Ytring

Kjære kandidater til NTNUs rektorstilling

- Det virket ikke som noen av dere hadde planer for hvordan dere vil styrke samisk synlighet ved NTNU, skriver Emma Ritman til NTNUs rektorkandidater.

Student Emma Ritman skriver at hun er skuffet over svarene NTNUs rektorkandidater kom med på rektordebatten på Studentersamfundet 12. mars. Her ser vi det samiske flagget foran hovedbygningen, i anledning samenes nasjonaldag.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Tirsdag 12. mars stilte dere på scenen på Samfundet for deres første debatt, noe jeg vet flere hadde gledet seg til. Jeg selv ikke til stede for debatten, men fikk den med meg digitalt dagen etter.  

Jeg bet meg merke i et spesielt spørsmål. Fra salen ble dere spurt hvordan dere vil forholde dere til tidligere rektor Anne Borgs beklagelse for NTNUs rolle i videreføring av fremrykkingsteorien, og hvordan NTNU skal vise handlingskraft for å styrke sørsamisk språk, kultur, historie og rettigheter. Det ble også rettet kritikk mot NTNU for å være stille under samenes nasjonaldag den 6. februar.

Fremrykkingsteorien ble lagt frem av historikeren Yngvar Nielsen i 1889, hvor han påsto at samene hadde vandret inn i områdene sør for Namdalen og Frostviken til Røros-traktene først på 1700-tallet, og at det var samene som skal ha kolonisert landet først bebodd av nordmenn. Teorien har siden hatt hjemmel i høyesterett og flere rettssaker omhandlende bosetting og reinbeiterett hvor samene ofte tapte. Teorien er nå tilbakevist, men effektene og negative holdninger til samisk tilstedeværelse er stadig å finne i sørsamisk område. 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Som samisk student ved NTNU i snart fem år er usynligheten av vår kultur, språk og historie noe jeg lenge har tenkt på og ønsker å gjøre noe med. Derfor vil jeg kommentere på hvordan dere la frem deres løsninger. 

I debatten startet Tor Grande med at han ikke har et godt nok svar, men at selv uten et spesielt ansvar for sørsamisk språkkompetanse (som ligger hos Nord Universitet) bør NTNU ta grep. Monica Rolfsen nevnte fremrykkingsteorien og debatten rundt som et minefelt, og knyttet det til akademisk ytringsfrihet, men trakk frem NTNUs ansvar for lærerutdanningen og retten til å lære vekk sitt eget morsmål i skolen. Øyvind Gregersen la til at ansvaret ikke bare må være en symbolsk markering av 6. februar, hvor NTNU fremover bør gjennomføre tiltak flere plasser.

Svarene overlater mye til fremtiden, og det virket ikke som noen av dere hadde planer for hvordan dere vil styrke samisk synlighet ved NTNU, annet enn at vi bør markere samenes nasjonaldag 6. februar. Det er både skuffende og ikke overraskende på samme tid.

Jeg håper dette er en historie dere setter dere inn i, og har forståelse for hvor mye skade den har gjort og stadig gjør. Jeg håper og at vår nye rektor, uansett hvem det blir, ser sitt ansvar for å sette samiske spørsmål på dagsordenen. Sørsamisk er et alvorlig truet språk i Norge og historieskrivingen har ført til tap som må forsones. Jeg håper vi i nær fremtid kan snakke om hvordan NTNU skal ta på seg sitt samfunnsansvar og hvordan vi videre kan arbeide sammen med det sørsamiske samfunnet for å styrke samisk kultur, språk, historie og rettigheter.

Vi har behov for handling. Det sørsamiske samfunnet fortjener bedre svar. Deres samiske studenter fortjener bedre svar. Og tilliten som ble opprettet under rektors beklagelse i fjor må bygges videre på, skal vi kunne snakke om forsoning og gjøre opp for historisk urett.