Ytring

Reisebrev fra Kathmandu: mye har endret seg

«Kathmandu har forandret seg mye siden jeg var her på sabbatsår i 2003», skriver professor Ole Gunnar Dahlhaug i denne julehilsenen fra Kathmandu. Nå tilbringer han sin forskningstermin der.

Professoren med kone Nina på vei til jobb i KAthmandu
Publisert Sist oppdatert

Kathmandu har forandret seg mye siden jeg var her på sabbatsår i 2003. Butikkene er flere, byene er større, og det er en utbyggingsboom på energiområdet. Her kommer et reisebrev og en julehilsen fra en vannkraftprofessor i Nepal.

I området hvor vi har leid oss en leilighet, finnes det utrolig mange flotte kafeer, restauranter og puber nå. Det er ikke bare lokal, men også internasjonal mat, men det er fremdeles den lokale maten som er min favoritt. Dal Bath, Momo og Samosa er noen av variantene som jeg liker veldig godt. Billig er det også, Dal Bath på på Kathmandus campus koster 100 Rupies og en Samosa koster 20 Rupies. 100 Rupies er ca 8 kroner. Vi klarer ikke å lage maten billigere enn den vi kjøper på den lokale restauranten.

Bygrenser som viskes ut

Kathmandu-dalen består av tre byer: Kathmandu, Patan og Bhaktapur. Utbyggingen av disse har mer eller mindre ført til at det ikke er synlig overgang fra den ene byen til den andre. Min kone Nina og jeg bor i et område som heter Jhamsikhel i Patan, som er i nærheten av den norske ambassaden. Her bor de som jobber på ambassaden og mange andre expats (personer som er midlertidig eller permanent bosatt i et annet land enn de kommer fra). Dette gjør at det er lett å finne noen som vi kan sosialisere oss med og få hjelp fra til de praktiske utfordringene som hverdagen bringer.

Raskest på to hjul

Trafikken i Kathmandu oppleves som et kaos og det går veldig sakte. Jeg startet med å ta bussen til jobb på Kathmandu University, men det for tok for mye tid. Nå leier vi en motorsykkel som gjør at vi kommer oss frem raskere. Det er med skrekkblandet fryd jeg kjører i kaoset, men jeg må innrømme at det er litt stas å kjøre motorsykkel igjen.

Vannturbinene jeg jobber med her

Kathmandu University er mitt arbeidssted og jeg har fått kontor ved "Turbine Testing Laboratory". Her kan jeg kommunisere med de akademiske ansatte, forskere og studenter som jobber med vannkraftteknologi. Kathmandu University er forskningspartner med forskningssenteret HydroCen og vi har 3 pågående prosjekter der vi har et godt samarbeid. Jeg leder to av disse og veileder forskere og studenter som jobber i hovedsak med sedimenterosjon i vannturbiner. I bildet ser dere konsekvensen av erosjon på turbinen til Trishuli Kraftverk her i Nepal.

Grønn energi og utbyggingsboom i Nepal

Det pågår en utbyggingsboom innenfor sol- og vannkraft disse dager, og det er mye som tyder på at det vil bli et energioverskudd i løpet av de neste 5 årene. Det er lagt til rette for at energi kan transporteres til India, og nå jobber Kina med transmisjonslinjer over Himalaya. Det som er en gledelig endring, er at det legges planer om hvordan denne energien kan benyttes for å skaffe en grønne arbeidsplasser i Nepal. Det er diskusjoner om å produsere hydrogen, ammoniakk, grønn sement, grønt stål, samt å fase ut all fossile brennstoff.

Et Nepal som lytter til Europa og Norge

Det er fremdeles mange fattige på landsbygda i Nepal, men jeg mener forandringen i nabolaget mitt speiler endringene i Nepal. Her er det blitt mer internasjonalt, befolkningen har mer penger og kjøpekraft, og det er bredere tilbud i butikkene. Endringene vises også veldig godt i FoU som pågår på universitetene. Her tar de tak i det fantastiske potensialet for produksjon av fornybar energi, og hvordan dette kan benyttes i fremtiden. Det føles som å være i en smeltedigel der mange både ønsker å diskutere alternativer og vil lære hvordan andre land har utviklet seg og forbereder seg på fremtiden. Her ser de mye til Europa og de lytter også til hva vi gjør i Norge.

God Jul

Med hilsen fra Nepal