Siden 2017 har nasjonale nettverk for samfunnsfagene i lærer- og barnehageutdanningene arrangert nasjonale fagkonferanser. Den første konferansen ble arrangert av NTNU i Trondheim, og siden den gang har ulike lærerutdanninger i universitet- og høgskolesektoren stått for arrangeringen. I år ønsket nettverket igjen NTNU som arrangør.
- Det er en lavbudsjettskonferanse som har stor betydning for lærerutdanningene, sier Per Overrein.
Overrein er leder for Samfunnsfagkonferansen 2024. Etter nye retningslinjer fra institutt for lærerutdanning (ILU), ser han og konferansens styringsgruppe seg nødt til å frasi seg ansvaret for konferansen. Bakgrunnen er at samfunnsfagseksjonen ved NTNU-ILU ikke har mulighet til å gjennomføre arrangementet på samme prinsipper som tidligere.
- ILU har en ny praksis hvor den tildelte FoU-tiden blir markedsgjort. Administrativt arbeid blir stykkprisfinansiert ved at det å drive konferansen blir lagt inn i budsjettet, sier Overrein.
FoU-tid refererer til tiden avsatt til forskning og utviklingsarbeid (FoU) for ansatte. Denne tiden er ment for å engasjere seg i forskningsaktiviteter, innovasjonsprosjekter, eller andre former for akademisk utviklingsarbeid.
At tidsbruken for å arrangere konferansen kostnadsføres og dekkes gjennom konferanseavgiften, mener han er en nedprioritering av universitetets kjerneoppgaver.
- Konferanser som dette er avgjørende for å forskningsbasert undervisning og for å etablere faglige nettverk.
I et åpent brev til NTNU-ILU sin ledelse skriver Overrein at de faglig ansatte som organiserer konferanser bruker av sin FOU-tid, som bidrar til kompetanseheving for den enkelte. Han synes dette er en rimelig ordning, sett ut ifra den faglige betydningen slike konferanser har nasjonalt.
- Ved å etablere nettverk får man blant annet mulighet til å skaffe eksterne sensorer til masteroppgavene. Det er ILU helt avhengige av. Det settes også viktige søkelys på utfordringer vi møter i lærerutdanningene, sier Overrein.
De økonomiske retningslinjene fører også til at konferanseavgiften kommer på 4500 kroner per deltaker. Tidligere har den aldri vært høyere enn 2000 kroner. Det inkluderer ikke konstader som reise, overnatting og middag.
- Når FOU-tiden blir dekket gjennom ekstern finansiering er det en markedstilpasning. Dersom dette blir vanlig praksis, betyr det slutten for slike fagkonferanser, sier han.
Ikke en ønskelig situasjon
Nestleder for utdanning ved Institutt for lærerutdanning, Ruth Grüters.Foto: NTNU
Nestleder for utdanning Ruth Grüters svarer at de nye retningslinjene er en del av et større bilde, hvor hele universitets- og høgskolesektoren er i dramatisk omstilling blant annet på grunn av en endret finansieringsmodell.
- ILU er en del av denne omstillingen. Vi har tidligere dekket mye av konferansene, men det er ikke mulig lenger.
Ledelsen ønsker å bidra med et beløp på inntil 30 prosent av totalbudsjettet. I brevet til NTNU-ILU skriver Overrein at det hjelper lite når konferanseavgiften likevel blir for høy. Grüters er enig i at situasjonen ikke er heldig.
- Jeg håper man forstår at dette ikke er en ønskelig situasjon, men vi er nødt til å ta grep nå, sier hun
Overrein er likevel kritisk. Han mener de nye retningslinjene setter NTNU i en umiddelbar faglig risiko, både i omdømme blant fagfeller, og på sikt i studentrekruttering.
- Om man prislegger på dette nivået vil ikke folk i lærerutdanningene ha muligheten til å delta på slike nettverkskonferanser. Om denne utviklingen fortsetter vil det ramme hele høgskolesektoren, sier Per Overrein.
