Rekordhøye inntekter fra kommersialisering

NTNUs nye ledelsesprinsipper fikk sterk kritikk

Prorektor for nyskaping, Toril Hernes, rapporterte om NTNUs innovasjons- og nyskapingsvirksomhet under torsdagens styremøte på campus Gjøvik.

Etter framleggingen framhevet rektor Anne Borg betydningen av å vise fram universitetets innovasjonsarbeid.

- Det er viktigere enn noen gang, ikke minst siden krefter i samfunnet stiller spørsmål ved vår rolle og betydning, sa rektor.

I sin framlegging understreket Hernes at NTNU bidrar til innovasjon på mange måter. Både gjennom utdanning og forskning, og ved å omsette kunnskap og ideer til konkrete produkter, tjenester, verdikjeder og prosesser.

- Det meste av verdiskapingen skjer i næringslivet og offentlig sektor som vi samarbeider tett med gjennom f.eks SFI/FME-sentrene, eller ved at vi etablerer nye næringer gjennom startups fra fagmiljøene, sa prorektoren.

Ansvar for IP til linjeledelse

Ved siste årsskifte ga NTNU et tydelig helhetlig forvaltningsansvar for Intellektuelle rettigheter til linjeledelsen ved NTNU, som får støtte fra NTNU TTO til kommersialisering av ideer og forskningsresultater.

- Det er gledelig å registrere at ideutvikling og videreutvikling av forskningsresultater i fagmiljøene nå er økende, etter at vi hadde en liten nedgang i innmeldinger av ideer under pandemien, sa Hernes.

NTNU har så langt i 2023 , via NTNU Discovery, (samarbeid NTNU, Helse Midt og SMN1) delt ut om lag 10 millioner kroner til studenter og vitenskapelig ansatte for utvikling av ideer med potensiale for kommersialisering.

- Vi ser også at vi nå har fått etablert en portefølge av lisensavtaler som bidrar til at vi for 2023 deler ut rekordhøye kronebeløp til oppfinnere og fagmiljø fra lisensinntekter basert på kommersialiseringer fra NTNUs fagmiljø. Dette er positivt, siden det gir muligheter for ny innovasjonsaktivitet i fagmiljøene fremover, sa Hernes.

Hun understrekte videre at NTNUs innovasjonsaktivitet ikke bare er kommersialisering men innovasjon på bred basis – nye og forbedrede tjenester, verdikjeder og prosesser i tillegg til konkrete produkter og teknologier.

- Målet har vært å tilrettelegge for att innovasjon blir en naturlig integrert del av arbeidet i fagmiljøene, sa hun.

Utviklet algoritme som hindrer overgrep

- Alle vitenskapelig ansatte kan ikke gjøre alt, men i en faggruppe vil det være naturlig og hensiktsmessig at noen jobber med innovasjonsrelaterte prosjekter.

Det er pekt ut prodekaner ved alle fakultetene som har ansvar for innovasjon, og det er etablert et eget velfungerende innovasjonsutvalg som bidrar til forankring av tiltak som setes i gang.

Hernes løftet fram professor Patrick Bours, ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi i Gjøvik som eksempel på hvilken positiv samfunnseffekt innovasjon kan ha. Bours har lagd en algoritme basert på kunstig intelligens, som avslører overgripere på nettet, noe ikke minst politiet og spillselskaper har vist interesse for. Han fikk NTNUs innovasjonspris for nyskaping og samarbeid med arbeidslivet for dette.

Prorektoren for nyskaping viste også til at NTNU koordinerer nest flest prosjekter i søyle 2 blant universitetene i Europa, og NTNUs fagmiljø er med i 30 såkalte Innovation Actions så langt i i Horisont Europa.

- Dette er imponerende. Det viser at det gjøres mye godt innovasjonsarbeid i fagmiljøene våre, sa Toril Hernes.

Dette mener KD at NTNU er for dårlig på