Ikke bekymret for kompetansen i fremmedspråk

Rådgiver til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, Signe Bjotveit, uroer seg ikke videre over en krise i søkere til språkstudier, slik andre har gjort den siste tiden i mediene. Hun ser den nasjonale nedgangen i søknader til utdanningsområdet i sammenheng med resten av nedgangen og kaller den for naturlig.

Nedgang i søkere til språk: - Oppkonstruert krise

- Nedgangen for språkstudiene er noe større prosentvis, enn for studieopptaket generelt. Men det er altså lavere søkertall generelt i år. Og det er naturlig – nå som vi har lagt pandemien bak oss og arbeidsledigheten er lav.

Lite bekymret

Dermed er det ingen planer om et løft av samme kaliber som den som ble gjort på 90-tallet for realfag. Likevel forteller hun at det er satt i gang et arbeid med en stortingsmelding om fremtidige kompetansebehov.

- Vi må prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet og som gir kompetanse som er nødvendig for Norge fremover. Jeg er ellers ikke bekymret for fremmedspråk-kompetansen i Norge.

Bjotveit mener at det er et behov for noe språkkompetanse. Europarådet har nylig anbefalt at vi i Norge begynner med fremmedspråk mye tidligere enn hva vi gjør nå og trekker frem at kompetanse i andre språk enn vårt eget er særs viktig for demokrati og medborgerskap at vi kan andre språk godt.

- Det er selvsagt behov for noe språkkompetanse, og det er ingen tvil om at det ligger mye innsikt i å kunne språk. Men språkkompetanse kan man tilegne seg på mange ulike vis, og jeg er som sagt ikke bekymret for fremmedspråk-kompetansen i Norge.

Avgjørende betydning

Regionleder i NHO Trøndelag, Tord Lien, mener språkkompetanse er opptatt av at vi trenger språkkompetanse til handel og global nettverksbygging.

- Det er ingen tvil om at norsk økonomi er en av de mest åpne økonomiene i verden. Vi importerer veldig mye av det vi bruker og eksporterer nesten alt vi produserer. Derfor er det å ha både språkkompetanse til å drive handelen og holde levende nettverk globalt levende, selvfølgelig av en avgjørende betydning for norsk økonomi, forklarer Lien.

Han trekker frem spesielt spansk, portugisisk og tysk som språk det er behov for og forklarer at det ikke kun er det å skulle snakke språket som er viktig, men kulturforståelse.

- Det er klart at språk som spansk, portugisisk og tysk er kjempeviktig. Engelsk er også viktig, men jeg er mer usikker på fransk og asiatiske språk. Det handler jo også om den kulturelle forståelsen og kompetansen og hvordan man skal forholde seg til de man gjør handel med.

- Vi trenger alt

Likevel, når han spør bedriftene hvilken kompetanse det behov for, er det ikke språk som først blir nevnt, til tross for at han selv mener at språkkompetanse er noe vi helt klart trenger.

- Når vi spør våre bedrifter hva er som viktig for dem, hvor er gapet størst mellom tilgang og etterspørsel, er det realfag og teknologi de sier er viktigst, men det er jo mangel på alt. Det er der man må starte. Vi trenger alt — og det gjelder også en del språkfagene. Det har blant annet tidligere blitt pekt på at man slet med å få tak i kandidater som snakket tysk og som kan jobbe med tyske selskap i Norge eller i Tyskland, eller for norske selskap i Tyskland.

Les også: Nedgang i antall søkere: - Det normaliserer seg