I forrige uke kunne UA vise til at det underrapporteres fusk på arbeidskrav ved NTNU. Særs få saker i Klagenemnda angår denne formen for fusk. Dette til tross for at det i NTNUs forskrifter står svart på hvitt at det skal være de samme juridiske konsekvensene som ved fusk på eksamen.
Så langt i år har Klagenemnda behandlet totalt 88 fuskesaker. To av disse gjaldt arbeidskrav. I 2021 behandlet nemnda 106 saker, fire av dem gjaldt arbeidskrav, og i 2020 ble det behandlet 55 saker hvor tre av disse gjaldt arbeidskrav. Det viser en dobling i fuskesaker fra 2020 til 2021.
UA har fått se en e-post som viser at fra HF-fakultetets side skal fusk på arbeidskrav vurderes mellom emneansvarlig og studenten, og ikke etter de reglene som ifølge NTNUs sider definerer fusk på arbeidskrav som like alvorlig som på eksamen.
E-posten fra noen år siden viser at omfanget av oppgaven og hvor i studieløpet studenten er, utgjør faktorer i saken som diskuteres. Begge later til å være formildende omstendigheter.
Formativt arbeid
Prodekan ved HF-fakultetet, Kjersti Faldet Listhaug, har blitt framlagt innholdet i e-posten. Hun forklarer til Universitetsavisa at fusk på arbeidskrav er en vurderingssak. Hun trekker frem faglig umodenhet og de ulike variantene av arbeidskrav som faktorer som må med i beregningen.
- Arbeidskrav tar mange forskjellige former hos oss på HF og har en annen funksjon enn eksamen. Arbeidskravene har ulik størrelse og ulikt formål, og det som leveres er ikke bare et langt essay. Det kan også være lydfiler, videofiler, gruppearbeid, arbeid som utvides underveis i semesteret, for eksempel ved at man begynner med en disposisjon og neste innlevering er en utvidelse av det.
Slik førsteamanuensis ved lærerutdanningen, Oddveig Storstad, også brakte opp i saken som viser tallene på fuskesaker i arbeidskrav, viser Listhaug til det formative ved arbeidskrav.
- Arbeidskrav har et helt annet formål enn eksamen, nemlig at studenten skal lære underveis. Samtidig har vi ansvaret for at studentene lærer for eksempel siteringsteknikk og kildebruk. Studentene har ansvar for å sette seg inn i dette på egen hånd, men vi må la studentene få lov til å lære, sier Listhaug.
Listhaug understreker at hun er sikker på at faglærerne ved HF er opptatt av og har høyt fokus på akademisk redelighet i arbeidet hos studentene. Hun forklarer at til forskjell fra andre fakultet, vil fusk ved HF oftest opptre i form av plagiat og uredelighet i arbeidet, i stedet for feil bruk av kalkulator eller "koking".
Faglig umodenhet
Referanseføring og kildesitering er ifølge Listhaug noe som også må læres, og det må derfor tas høyde for at det ikke er helt på plass hos alle studenter, spesielt tidlig i studieløpet.
- Man kan ha en student som går på førsteåret og ikke tidligere har hatt noe særlig opplæring i kildeføring. Kanskje får ikke personen det til så godt og får tilbakemelding på det på sitt første forsøk på en oppgave. Vedkommende prøver en gang til på sitt andre forsøk, men så går det ikke så godt på andre forsøk heller.
- Er det faglig umodenhet eller fusk? Spør Listhaug, og mener at det er grensegang som må vurderes.
Krevende mengde dokumentasjon
Om det skulle oppdages fusk på arbeidskrav, forklarer Listhaug at det skal være grundig dokumentasjon tilstede for at studenten blir straffet i Klagenemda.
- Fuskesaker er ekstremt ressurskrevende. Det krever mye å skulle følge opp det, samt ha tilstrekkelig dokumentasjon på juksingen. Det er mye arbeid å anklage studenter for fusk og det krever mye dokumentasjon. Jeg er sikker på at vi har ansatte som er opptatt av fusk, så når de ser det og opplever det som alvorlig, vil de også melde det inn — også på arbeidskrav.
