Hun forsker på hybride trusler, så ble hun selv utsatt for en

For den ivrige mediekonsument er historien stort sett kjent nå. En forsker med brasiliansk bakgrunn tok kontakt med professor Gjørv og spurte om han kunne få innpass i forskningsmiljøet hennes ved Universitetet i Tromsø. José Assis Giammaria hadde tatt mastergraden ved et canadisk universitet, og nå ville han bygge opp en forskningsmessig base slik at han kunne kvalifisere seg for å påbegynne en doktorgrad. 37-åringen fikk sin personlige og akademiske bakgrunn sjekket etter vanlige prosedyrer, av UiT, norsk UD, canadiske universiteter, canadisk UD. Alt var på stell.

Så. For tre uker siden drar Gjørv til Canada på en forskningsreise til Canada. Før hun drar sier hun i forbifarten til 37-åringen fra Brasil at de to bør vurdere å skrive en artikkel om presidentvalget i Brasil. Fyren svarer at han ikke vet så mye om det. Gjørv tenker: "Hæ?!" Så tenker hun at det må hun ta opp med ham straks hun er tilbake.

- Illegalist?

Men når Gunhild Hoogensen Gjørv, en internasjonalt anerkjent forsker innen hybride trusler, mellomlander i Oslo og slår på telefonen, ligger en SMS og venter på henne. Den er fra PST. Der står det at de behøver å ta en prat med henne straks hun er tilbake i Tromsø. Det presiseres at det ikke er henne de vil snakke om.

Resten er, som man sier, historie.

For å ta det med en gang: Professor Gjørv er ikke sjokkert. Eller, hun var noe sjokkert det første døgnet.

- Men det gikk over neste dag. På tirsdagen tenkte jeg: «Illegalist?» Hm. Det begrepet har jeg aldri hørt om før. Det skal bli interessant å forske på.

- Nasjonen ble tatt på sengen

- Det høres mer ut som de siste dagers begivenheter har gitt deg en forskningsmessig boost?

- Helt ærlig, svaret er ja. Jeg vet at vi har gjort alt riktig i denne saken. Det kan ikke være vår oppgave å avsløre at en som søker stilling som gjesteforsker er spion. Jeg synes det han representerer er interessant. Illegalist? Det er ikke bare UiT som er tatt på sengen. Nasjonen er tatt på sengen. At en som han har brukt mange år av sitt liv til å bygge opp en historie – en legende – for å komme i en slik posisjon: dette er forskningsmessig spennende, sier hun.

The Grey Zones forskning er rettet inn mot hvordan sivilbefolkningen blir en del av det store konfliktbildet, hvordan fremmede makter tar hybride virkemidler i bruk til å splitte og destabilisere, og hvordan man kan bygge en motstandskraft i befolkningen for å håndtere slike angrep. Det er her illegalisten representerer noe hittil uutforsket.

Talentspeider

En illegalist skiller seg fra en ordinær spion blant annet ved at den illegale selv ikke har til oppgave å verve kilder lokalt, enn si innhente hemmelig info – men være en slags talentspeider, peke ut personer som etterretningsagenter fra eget land kan forsøke å verve.

- Kommer du og dine kolleger til å bli mer forsiktige i framtida i omgangen med potensielle gjesteforskere fra andre land etter dette?

- Vi skal i hvert fall ikke ta utgangspunkt i mistillit. Vi kommer til å være opptatt av hvordan man innretter seg for å forhindre tilsvarende hendelser i framtida, samtidig som at vi bevarer åpenheten og tilliten som er fundamental for fri forskning og forskningsutveksling, sier hun.

- Giammaria ble avvist ved Nord universitet da han rettet en tilsvarende forespørsel der. Hva tenker du om det?

- Jeg hører derfra at man anførte mot ham at han ikke hadde noen kontaktpunkter ved andre universiteter eller prosjekter. Det stusset ikke jeg på. Når man, som han var, mellom master og ph.d, er ikke det noe som kan forventes. Jeg kan bare gjenta at alle instanser gjorde jobben de er pålagt i å ettergå bakgrunnen hans.

- Får dere mange slike henvendelser, fra utlendinger som ønsker ulønnet «trainee»-opphold her?

- Hele tida. Ingenting bemerkelsesverdig ved det.

Om å bygge legender

Professor Gjørv har ikke sett The Americans, heller ikke Byrået, sistnevnte med full tittel Les Bureau des Lêgendes, den avdelingen i DGSE som sysler med å bygge dekkhistorier – legender – for egne spioner, samtidig avsløre fremmede makters spioners legender. Muligens kommer hun til å gjøre det.

- Om fyren virkelig er brasiliansk så bør han snakke portugisisk med brasiliansk aksent. Var det ingen hos dere som tenkte på det med språk?

- Helt ærlig, jeg tenkte ikke på det overhodet. Han snakket engelsk med en utpreget aksent. Hvilken aksent det var, kan man jo fundere på. Ellers så merket jeg meg nå at da han ble forhørt i tingretten her så fikk han spørsmålene oversatt til portugisisk, og svarte på engelsk.

- Hvordan var han som person?

- Jeg har ikke noe å bemerke. En kollega, en kvinne, likte ham ikke noe særlig som person, hun opplevde ham som arrogant og ikke særlig sympatisk overfor henne, og hun relaterte det til kjønn. Men det var på det personlige, ikke faglige, planet. Jeg tenkte vel som så at dersom det viste seg å være mer i dette så kunne vi bare slippe ham på et senere tidspunkt, sier Gunhild Hoogensen Gjørv. Det slipper hun å fundere på nå.