å finne umerket følge Khrono. Tidligere har avisa også skrevet at ut av nært 80 artikler trukket tilbake av norske forskere ligger 30 fortsatt tilgjengelige i Cristin. Alvorlighetsgraden av disse kan være ulik. Sudbøs artikler var spesielt oppsiktsvekkende i sin egen tid.
Prodekan Jens Petter Berg Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, der Sudbø hadde sin andrestilling, synes det er rart at oppføringene ikke er fjernet fra Cristin.
- Jeg trodde de var ute av våre arkiver. De bør tas ut. Hvorfor de ikke ble fjernet da, er jeg usikker på. Men generelt bør Cristin-systemet redigeres så artikler som er trukket ikke er synlige, sier han til Khrono.
- Vi har ikke kapasitet
Det er Sikt, kunnskapssektorens tjenestelevrandør som har ansvaret for Cristin, men ifølge avdelingsdirektør Frode Arntsen har de ikke blitt tildelt et ansvar for sletting av tilbaketrukne artikler.
- Ideelt sett representerer den informasjonen som er der, den faktiske situasjonen. Samtidig er det forlagene som eier informasjonen og institusjonene som eier publikasjonsinformasjonen sin, svarer han på spørsmål fra Khrono om det er greit at trukket informasjon ligger tilgjengelig.
- I utgangspunktet er artikkelen publisert. Og i den grad vi får informasjon om dette, vil vi ta skritt for å flytte dem. Men vi får en oppmerksomhet på dette nå som gjør at vi må vurdere dette på nytt, fortsetter Arntsen.
Cristin skal etter planen erstattes med et nytt vitenskapsarkiv neste sommer. I mellomtiden sier Arntsen dette per nå ikke er noe de har kapasitet til å ha oversikt over og at man eventuelt må kontakte dem for å få artikler fjernet. Khrono har invitert Sudbø selv til å kommentere saken, om dette er hans ansvar eller om han burde gjort noe for å få artiklene fjernet. Han svarer at han ikke kjenner til problemstillingen.
En sak som skapte en rekke diskusjoner
Sudbø-saken genererte i sin tid en rekke ulike diskusjoner i akademia. Blant annet om hvorvidt dette utfordret tanken bak tverrfaglighet, at en rekke forskere hadde signert på noe de ikke forsto.
Direktør for divisjon for vitenskap i Forskingsrådet, professor Roy Gabrielsen, ytret bekymring for at for mye av ansvaret for forskningen skulle overføres til fra forskeren til institusjonen.
- Det er klart at det fins tilfeller der det må være tillate å foreslå å publisere ideer og konsept på et tidspunkt der en ikke har full datadekning før den endelige konklusjonen. En må og sørge for at kontroversiell, banebrytende forsking blir publisert. Dersom det sentrale ansvar blir for tungt kan en risikere at slik spenstig forsking lider skade, rett og slett fordi institusjonen hvor forskeren arbeider, ikke tar sjansen. Dette må ikke skje, sa han den gang.
- Fungerer som smøring
I tillegg til en bred diskusjon om etikk, medførte det også en diskusjon om medforfatterskap etter studier som viste at mange ikke leste artikler de var medforfattere på.
- Dette fungerer som smøring. Som ung forsker ble jeg tilrådet å tilby etablerte forskere medforfatterskap. Dette åpna dører for meg. Nå, nær den andre enden av karrieren, konstaterer jeg at jeg selv har vært medforfatter på artikler hvor jeg strengt tatt ikke har gjort så veldig mye. Dette er en del av systemet, slik er det. Og du kan altså ikke forlange at medforfatterne leser alt, en viss arbeidsdeling må en ha, sa økonom Erik Nord, ifølge en artikkel i Universitetsavisa fra tidspunktet.
Direktør for Forskningsrådet den gang, Arvid Hallén mente denne kulturen også var spesielt utpreget på medisin.
- Dette handler også om kulturer. Og her ser vi altså at særlig innen medisinsk forsking har praksisen med medforfatterskap som smøring gått for langt.
