Den nasjonale nedgangen i søkere til språkstudier bekymrer flere. Rolf Steinar Nybøle ved Fremmedspråksenteret sporer problemet tilbake til ungdomsskolen.
Avdelingsleder ved Fremmedspråksenteret mener at vi lager ris for egen bak ved å la elever velge bort fremmedspråk tidlig i utdanningen.Foto: Jonas Augustin
Færre vil studere språk, kunne Klassekampen melde i en reportasje fra 27. juli hvor det også blir vist til at det har ikke vært færre som vil studere dette på ti år. Noen dager senere ble den meldte språkkrisen et tema i en kronikk i Adressa.
- Jeg har en mistanke om at den krisen som det snakkes om når det gjelder fremmedspråk er noe oppkonstruert og at den med fordel kan nyanseres, sier førsteamanuensis i spansk språkvitenskap ved NTNU Gro Nygård.
Språkkrisen det skrives om er tallene som kom fra årets opptak hvor Samordna Opptak meldte at utdanningsområdet språk opplevde en nedgang på - 18,3 prosent nasjonalt. Selv om det i år var en nedgang i de fleste utdanningsområder, var språkstudiene en av de som kom dårligst ut sammenliknet med fjoråret.
For kort perspektiv
Nygård er ikke så sikker på om det er en reell nedgang i språkstudiene og uttrykker frustrasjon over tallene ikke er så enkle å forstå seg på. Blant annet peker hun på at å skulle se på tallene fra ett år til neste blir for kortsiktig.
- Mange snakker om en generell nedgang, men jeg lurer på om det egentlig er det og hvilke tall som i så fall skal avgjøre det. Går man inn i detaljene bak tallene ser man for eksempel at det ikke er nedgang på alle nivå og at endringene ikke er så negative hvis man ser på utviklingen over lengre tidsperspektiv.
Selv syns hun egentlig det er rart at det ofte bare sammenliknes tall med året før.
Stine Krogh Hagen og Gro Nygård uttalte seg tidligere år om rekrutteringen til språkfag.Foto: Solveig Mikkelsen
- Det er jo helt naturlig at tall går opp og ned fra år til år. Hvis jeg ser på søknadstallene på fremmedspråk på basisnivå over tid så har de ikke gått jevnlig nedover.
Tabellen til høyre viser opptakstallene fra 2010 til 2021, innhentet av Fremmedspråksenteret. Nygård peker på at den viser at søknadstallene har gått både opp og ned gjennom årene med en topp i 2020.
- Når det gjelder rekruttering til lektorutdanning med spesialisering i fransk, spansk og tysk ser man også en tydelig økning over tid, forteller Nygård og viser til Humaniorarapporten.
Gjemte studenter
Både Nygård og førsteamanuensis i fransk språkvitenskap, prodekan for utdanning Kjersti Faldet Listhaug er enig at det ikke er så lett å se de faktiske tallene på hvor mange som befinner seg på språkstudier ved NTNU. Blant annet kan man studere fremmedspråk på breddeåret, i lektorutdanninger og europastudier, samt at det er flere tilfeller av interne overganger.
- Jeg tror at fordi om vi ikke ser en krise i våre klasserom, vi har mange dyktige studenter og vi har en utdanningsmodell hvor studentene går sammen på tvers av studieprogram, blant annet går lektorstudentene sammen med bachelorstudentene. Men vi har problemer med rekruttering til videre masternivå, forklarer Listhaug.
Tabellen viser at det er både oppturer og nedturer av søkere til språkstudier fra 2010 til 2021.Tabell fra Fremmespråksenterets rapport
Listhaug viser til at det er en liten gladnyhet i det hele, nettopp at nedgangen ikke er like stor på NTNU som i resten av landet.
- Antall tilbud sendt ut til førsteprioritetssøkere er omtrent likt i 2021-2022, men vi har nedgang i totalt antall søkere. Jeg tror også at vi har relativt stabile tall på kandidater som har gått ut de siste årene ved NTNU, men det vil være et problem om vi får fortsatt nedgang i søkere og i antall kvalifiserte søkere.
Ris for egen bak
Rolf Steinar Nybøle mener at vi i Norge burde begynne å lære fremmedspråk i en mye tidligere alder.Foto: privat
Avdelingsleder på Fremmedspråksenteret, Rolf Steinar Nybøle, mener at det faktisk problemet ligger på ungdomsskolen og i videregående skole. Elever som velger fremmedspråk har gått ned siden 2015.
- Det som bekymrer meg er at når tallet nå går ned i ungdomsskolen, vil også tallet gå ned i videregående skole også. Det intensive kurset man kan ta på videregående tror jeg ikke lokker mange. Dermed har vi kommet i en negativ utvikling. Om den får gå over flere år vil den etter hvert nå høyere utdanning, som den egentlig allerede har gjort.
Nybøle mener at vi i Norge starter med andre fremmedspråk for seint.
- Vi starter midt i puberteten og da skjer det noe med måten å lære på hos mennesker, blant annet lagres språket i den andre hjernehalvdelen. Det vi lærer etter 12-13års alderen vil vi sjeldent lære som om det skulle være vårt morsmål.
Ifølge ham er de fremtidige problemene med rekruttering til språkstudier selvforskyldt og peker på at en løsning er å fjerne muligheten til å velge vekk fremmedspråk på ungdomsskolen.
- Egentlig har myndighetene laget ris til egen bak. Hvordan skal vi få flere til å velge å studere språkfag? Jo, da må vi gjøre fremmedspråkfaget i skolen litt mer forutsigbart, og vi burde nok ta bort den valgmuligheten slik den er nå. Hadde vi startet tidligere og hatt litt flere timer, så hadde vi kommet ut av den knipen vi egentlig har kommet i nå.
Anbefaling fra Europarådet
Det er flere årsaker til at det er viktig at det rekrutteres søkere til språkstudiene. Nybøle trekker fram at Europarådet har gått ut med en anbefaling om at det satses på språk og påpeker viktigheten av å lære fremmedspråk og interkulturelt kommunikasjon for et demokratisk samfunn.
- Vi har fått et nytt perspektiv på hvorfor vi skal lære fremmedspråk. I en demokratisk kultur må vi være i stand til å forstå hverandre — både i nærsamfunnet og globalt. Man kan jo bare se på Ukraina og Russland og Le Pen i Frankrike. Det er viktig å forstå hva som skjer internasjonalt, og ikke bare lene seg på tanker som «hvordan kunne man la Putin holde på». Det er et perspektiv som jeg håper politikerne kan forstå bedre.
