Ytring

Vanvittige sammenlikninger i kritikk av linjeforeningene

- Hvis man skal forsøke å ha en samtale om hvor langt strikken kan tøyes, hvor lurt er det egentlig å starte med å dra inn nazistene, spør Knut Skaug Haraldsen.

Tradisjonen for heftige opptak til linjeforeninger går altså tilbake til før byggingen av Guantánamo-leiren, ISILs grunnleggelse og i noen tilfeller også forut for nazismen, skriver Knut Skaug Haraldsen i svar til Anne-Lise Aakervik.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Saklig kritikk er alltids velkomment, men å trekke nazisme inn i en debatt om opptakene på Gløshaugen er noe av det drøyeste jeg har lest i Universitetsavisa.

Anne-Lise Aakervik forsøker å kritisere formen til linjeforeningsopptakene på Gløshaugen. Dessverre forsvinner kritikken i en suppe av vanvittige sammenlikninger og insinuasjoner.

Opptakene er ment å introdusere studentene til den tradisjonsrike kulturen til linjeforeningene og er med på å skape samhold og en intern kultur innad i hver linjeforening. Alle får til felles at de gjennomførte disse prøvelsene i starten av studietiden sin. 

En av årsakene til at opptakene er såpass heftige er at de voldsomme inntrykkene skaper sterkere samhold og kultur. Hvis man bare løp i en liten sirkel og hørte på en slapp tale fra noen i olabukse hadde ingen brydd seg om hva eller hvorfor de var der.

Selvsagt er det grenser for hva man kan tillate seg, men en diskusjon om grenser bør være redelig. Å trekke nazistene, Guantánamo-leiren, og ISIL inn i dette er helt bak mål. Alt som er «høyt og mørkt» er ikke nødvendigvis nazistisk, det er så selvsagt at det ikke burde trengs å sies. 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Veldig generell symbolikk om kulter, skjulte ordner, og mørke krefter kan hentes fra hvor som helst. Et eksempel fra Aakervik sitt eget fakultet, AD, er Arkitektstudentenes Broderskap, som ble stiftet i 1913 og var inspirert av munkeordener. Tradisjonen for heftige opptak til linjeforeninger går altså tilbake til før byggingen av Guantánamo-leiren, ISILs grunnleggelse og i noen tilfeller også forut for nazismen.

Hvis man skal forsøke å ha en samtale om hvor langt strikken kan tøyes, hvor lurt er det egentlig å starte med å dra inn nazistene? Det er ikke akkurat kjent som en god start på gjensidig og respektfull dialog. 

Hvis man har noe saklig og konkret å bringe fram så er det opp til hver enkelt linjeforening å svare for seg og sine ritualer, det er ikke mitt ærend her. 

Mitt ærend er at en debatt om opptakstradisjonene på Gløshaugen ikke kan starte med å anta det verste om studentene.