- Jeg vil komme med en sterk anbefaling til NTNUs enheter og fagmiljø: Rydd opp i egne sosiale medier-kontoer.
Det sier Kommunikasjonsdirektør ved NTNU, Sigrun Berge Engen. Hun har fulgt med på Metas siste initiativ. Teknologigiganten som eier både Facebook og Instagram annonserte nylig at de skal benytte brukeres innlegg og bilder til å utvikle og forbedre deres egen KI-tjeneste.
Det skaper hodebry for mange, også for NTNU.
I utgangspunktet skulle Meta sette i gang initiativet allerede 26. juni, men selskapet har nå besluttet å sette det på vent på ubestemt tid etter mye kritikk fra europeiske datatilsyn. Flere har tatt til orde for å forlate Metas tjenester. Blant annet gikk NTNUs egen Inga Strümke ut og oppfordret alle som er på Facebook til å slette brukeren sin.
At Meta nå har trykket på pauseknappen for initiativet er likevel ikke særlig betryggende.
- Personvern er en menneskerett som vi ikke skal skalte og valte med. Vi vet at Meta er ute etter data for å lære om bruksmønster. Det er jo en grunn til at for eksempel Facebook er gratis, for vi betaler med vår adferd, sier personvernsrådgiver ved NTNU, Heine Skipenes.
Uvisst hvor mange kontoer som er knyttet til NTNU
NTNU er ivrig på sosiale medier (SoMe). Facebook og Instagram brukes hyppig til å formidle alt fra forskningsnyheter til arrangementer, ikke minst til å rekruttere studenter.
Den offisielle Facebook-siden til NTNU ble opprettet i 2010 og teller over 72 000 følgere, mens Instagram-kontoen har nesten 34 000 følgere. Her publiseres blant annet bilder og videoer av både studenter og ansatte.
Bare på Instagram kan vi telle flere titalls forskjellige kontoer som direkte eller indirekte er tilknyttet NTNU. Noen er offisielle, andre er studentdrevne, og andre igjen er knyttet til prosjekter, linjeforeninger og lignende.
- Det dreier seg nok om hundrevis av kontoer, sier Skipenes bekymret. Han er klar på at personvern ikke skal tas lett på ved NTNU.
NTNU må tenke både strategi, formål og stille harde spørsmål ved bruk av sosiale medie-plattformer, mener Skipenes.
- Men vi kan bare rådgi og dette er komplisert. Til syvende og sist er det opp til hver enkelt hvordan de vil forholde seg til Meta, og for NTNU er det Kommunikasjonsavdelingen som bestemmer, fortsetter han.
NTNU logger seg ikke av
- Dette med Metas KI-planer er så nytt at det ikke finnes noen oppdaterte retningslinjer enda. Vi jobber frem nye retningslinjer nå, men SoMe-bildet på NTNU er stort og fragmentert. Det finnes veldig mange kontoer, og vi på Kommunikasjonsavdelingen har ikke ansvar for så mange, sier Engen.
Kommunikasjonsdirektøren mener at Kommunikasjonsavdelingen har god kontroll på sine kontoer og mener at oppmerksomheten
rundt Meta i det siste har gitt en god anledning til å se nærmere på hvorvidt man har tilstrekkelig kontroll på personopplysninger og andre krav med de
kontoene som driftes i dag.
- Dette er en påminnelse om at vi må sørge for å ha orden i eget hus. Vi har gode mekanismer for
å ivareta personopplysninger og møte andre krav og retningslinjer. I dag er det
store krav til en offentlig aktør som oss.
Kommunikasjonsavdelingen har ansvar for rundt 20 kontoer – resten drives av de enkelte enhetene selv.
- Vi skal ikke gjøre det nødvendig for ansatte og studenter å ha en SoMe-konto for å finne informasjon, men plattformer som Facebook og Instagram er viktige for synlighet og rekruttering, sier hun.
NTNU kommer med andre ord neppe til å logge seg av Metas plattformer med det første, men Engen er tydelig på at det er nettsidene som skal være den primære kilden til informasjon.
