Statsråd Asheim møtte forskere ved Casa, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU tirsdag som ledd i arbeidet med den neste langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette er det første i en serie regionale møter. Tirsdagens møte utgjorde også en innledning til valgkampen foran høstens stortingsvalg.
Asheim gjennomførte også digitalt toppmøte med blant annet NTNU-rektor Anne Borg og Sintef-direktør Alexandra Bech Gjørv.
Ifølge egenpresentasjon har Casa som mål «å etablere kunnskap om hvordan numeriske beregninger skal kunne brukes effektivt innen prosess- og produktutvikling.» Senteret ledes av professor Magnus Langseth. Under presentasjonen fikk statsråden demonstrert noe av hva forskerne får til. Han lot seg villig imponere.
- Veldig gøy å få demonstrert hvordan de får til å krasje en bil digitalt, og derigjennom hjelpe virksomheter rundt om i verden, sier han til Universitetsavisa.
Vaksiner ikke mulig uten grunnforskning
Statsråden hadde selv bedt om å få møte dette forskingsmiljøet ved NTNU da han startet sin landsdekkende runde med regionale møter for å få innspill til langtidsplanen. Langseth understrekte i nettsamtalen med Asheim hvor viktig det er å samarbeide med de beste, hvor enn de befinner seg. Asheim kunne ikke være mer enig. Dette handler ikke minst om forskningssamarbeid mot næringslivet, utdyper han overfor Universitetsavisa:
- I arbeidet med langtidsplanen må vi passe på å kople de store offentlige overføringene til forskning med behovene industrien og arbeidslivet har. Det er dette vi skal leve av i framtida.
- SFI-ene har svært høye ambisjoner, om å levere forskning og innovasjon i Champions League. Men alle er ikke der, man driver ikke utstrakt næringslivssamarbeid man kan levere god forskning. Likevel – disse har vel også en plass i langtidsplanen?
- Ja, selvsagt. Det gjelder ikke minst grunnforskningen. Særlig i disse pandemitider er det viktig å ha i mente at når vaksinene kom på plass under et års tid etter utbruddet, skyldes det at noen har bedrevet grunnforskning på vaksinebygging i flere tiår. Vi må også sørge for forutsigbarhet i finansieringen i grunnforskningen, og sørge for at man skal kunne forske nokså fritt, sier Asheim.
Oppdrag og «missions»
Men statsråden mener man godt kan flytte finansieringen et stykke til i retning av næringslivssamarbeid, innen man når en grense som ikke bør krysses.
- Jeg synes det er veldig nyttig å lytte til Casa når de poengterer hvor viktig det er at de pengene som bevilges til forskning blir til noe, sier Asheim, og begynner å snakke om behovet for å peke ut samfunnsoppdrag – eller «missions» ifølge Horisont Europa.
- Du viste til behovet for å ‘spisse noen samfunnsoppdrag’ i den hensikt å ‘få mer ut av pengene.’ Hva mener du her?
- Vi har svært store beløp som går via Forskningsrådet hvert år. Det er vel og bra. Når EU gjennom Horisont Europa definerer særskilte missions, som eksempelvis å løse kreftgåten, tror jeg dette er noe vi også, som forskningsnasjon, er tjent med å ta inn over oss. Som statsråd har jeg også en koordinerende funksjon. Jeg får jevnlig henvendelser fra andre departementer som har ulike forskningsprosjekter de ønsker å få realisert. Her tror jeg det er viktig at vi, gjennom langtidsplanen, får identifiserte visse felles oppdrag hvor departementer, sektorer og virksomheter jobber på tvers for å løse.
Hav er så mangt
I langtidsplanen defineres fem «langsiktige prioriteringer.» Den første har tittelen «hav.»
- Vi har fått tilbakemeldinger på at disse prioriteringene blir for generelle. Hva betyr hav, liksom. Så her må vi bli mer konkrete. Men jeg er ikke beredt til å si noe per spesifikt om det nå.
- Hvor tett kommer dere til å legge disse norske samfunnsoppdragene inntil Horisont Europas missions?
- Som rektor Anne Borg var inne på under vårt møte før dette intervjuet, har man en jobb å gjøre når det gjelder å definere dette i en norsk kontekst. Det er jeg helt enig i. Vi kan ikke bare kopiere EU her.
Asheim understreker igjen behovet for ‘å få mer ut av forskningspengene’.
