Fusk på arbeidskrav fanges i liten grad opp på NTNU

På NTNUs sider om regler for juks at «Reglene for juks på eksamen gjelder også for obligatoriske aktiviteter som må være godkjent for å få avlegge eksamen.» På samme nettside presiseres det at «NTNU ser svært alvorlig på juks», men til tross for denne uttalelsen viser tall Universitetsavisa har fått innsyn i at graden av alvor NTNU ser på juks er betraktelig mindre i tilfeller hvor juks oppdages på arbeidskrav.

NTNUs klagenemnd behandler fuskesaker både på eksamen og på arbeidskrav. Arbeidskrav omfatter semesteroppgaver, labrapporter, oppgaver, eller presentasjoner studenten må bestå for å kunne kvalifisere til å ta eksamen.

Likevel er antallet fuskesaker på arbeidskrav behandlet i Klagenemnda iøyenfallende lavt. Våren 2022 ble kun to fuskesaker på arbeidskrav behandlet. Til sammenlikning behandlet Klagenemnda 88 tilfeller av fusk på eksamen samme semester.

I 2021 ble det behandlet 106 saker med fusk på eksamen. Fire saker som gjaldt arbeidskrav ble behandlet høsten samme år, mens det på vårsemesteret var ingen tilfeller av fusk på arbeidskrav behandlet.

Et signal om at det er liten sjanse for å bli tatt

Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik medgir på e-post til Universitetsavisa at det er langt færre saker som behandles i Klagenemnda med fusk på arbeidskrav enn det er på eksamen. Hun tror det er flere årsaker til dette.

- Arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen, men det gis ikke karakter på arbeidskrav. De kommer dermed ikke på karakterutskrift eller vitnemål. Av den grunn blir det sannsynligvis heller ikke sett på som så alvorlig som fusk ved eksamen der karakteren kommer på vitnemålet. Det er også enkelte som håndterer arbeidskrav på den måten at studentene får mulighet til å rette opp og levere på nytt, for eksempel ved at studenten gis veiledning om bruk av kilder.

Hun forklarer at det er sannsynlig at sakene i større grad løses ved at arbeidskrav ikke blir godkjent. Dette i stedet for at de rapporteres inn og behandles i Klagenemnda på samme måte som fusk på eksamen. Snekvik viser også til utfordringene ved avgjøre fusk på arbeidskrav.

- Dersom arbeidskravene er øvinger hvor svarene vil være like, kan det også være vanskelig, om ikke umulig, å finne ut av om det er noen som har kopiert fra andre, sier hun.

Signal om at liten risk for å bli tatt for fusk

- Hvilket signal sender det til studentene, både til de som er tilbøyelige til å fuske og de som ikke er det, at såpass få tilfeller av fusk på arbeidskrav rapporteres og behandles?

- Det kan gi et signal om at det er liten sjanse for å bli tatt for fusk på arbeidskrav, hvilket studentene også kan ta med seg videre når de avlegger eksamen, det vil si de fortsetter i samme spor. Det er også uheldig hvis studenten anses for å ha oppnådd deler av læringsutbyttet ved å ha fusket. Studentene lurer også seg selv ved at de ikke vil være så godt forberedt til den senere eksamen hvis de har tatt snarveier.

Leder i Studenttinget Astrid Hilling sier at det er viktig at de ansatte med ansvar for arbeidskrav bruker verktøy som plagiatkontroll og avdekker uredelig arbeid blant studentene.

- Det er jo forventet at studentene blir vurdert på likt grunnlag, og da blir det urettferdig om noen blir vurdert på annet grunnlag enn andre. Det er en viktig del av kvalitetssikringen at man har tilstrekkelig vurdering av det faglige arbeidet som leveres.

Tidstyv

Tallene på fusk på arbeidskrav overrasker ikke førsteamanuensis Oddveig Storstad ved institutt for lærerutdanning. Hun mener likevel at det vil være for tidkrevende for undervisere å skulle følge opp redeligheten i arbeidet til studentene.

- Det vil stjele tid fra undervisning, forskning, veiledning og alt annet vi skal gjøre. Da må vi heller prioritere det. Å bruke tid og ressurser på å rapportere inn plagiering på arbeidskrav tror jeg ikke kommer veldig langt opp på min eller andres liste. Det er bedre å bruke eksamen som et sjekkpunkt for å luke ut studenter som ikke har kompetansen de skal ha, sier Storstad.

Plagiatkontrollen undervisere på NTNU kan bruke heter Ouriginal. Ifølge NTNU sine egne nettsider sammenlikner programmet studentens besvarelse med andre tekster i en database. Denne databasen inneholder tidligere innleverte besvarelser og andre tekster som er tilgjengelig for NTNU på nett. Underviserne får en rapport som angir treffprosent mellom studentens besvarelse og andre kilder. På samme side bemerkes det at tekstene i databasen er kun tekster som NTNU har tilgang på og inkluderer ikke for eksempel tekster eller besvarelser ved andre lærersted.

Skoleeksamen som botemiddel på fusk

Storstad er klar på at hun vil ha tilbake skoleeksamen i stedet for en omlegging til digitale eksamensformer. Hun mener det er den mest effektive måten å kontrollere at studentene har kompetansen og kunnskapen de skal ha, og for å luke ut de som for eksempel fusker på arbeidskravene.

- Jeg forstår at man sparer noen kroner med digital eksamen, men jeg tror det er en bjørnetjeneste. Vi trenger skoleeksamen. Ikke bare på grunn av fusk, men fordi skoleeksamen og muntlig eksamen er en måte for studenter å kunne formulere med egne ord sin egen forståelse av materialet. Det er den eneste måten for oss å vite at det er studentenes egen forståelse og ikke noe de har klipt og limt fra et annet sted. Man kan kalle skoleeksamen gammeldags, men det har en hensikt. Og noen ganger fungerer det gammeldagse.

Hun trekker fram at det er et tillitsbasert system og at innsatsen må ligge i å lære studentene akademisk redelighet. Hun mener at arbeidskravene er den formative vurderingen eksamen ikke er.

- Vi skal jo lære studentene blant annet forskningsetikk og redelighet. og til syvende sist er det studentene som har ansvar for egen læring. De må vurdere om de vil jukse seg gjennom livet eller ikke, om de vil lære noe eller ikke.

Ulik behandling av studenter

UA har stilt Snekvik flere oppklaringsspørsmål for å avklare hvordan reglene for fusk på arbeidskrav praktiseres og implementeres på tvers av NTNU. Det har ikke lykkes UA å få svar på dette. Snekvik har blitt stilt følgende spørsmål:

- Praktiseres konsekvensene av fusk på arbeidskrav forskjellig fra institutt til institutt, til tross for at arbeidskrav er juridisk sett det samme som eksamen?

- Hvilken informasjon går ut til instituttene og underviserne om fusk på arbeidskrav? Er det gitt de samme retningslinjene til alle om at fusk skal rapporteres inn? Og er det frivillig å bruke plagiatkontroll på arbeidskrav?

- Om instituttene forholder seg til fusk på arbeidskrav på ulik måte, vil ikke det bety en ulikhet i behandlingen av studenter? Burde konsekvensen av fusk på arbeidskrav revurderes siden det kun er en håndfull saker som behandles i klagenemnda?

Gjesteskribenten

Jeg kan nesten ikke få meg til å forme ordet i tanken – plagiat?!