- Nå er det viktig at alle enheter tar en runde med sine SoMe-kanaler. Hvis de ikke vedlikeholdes, og fyller kravene til
personvern, sikkerhet og moderering av kommentarfelt, så bør de slettes. Vurder hvor mange kontoer man trenger og hvordan de skal brukes, fortsetter hun.
Må være med i tiden
- Jeg tror ikke det gir helt mening å snakke om
beskyttelse av «NTNU sine persondata» når NTNU publiserer
innhold på SoMe. Som institusjon deler
man ikke persondata hverken på eller av sosiale medier. Dermed blir
sensitivitetsvurderingen en annen her. Vurderingen må først og fremst omhandle
grensen for hvor identifiserende informasjonen som legges ut kan være.
Det sier Inga Strümke. Hun er ekspert på kunstig intelligens og tilknyttet Norwegian Open AI lab ved NTNU. Hun synes det er lettere å forsvare at NTNU er på Facebook, enn at privatpersoner er det.
- For meg synes det enklere å
tegne opp et bilde av hva som er god bruk av sosiale medier når det kommer til
institusjoner og bedrifter, enn for privatpersoner, fortsetter hun. En
institusjon som NTNU er ikke på sosiale medier for å ha det «gøy», men for å nå
flest mulig folk der de er.
Men Strümke er også opptatt av, som Engen, at NTNU ikke skal bidra til å gjøre folk avhengige av sosiale medier for å få tilgang på nødvendig informasjon.
- Informasjonen må først og fremst finnes andre steder
enn på Metas plattformer, men det ville ha vært ganske omveltende hvis NTNU
bestemte seg for å slette alle sine kontoer. Det ville ha gjort det
vanskeligere for folk å oppdage NTNU og det ville kanskje rett og slett ha vært
i utakt med tiden, sier Strümke.
Mine data – våre verdier
May Thorseth er professor i filosofi og etikk ved NTNU og stiller seg i mye større grad kritisk til NTNUs bruk av plattformene til Meta. Hun er bekymret for uintenderte konsekvenser av generativ kunstig intelligens, spesielt når det er store profittdrevne selskaper som setter premissene.
- Vi har ingen kontroll over hvordan bilder og innlegg vil kunne bli satt inn i nye kontekster og sammenhenger. NTNU er trukket inn i en bedriftsarena der andre definerer reglene.
Thorseth mener at det er flere ting som er i spill.
- Det er lett å tenke at det kanskje ikke er så farlig for NTNU å være på Facebook. De poster ikke personopplysninger eller forskningshemmeligheter. Men dette handler om noe mer. Det er ikke de individuelle dataene som er verdifulle for Facebook, men mengden av det.
Hun mener at bruken av Facebook og andre sosiale medie-plattformer kan medføre en uheldig sammenblanding, og at det er en forretningsmodell som rett og slett ikke passe for et universitet.
- Meta er en sosial infrastruktur, og individuell avmelding rammer derfor våre egne interesser, også interessene til institusjoner som NTNU. Men vi må ikke glemme at vi har en felles interesse i dette. Meta vil ha prediksjonsdata, skal vi gi det til dem?
Forbrukermakt er viktig
Thorseth er opptatt av at NTNU må tenke nøye gjennom hvilke formål SoMe skal tjene. Det er fort gjort å miste kontrollen, mener hun.
- Det er kanskje naivt å tro at vi kan kvitte oss med det, og det er mye godt også som følger med, men så lenge vi er underlagt Metas betingelser har vi ikke reell kontroll. Det er allmenningens tragedie som skjer foran øynene våre, sier hun.
En mulig vei fremover øyner Thorseth i å bruke vår forbrukermakt.
- Vi må forhandle om rettigheter og kompensasjon. Vi må bruke forbrukermakt, og unngå å være med på produksjonen av avhengighetsskapende innhold. Vi vet at disse plattformene er avhengighetsskapende, og bare det i seg selv er problematisk, avslutter hun.