Trond Andresen viste fram elsparkesykkel-knep til studentene: - Nå kan jeg klø meg på nesa mens jeg kjører

- Min egen erfaring er at jeg kjørte en Ryde og skulle klø meg på nesa, det var helt umulig ettersom den var så ustabil. Det finnes en del seriøs litteratur om hva som gjør at en sykkel velter og ikke. Den har åpenbart ikke elsparkesykkelprodusentene tatt med, forteller Trond Andresen.

Førsteamanuensis emeritusen ved NTNU tok med studentene i en gjesteforelesning på et undervisningsopplegg litt utenom det vanlige. Målet var å vise teste et gammelt prinsipp fra sykkelteori på siste skrik på sykkelfronten: Den allestedsnærværende elsparkesykkelen.

- Det handler kort sagt om forhjulets plassering i forhold til styreaksen. Forhjulet må berøre bakken et stykke bak der hvor en forlengelse av ei linje langs styreaksen treffer bakken. Så jeg ba Ryde om å lage en ombygd sykkel der hjulet er snudd 180 grader. Det øker denne avstanden og dermed stabiliteten. Det er det samme prinsippet som gjør at en sykkel er selvstabiliserende ved høyere hastigheter - alle vet at de kan slippe styret da. Selv om det aldri vil fungere like bra på en sparkesykkel, som har mye mindre hjul, forteller Andresen.

Han har tidligere testet det med kollegaer og Ryde, som kan bekrefte at teorien holder vann for elsparkesykkler også: Med tanke på stabilitet, har alle elsparkesyklene i dag hjulet feil vei.

Det var dog ikke alle studentene som merket den store forskjellen.

- En del sa de ikke merket det. Der gjorde vi nok en liten feil i forskningsdesignet. For at så mange som mulig skulle kjøre så ble det ganske korte turer som var litt for rett fram. Vi skulle nok hatt en ordentlig løype de kunne kjørt gjennom.

- Godt med litt variasjon

Av de rundt 100 studentene fra første året på kybernetikk var det rundt 30 som fikk tatt seg en tur. En av de var Karine Solheim, hun sier teorien holdt.

- Det var ikke en enorm forskjell, men det var en merkbar forskjell. Den ombygde var mer stabil og vinglet litt mindre. Så synes jeg også den ble lettere å svinge, forteller studenten.

På tross av at regnværet gjør det litt mindre gøy å være ute, synes hun det er litt deilig og komme seg litt ut.

- Det gir litt variasjon. Det er godt å komme seg ut og få litt frisk luft, forteller Solheim.

Etter oppvisningen fikk studentene instruksjon i prinsippene som gjør at endringen fungerer. Hun tror det hjelper å få det demonstrert i praksis.

- Da kan man merke forskjellen mer direkte selv også, konkluderer hun.

Trond Andresen pensjonerer seg og etterlater stort arvegods til studentene

Det er til daglig førsteamanuensis Morten Breivik som har emnet. Han forteller at selv om det er en del lab og mye praktisk sånn sett er det ikke så vanlig med en sånn feltforelesning.

- Vi snakker jo om dynamiske systemer og hvordan konstruerer noe kan få det til å endre adferd. På kjemi har de noe som heter knallforelesning med de eksplosive delene av kjemien, dette er nok det næremeste vi kommer, med å dra ut å teste systemene vi snakker om, forteller han.

- Et ikke-uvesentlig poeng at universitetet skal være gøy

Andresen sier han er opptatt av å ha litt variasjon i undervisningen.

- Så kan man spørre seg, er dette veldig viktig? Nei, det er kanskje ikke så viktig, selv om jeg jo har et håp om at det kan gjøre at færre eventuelt skader seg. Men det er en veldig artig måte å bruke faget på og det gir litt variasjon til studentene som er lei av å sitte på rumpa i en forelesningssal. Det er et ikke-uvesentlig poeng at universitetet skal være gøy, konstaterer Andresen.

Oppdagelsen har dessverre kommet et øyeblikk for sent. Ryde er i ferd med å oppdatere elsparkesykkelparken sin, men påpakningen kommer for sent til å implementere i den neste runden.

Det løste i det minste et sentralt problem.

- Nå får jeg til å kjøre med bare en hånd på rattet, så problematikken med å klø seg på nesa er i det minste løst, sier Andresen.