Flere universiteter kritiserer rapporten om helsepersonell
Gunnar Bovim ledet helsepersonellkommisjonen. Nå får konklusjonene i rapporten fra kommisjonen kritikk fra flere hold.
Gunnar Bovim har ledet helsepersonellkommisjonen. Nå får han kritikk for deler av rapporten.
KRISTOFFER FURBERG
Helsepersonellkommisjonen la fram sin rapport til regjeringen i februar. Da sa kommisjonen, ledet av Gunnar Bovim, at det må bli færre ansatte per pasient i helsevesenet i tiden som kommer. Kommisjonen mener det er lite realistisk å øke bemanningen i så stor grad som befolkningsveksten og dagens oppgaveløsning tilsier.
Kommisjonen har hatt i oppdrag å foreslå gode tiltak i årene som kommer for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene.
Nå har rapporten vært ute på høring, og får endel motbør.
LES MER OM HELSEPERSONELLKOMMISJONEN:
Kan føre til privatisering
Rektor Anne Borg ved NTNU sier i sitt høringssvar at NTNU er enig i at løsningen på framtidens utfordringer ikke bare kan handle om å øke ressursbruken. Men et for skarpt fokus på å begrense økt sysselsetting fremover vil kunne bidra til fremvekst av private helsetjenester, mener hun. Og også for økt behov for uformell omsorg.
Borg er også skeptisk til beregningene som viser at det blir overtallighet blant psykologer i 2040, og viser også til at mental helse er et vekstområde.
Universitetet er imidlertid enig med kommisjonen i at Norge bør utdanne minst 80 prosent av de helsepersonellgruppene landet trenger.
Ønsker vekst i sentrale strøk
Kommisjonen anbefaler at vekst i studieplasser til helse- og sosialfagutdanninger i hovedsak bør legges til distriktene. Det er ikke NTNU uten videre enig i:
«Kommisjonen peker
selv på en rekke negative sider med desentralisert utdanning både i form av dårligere
utdanningskvalitet og høyere kostnader. For å utnytte ressursene best mulig må de studieplassene
som fungerer godt og produserer godt fylles først, og dette er i all hovedsak studieplassene i sentrale
strøk,» skriver Borg.
NTNU savner også en bredere diskusjon av virkemidler for å øke tilfanget av arbeidskraft. Dette kan i
tillegg til lønnspolitikk også omhandle virkemidler for
å få personell til å stå lenger i arbeid, skriver Borg, og også virkemidler for å utnytte mulig restarbeidskraft hos de
som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
Kritikk fra UiO og UiB
Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har vært enda mer kritiske enn NTNU til rapporten. Khrono omtalte dette først.
— Helsepersonellkommisjonen argumenterer for at størrelsen på bemanning i helsesektoren ikke kan fortsette å øke i et langsiktig perspektiv. Universitetet i Bergen (UiB) mener det bygger på en for enkel forståelse av hvordan befolkningens behov og etterspørsel skal styre ressursbruk, skriver UiB.
UiO mener på sin side at kommisjonens rapport har betydelige svakheter, og at analysen oppleves mangelfull på enkelte sentrale punkter. UiO mener analysen kunne vært styrket ved at også fagområder som samfunnsøkonomi hadde vært inkludert i arbeidsgruppen.