- Det handler om å få studenter som er bedre rustet til å gjennomføre

Fredag formiddag la regjeringen fram to nye stortingsmeldinger: en om opptak til høyere utdanning og en om profesjonsutdanningene. 

Blant forslagene var å redusere antall tilleggspoeng det er mulig å opparbeide seg etter videregående skole: fra 14 til 3 poeng (se faktaboks). I tillegg ble nivåkravene for sykepleieutdanningen foreslått avviklet, og kjønnspoengene erstattet med kjønnskvoter. 

Rektor ved NTNU, Tor Grande, forteller at han har vært spent på regjeringens nye forslag. 

- I hovedtrekk støtter vi modellene som Kunnskapsdepartementet har landet på. I det store bildet er det et forenklet system som gjør det raskere for ungdom å komme i høyere utdanning. 

Blant endringene ligger det også at kvoten for søkere med førstegangsvitnemål blir større enn ordinær kvote. 

- Dette bidrar til at flere kommer inn på studier raskt. I tillegg vet vi at høye karakter fra videregående opplæring er en viktig faktor for å lykkes i høyere utdanning. Men det er også viktig at de som ikke lyktes på videregående skole har muligheten til å få flere sjanser, sier Grande. 

- Var spente rundt realfagspoeng

Realfagspoengene var noe opptaksutvalget hadde foreslått å skrote. Fredag annonserte regjeringen at de vil beholde realfagspoengene, men redusere fra fire til to mulige poeng. 

Ytring

Hurra for realfagspoeng!

- Vi var spente rundt realfagspoengene. Selv om antall poeng nå går ned, er vi glade for at de er opprettholdt. Så vil også betydningen av poengene gå opp siden totalt antall poeng reduseres kraftig, sier Grande.

Han understreker at dette fortsatt ikke er nok når det kommer til god rekruttering til realfagene, og at dette er noe de må jobbe med. 

- Vi sliter fortsatt med å ha tilstrekkelig antall ungdom som ønsker realfag i videregående skole, og spesielt mot lektorutdanning i realfag sliter vi med å få nok søkere. Det er for få i ungdomskullene som har realfagskompetanse. 

- En utfordring som må tas på alvor

I fredagens stortingsmelding ble det klart at nivåkravet til sykepleierutdanningen blir fjernet, men beholdt for lærerutdanningen. 

Sykepleiere misfornøyde med regjeringen: - Det er likestillingsfientlig, historieløst og kunnskapsløst

- Jeg er glad for at vi fortsatt har nivåkrav til lærerutdanning, men vi spør oss hvorfor kravene ble tatt bort for sykepleie. Vi er nå opptatt av å ha noe som gjør ungdommene forberedt på studiet. 

Når kravene nå fjernes vil elever med karakteren 2 i matte eller norsk være kvalifisert til sykepleieutdanningen. Tidligere har kravet vært karakteren 3 eller høyere. 

- Disse elevene kan slite med å komme gjennom studiet, så vi må kanskje gjøre tiltak i forkant. Dette kan for eksempel være forkurs, som vi allerede har tradisjon for ved ingeniørlinjene. Denne utfordringen må vi ta på alvor, slår Grande fast. 

Regjeringen åpnet også for at utdanningsinstitusjonene kan søke om å slippe nivåkravene for lærerutdanningen. 

- Vi har ikke diskutert om vi vil gjøre dette ved NTNU, men vi har vært glade for nivåkravet. Det handler om å få studenter som er bedre rustet til å gjennomføre studiet. Vi er veldig opptatte av at de som starter har de nødvendige forutsetningene for å gjennomføre, det er viktig både for den enkelte og for samfunnet. 

Trenger virkemiddel mot kjønnssegregert arbeidsliv

Grande forteller at han er glad for at kjønnskvoter ble en del av regjeringens nye modell. 

- Så kan man kan alltids diskutere hvor stor kvoten skal være, men vi trenger virkemidler som motvirker kjønnssegregert arbeidsliv. 

Endringene som er foreslått nå vil kunne bli innførte på ulike tidspunkt, men de fleste vil tidligst gjelde fra 2027. 

- Vi vet ikke nå hvilke studier som vil få kjønnskvoter, men det er naturlig å forvente at det blir studiene som har kjønnspoeng i dag.