- Vi skal sørge for at det også skaffes bedrifter og arbeidsplasser man skal leve av i framtida. Vi skal lære av EU, men gjøre dette på vår måte.
Demokrati, ytringsfrihet og Kina
I de fem langsiktige prioriteringene i langtidsplanen er demokrati, ytringsfrihet og dess like ikke nevnt eksplisitt. UiO-rektor Svein Stølen er blant dem som har etterlyst at disse temaene løftet høyere opp. Hva har Asheim å si til det, undrer vi.
- Jeg mener Stølen har et svært godt poeng. Akademisk frihet er ikke minst viktig, og noe som løftes fram i planen. At forskere skal kunne forske fritt, ytre seg fritt. Jeg er ikke beredt til å si noe mer spesifikt om dette nå.
- Hva med Kina? Din forgjenger ledet en tallrik delegasjon dit, for å utvikle det akademiske samarbeidet med gigantnasjonen. Siden har kinesiske brudd på demokrati, menneskeretter og ytringsfrihet blitt et stadig hetere tema. Hva tenker du omkring dette i dag?
- Selv om situasjonen er i endring er det fortsatt slik at Kina er en voldsom driver, og vi finner svært sterke fagmiljø der. Når Kina satser, merkes det. Vi har sagt at vi ønsker å fortsatt ha et forskningssamarbeid med dem, men ikke være naive overfor kineserne. Det er derfor vi har opprettet et rundebord for akademisk samarbeid med Kina, hvor institusjoner og forskningsmiljøer kan få råd for eksempel fra PST i den forbindelse. Men det som står fast er at det er naturlig å fortsatt ha et akademisk samkvem med Kina.
- EU inntar en strammere linje overfor Kina. EU-parlamentet la nylig bort en svær investeringsavtale med Kina. Fra norsk side er det sannsynlig at en bilateral handelsavtale legges på is. Hva ser du for deg av mulige konsekvenser for forskningssamarbeidet mellom Nore og Kina?
- Jeg skal være forsiktig å tråkke på utenriksministerens bord her. Generelt: Vi skal aldri være naive overfor andre regimer, vi skal påtale brudd på menneskeretter. Forutsetningen for at vi skal kunne gjøre det er at vi har et pågående samarbeid med Kina, samt at tunge norske miljøer får adgang til landet.
De snakker om tillitsreform ...
- I høringsinvitasjonen som gikk ut til institusjonene ble de bedt om å redegjøre for konsekvenser dersom de fikk 20 prosent påslag i bevilgningene – og dersom de ble nødt til å spare 20 prosent. For de kommende budsjettårene: Hva er det mest sannsynlige alternativet?
- Vår ambisjon er å øke bevilgningen til forskning. Men det er viktig for oss å få vite hva institusjonene må kutte dersom de blir tvunget til det. Derigjennom får vi kunnskap om hva institusjonene prioriterer høyest. Det er meget nyttig.
- På hvilken måte tror du forskning og høyere utdanning setter preg på valgkampen?
- Jeg er spent på det. Forskning sliter ofte med å nå opp på dagsordenen. Men jeg tror forskning og høyere utdanning vil får større betydning indirekte – gjennom det raskt voksende behovet for etter- og videreutdanning, gjennom de svære utfordringene vi har på kort tid gjennom for eksempel å halvere CO2-utslippene innen 2030. Her det et betydelig behov for sektoren å ta plass i valgkampen. Da bør det også bli en diskusjon om hva vi vil med universitetene og forskningsinstitusjonene våre.
- Hva får UH-sektoren med Henrik Asheim som forsknings- og høyere utdanningsminister, sammenliknet med om vedkommende utgår fra en Arbeiderpartiet?
- Med meg får man forutsigbarhet. Man får mindre styring på detaljnivå og tydeligere styring i det store. Jeg synes man på venstresida ser en utpreget vilje til detaljstyring. Man snakker om tillitsreform, og så vedtar man uka etter hvordan finansieringssystemet skal se ut med inngående beskrivelser. Det er ikke en slik måte sektoren ønsker å bli styrt på, tenker jeg. Man ønsker dialog.
- Så med deg og nåværende regjering får sektoren mer autonomi?
- Ja, vi har til og med nettopp lagt fram en styringsmelding som bekrefter dette, slår statsråd Henrik Asheim fast.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
