Fengselsteater oppfordrer til internasjonal solidaritet med utsatte ungdommer i fengsel

Mandag 29. april kom nyheten om at 13 ansatte i Beccaria ungdomsfengsel i Milano, Italia, er arrestert for grove overgrep mot unge innsatte mellom 15 og 20 år. En gruppe norske forskere og teaterarbeidere samarbeider med teaterfolk og universitetsansatte i Milano om fengselsteater inne i Beccaria fengsel, og sender med dette en rungende støtteerklæring til hardt rammede unge innsatte, teaterfolk og universitetsansatte i Milano.

Over en periode på to år har tre ulike land samarbeidet om å utvikle teaterkompetanse med unge innsatte i fengsel i Norge, Italia og utsatte marginale grupper i Hellas. På selveste 17. mai ble dette Kreativt Europa-samarbeidet avsluttet med en lenge planlagt gjennomføring av en 24 timers performativ vake inne i Beccaria-fengselet i Milano. 

De tre landene samarbeidet gjennom dette om en siste produksjon. Med de nylig avdekte overgrepene i Beccaria har det kommet et nytt alvor inn i arbeidet, og vi jobbet med å integrere dette i avslutningsarrangementet. Det ble vist forestillinger, utstillinger og ulike innslag i 24 timer før vi avsluttet med en prosesjon fra Beccaria ut i Milanos gater. Arbeidet med det kunstneriske prosjektet knyttet til den aktuelle hendelsen, aktualiserer teaterets mulighet for handling og ytring i en høyst betent politisk og institusjonell situasjon.

I flere år har det vært gjennomført fengselsteaterprosjekter i Norge, der det jobbes med teater i et svært komplekst sikkerhetssystem innenfor fengselsmurene. Teater Bak Murene er en særegen praksis som handler om å utvikle teaterkompetanse og sosiale relasjoner inne i norske fengsel, som et alternativ og supplement til det ordinære skoletilbudet. Dette organiseres i Norge gjennom fengselsskolene og i samarbeid med fengselsmyndighetene. I disse ekstraordinære prosjektene utvikles det små teaterproduksjoner med innsatte på scenen, som fremføres for andre innsatte. Deltakerne får trening i å utvikle og tolke tekster, opptre på en scene, opplæring i musikk og stemmebruk, og diskusjoner om ulike tema og etiske utfordringer. Bak dette arbeidet ligger et dypt humanistisk prosjekt, og et ønske om å utvikle innsattes teaterkompetanse for å skape ferdigheter som gir mulighet for kommunikasjon gjennom estetiske uttrykksformer.

I 2022 ble vi, en gruppe norske teaterarbeider og forskere, del av et internasjonalt Kreativt Europa-finansiert fengselsteaterprosjekt kalt Transforming Young People Using Shakespeare (Typus), sammen med Hellas og Italia. I disse tre landene jobber vi sammen for å utvikle best mulige praksiser for teaterproduksjoner av så høy teaterfaglig kvalitet som mulig, innenfor fengselsmurene. Vi har jobbet parallelt i landene med utgangspunkt i tematikk og tekster fra Shakespeares Romeo og Julie, der skyld og straff, konflikt og forsoning, er sentrale tematikker. Med de siste hendelsene i Beccaria har disse temaene fått fornyet aktualitet. Gjennom Typus har vi vært vertskap og besøkt hverandre i de respektive landene for å dele erfaringer og utvikle nye metoder for denne typen arbeid i fengsel og med marginale grupper.

Prosjektleder for Typus, Cristina Cavecchi, er ansatt ved universitetet i Milano. Studentene hennes jobber i Beccaria ungdomsfengsel med å lage teaterforestillinger sammen med innsatte, som en del av sin utdanning. I motsetning til provisoriske scener i gymsaler og klasserom i norske fengsel har de et eget teater inne i fengselet i Beccaria. Teateret heter Puntozero og er bygd opp og drevet av to ildsjeler, som er profesjonelle teaterfolk. Puntozero er unikt i sitt slag siden det er et fullskala teater – inne i fengselet – som produserer teaterforestillinger for et offentlig publikum i et samarbeid mellom unge innsatte, universitetsstudenter, profesjonelle teaterfolk og frivillige. Amfiets røde plysjseter er donert fra Milanos storslåtte operahus La Scala.

Mens man i Norge kun unntaksvis fengsler barn under 18 år, finnes det i Italia hele 17 ungdomsfengsel – og ett av disse er Beccaria. De innsatte ungdommene slippes ut fra cellene og inn dørene i teateret kl 08, hvor de jobber hele dagen med teaterproduksjonen. Ungdommene lærer å stå på en scene, kjøre lys og lyd, osv, før de lukkes inn fengselet igjen kl 20 på kvelden. Da er de igjen overlatt til, det vi nå vet, er fengselsvokternes vold.

Studenter inviterer til gravferd for Institutt for kunst- og medievitenskap

Overgrepene som nettopp er avdekt i Beccaria ryster Italia og får stor oppmerksomhet i italienske media. Alle involverte i Typus mottok nyheten om at 13 fengselsansatte er arrestert for grov vold og overgrep mot unge innsatte med sjokk. Ytterligere åtte er under etterforskning. Noen av ungdommene vi har møtt i Beccaria, som jobber i Puntozero-teateret, som vi har intervjuet og jobbet sammen med, kan ha båret på mørke hemmeligheter over lang tid. Det er dypt rystende å få vite hva ungdommene i Beccaria har vært utsatt for.

I Beccaria er det 72 innsatte i alderen 15-20 år. Av disse er 46 immigranter, og av disse igjen har 32 hverken foreldre eller familie som er bosatt i Italia. Noen sitter uten dom. Overvåkningskameraene som skal fange opp lovbrudd fra de innsatte, har nå i stedet fanget opp overgrep fra de ansatte, og med bakgrunn i dette er ansatte arrestert. De unge innsatte har ingen stemme som høres utenfor fengselet, og i Typus jobber vi med at de skal kunne sees og høres gjennom å jobbe med teater. Ansatte ved Universitetet i Milano, studenter, frivillige og ansatte teaterfolk i Puntozero, sørger for opplæring og gjennomføring av teaterforestillinger som møter fullsatte saler og et offentlig publikum inne i fengselet.

Ut over dette er det nå nødvendig å rope ut i offentligheten, langt over Italias landegrenser, på vegne av disse ungdommene. Når de som er satt til å håndheve straff begår straffbare handlinger ovenfor ungdommene, er vi på det laveste humanistiske nivå og dette kan være en vekker som strekker seg langt ut over Italias grenser. Den internasjonale solidariteten og samarbeidet i Typus viser seg å være enda viktigere nå enn da prosjektet begynte. Teaterets mulighet til gi et kunstnerisk uttrykk for en akutt hendelse har åpenbart seg, og den brukte vi på 17. mai.