- Jeg var redd de skulle tro jeg kom inn fordi jeg var jente
Kvinnelige ingeniørstudenter opplever at arbeidslivet ønsker en større kjønnsbalanse. Samtidig er de bekymret for hva som vil skje når kjønnspoengene fjernes.
Mithila Packiyanathan og Amalie Jaatun tror kjønnspoengene har bidratt til at kybernetikk og robotikk har en relativt jevn kjønnsfordeling.FOTO: Ingrid Ekern
Packiyanathan og venninnen Amalie Jaatun går nå siste året på kybernetikk og robotikk, og er snart ferdigutdannede sivilingeniører. Til forskjell fra flere studieprogram innen teknologi- og ingeniørfag er utdanningen til venninnene preget av en relativt jevn kjønnsfordeling.
- Jeg tror kjønnspoengene har spilt en stor rolle i å jevne ut fordelingen. Det gjør nok at flere jenter tør å søke fordi de er tryggere på å komme inn, sier Packiyanathan.
Jaatun er enig. Hun spekulerer i om gutter har en tendens til å satse litt mer.
- De trenger kanskje ikke å føle seg like sikre på å komme inn før de søker, sier hun.
Ved opptaket i 2023 fikk kvinner kjønnspoeng på 32 studieprogram ved NTNU. Tidligere i år ble det kjent at universitetet ønsket å innføre kjønnspoeng på åtte nye studieprogram (sju ekstra for kvinner og ett ekstra for menn). Kunnskapsdepartementet (KD) satte imidlertid foten ned.
I et rundskriv fra KD kom det også frem at NTNU vil gi kvinner tilleggspoeng ved kun 12 studier fra høsten 2024 mot tidligere 32 mens menn får tilleggspoeng ved to studier. Det er både Packiyanathan og Jaatun kritiske til.
- Kjønnspoeng gjør at flere kvinner får øynene opp for studieretninger som tidligere har vært mannsdominerte, sier Packiyanathan.
- Planen var å studere noe innen helse
Ifølge venninnene er det viktig at det gjøres et arbeid med å tiltrekke flere jenter til teknologi- og ingeniørstudiene. Selv forteller begge to at planen deres i utgangspunktet var å studere noe innenfor helse.
- Samtidig ville jeg ikke gå medisin. Jeg fikk øynene opp for teknologi når jeg dro på et arrangement i regi av Ada da jeg gikk på videregående, forteller Packiyanathan.
Ada er en av flere organisasjoner ved NTNU som jobber aktivt for at flere kvinnelige studenter skal føle seg inkludert og fullføre studier innen teknologi.
- Slike organisasjoner er svært viktige for å få jenter til å studere teknologi. De gjør at vi får øynene opp for hvor viktig det er med et mangfold i bransjen og at kvinner må være med på utviklingen av nye løsninger, sier Jaatun.
Vant til at realfagsklassene er mannsdominert
Hypatia er også en av organisasjonene ved NTNU som jobber med å få flere kvinner til å velge teknologi. Emma Helgesen er aktiv i prosjektgruppen i Trondheim. Hun studerer også andre året på marinteknikk.
Mange av studievenninnene til Emma Helgesen har sluttet.FOTO: Ingrid Ekern
- Helt fra videregående har jeg blitt vant til at realfagsklassene er mannsdominert, så det var ingen stor overgang å begynne på et studie med flere gutter, sier Helgesen.
Ved siden av henne sitter Agnes Grönvall. Hun er prosjektleder i Hypatia og jobber på fulltid for å skape kjønnsbalanse og redusere frafall på studieprogram med lav kvinneandel ved Fakultet for ingeniørvitenskap.
- Studenter på studier med jevn kjønnsbalanse vurderer studiemiljøet sitt bedre. Det blir bedre kultur og samhold. Den samme trenden finnes i arbeidslivet, forteller hun.
Halvparten av jentene har sluttet
Ifølge Grönvall skjer det ofte en dominoeffekt når kvinner ved studier med skjev kjønnsfordeling slutter. Om én kvinne slutter, er det altså større sjans for at flere følger etter.
Agnes Grönvall redd færre kvinner vil søke ingeniørstudier når kjønnspoengene fjernes til høsten.FOTO: Ingrid Ekern
- Vi ser at en vanlig grunn til at folk slutter på studier er at de ikke finner seg venner. Dersom det er en skjevfordeling i kjønn er det ikke gitt at det er like lett for alle å finne noen de trives med, sier Grönvall.
Dette har Helgesen selv vært vitne til ved eget studie.
- Vi begynte som et av de største kullene med jenter noen gang. Nå har kanskje halvparten av dem sluttet. Det er rart å se, sier andreårsstudenten.
Helgesen og Grönvall deler en bekymring for at det vil bli færre kvinnelige søkere når kjønnspoengene fjernes til høsten.
- Jeg er redd det blir veldig tøft å få opp kjønnsbalansen. Ikke minst er ingeniører å regne som dagens oppfinnere. Vi er helt avhengige av at det er et mangfold blant dem, sier Grönvall.
Fordel å være kvinne
Til tross for at teknologi- og ingeniørbransjen fortsatt er mannsdominert tror ikke Helgesen det vil være en utfordring å finne sin plass i arbeidslivet. Snarere tvert i mot.
- I dag er det nok en fordel å være kvinne i bransjen. Det snakkes mye om at det er et stort behov for flere kvinner, sier hun.
Det er også Packiyanathan og Jaatun enige i.
- Jeg tror vi er heldige med perioden vi er i nå. Min erfaring er at mange bedrifter ønsker mer kjønnsbalanse. Så jeg vil nesten si det er en fordel å være kvinne. Det er hvertfall ikke noe som holder meg tilbake på noen måte, sier Packiyanathan.