I stedet for å samle dokumentasjon og rapportere saken inn til Klagenemda, vil det å ikke godkjenne en students arbeidskrav ha de samme konsekvensene, ifølge Listhaug. Slik kan også fagansvarlig spare seg det som Listhaug beskriver som en langdryg prosess i Klagenemnda.
- En av reaksjonsformene i Klagenemnda er at de annullere den obligatoriske aktiviteten som innebærer at studenten ikke får gå opp til eksamen. Hvis resultatet i klagenemnda er at de annullerer den obligatoriske aktiviteten, er konsekvensen for studenten den samme som om et arbeidskrav ikke godkjennes av faglærer.
Indikator på plagiat
På spørsmål om hvorvidt den rapporten plagiatkontrollen genererer vil være tilstrekkelig, svarer Listhaug at den heller fungerer som en indikator på fusk.
- Man må i tillegg til rapporten fra plagiatkontrollen gå gjennom arbeidet manuelt. Det er klart at det de rapportene gjør er at det tennesP varsellamper hvis det for eksempel er høy prosentandel treff mellom en students tekst og en annen tekst. Den viser også overlapp i tidligere tekster som er levert, men det krever mer enn bare den ene rapporten. Derfor er det et hjelpemiddel for å følge med på arbeidet og få slike signaler på at det er er besvarelser man må se nærmere på.
Tidligere var et av de obligatoriske fagene i et studie Exfac, som nå NTNU har valgt å gå vekk fra. I noen av disse emnene var akademisk skriving og redelighet en del av pensum. I dag gjøres opplæringen i dette mer fagnært, ifølge Listhaug.
-Exfac-faget har gått ut av studiene. Nå er det er opp til de enkelte studiene å lære studentene redelighet. Det er ikke ett enkelt emne som lærer studentene dette, men det gjøres fagnært. Det finnes også et tilbud om kurs på biblioteket som studenter blir oppfordret til å ta.I større arbeid, som for eksempel bachelor-oppgaven, er det ofte undervisning om metode og forskningsetikk, og akademisk skriving som studenten skal lære.
Et minimalt problem på NV
På fakultet for Naturvitenskap anses ikke fusk på arbeidskrav å være et vidstrakt problem. Seksjonssjef Eirik S. Haugsnes forklarer på e-post at de vurderer arbeidskrav som en formativ undervisningsmetode, slik som Listhaug også beskriver det på HF.
- Vi ikke ser på fusk som et stort problem. Arbeidskrav er hovedsakelig et pedagogisk virkemiddel for å kvalitetssikre at studentene har progresjon i emnet, og man kan som student legge opp arbeidet sitt i emnet på bakgrunn av arbeidskrav. Om studenten ønsker og «koke», vil dette hovedsakelig gå utover studenten selv med tanke på eksamen.
- Gjøres det noen avveininger om faglig umodenhet hos de yngre studentene; er det innført noen tiltak på å forberede studentene?
- Dette løses i dialog mellom emneansvarlig og studentene. Dette kan for eksempel gjelde for mye avskrift et cetera i enkelte arbeidskrav tidlig i studiet. Ved NV er det utstrakt opplæring i lab.rapport-skriving, hvor studenten allerede fra første semester trenes i forhold til god henvisningspraksis, regler for avskrift et cetera, sier Haugsnes.
Seksjonssjef ved IE-fakultetet, Vegard Rønning, viser at de i sine retningslinjer behandler fusk på arbeidskrav på samme måte som fusk på eksamen. Slik som NTNU sine retningslinjer er det de samme juridisk konsekvensene. Han forteller at det i de siste årene ikke har vært noen tilfeller av fusk på arbeidskrav som har gått gjennom fakultetet og medgir at det er overraskende med tanke på det økte antallet fusk på eksamen under pandemien.
