Lærerutdanningen
Kun 19 har søkt om sluttavtale - går mot oppsigelser
Behovet for nedbemanning anslås til om lag 30 årsverk. Dermed går det mot oppsigelser. - Dette er virkelig tøft for den enkelte ansatte, sier dekan Tine Hestbek til UA.
Det ser ut til at vi dessverre må begynne å diskutere oppsigelser, sier dekan Tine Arntzen Hestbek.
NTNU
19 personer har søkt om sluttpakke ved Institutt for lærerutdanning. Tilsammen skal det kuttes oppimot 30 årsverk. Siden behovet for nedbemanning ikke vil nås gjennom sluttavtaler, går det mot oppsigelser, sier dekan Tine Arntzen Hestbek til UA.
- Dette er svært krevende. Vi hadde aldri på forhånd sett for oss en slik prosess som vi nå er i gang med. Dette er virkelig tøft for den enkelte ansatte, sier Hestbek. Hun legger ikke skjul på at det også er en krevende prosess for henne som dekan.
- Hadde du håpet at flere skulle søke om sluttpakke?
- Vi hadde egentlig ikke håpet noe, vi har ikke noe sammenligningsgrunnlag, for dette har vi aldri gjort før, sier Hestbek.
Hun sier de har forsøkt å unngå oppsigelser.
- Nå skal vi begynne å se nærmere på de 19 søknadene vi har fått, og hvilke av dem som kan innvilges. Men det ser ut til at vi dessverre må begynne å diskutere oppsigelser, sier hun.
Ikke mer enn 30
Nøyaktig hvor mange oppsigelser det blir, vet hun ennå ikke.
- Det kommer blant annet an på hvor mange av studentene som møter. Men vi skal iallfall ikke kutte mer enn 30 årsverk til sammen, slik det ser ut i langtidsbudsjettet, sier hun.
Vurderingene av oppsigelser skal gjøres i samarbeid med Losam.
- Her følger vi statens regelverk, som er tydelig i slike sammenhenger, sier Hestbek.
Kritisk kompetanse
Fristen for å søke om sluttpakke er gått ut. Nå vurderer instituttleder og fagseksjonsleder om de som har søkt kan få innvilget sluttavtale, eller om vedkommende har kritisk kompetanse som instituttet ikke kan gi slipp på.
- Er det vanskelig å gjøre disse vurderingene?
- Både og. Vi vet hvilken type kritisk kompetanse vi er nødt til å ha, for eksempel hvor mange professorer vi må ha, sier Hestbek.
Det er instituttleder som innstiller og dekan som beslutter om søknader innvilges eller ikke.
– Dette er en tøff situasjon for hele instituttet og jeg skjønner at mange er urolige for egen arbeidssituasjon. Men realiteten er at vi må undervise med færre folk om ett år. Da kan vi ikke gjøre alt slik vi har gjort det før. Er det noe jeg er sikker på, så er det at vi skal klare dette sammen, sier konstituert instituttleder Ruth Grüters i en pressemelding.
Sluttavtale innebærer at man sier opp stillingen sin, mot at NTNU utbetaler et månedlig vederlag i en periode på ni til 18 måneder, regnet ut fra hvor lang tjenestetid man har hatt i staten. Vederlaget tilsvarer én måned per tjenesteår, men minst ni måneder og maksimalt 18 måneder.
Må ned med aktivitetsnivået
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) må ta ned aktivitetsnivået for å få ned lønnskostnadene.
Fakultetet besluttet i vår å tilby ansatte ved ILU mulighet til å søke om sluttavtale.
Det ble åpnet for å søke om sluttavtale 17. juni, med frist for å søke innen utgangen av 12. august.
Den økonomisk krevende situasjonen ILU står oppe i skyldes flere sammenfallende faktorer: Færre studenter søker lærerutdanningene, svak finansering av det femte studieåret i femårig grunnskolelærerutdanning, generell nedgang i bevilgning til universitets- og høyskolesektoren og færre eksternfinansierte etter- og videreutdanningstilbud, blant annet som følge av at regjeringa fjernet tilbudet om videreutdanning for å bli lærerspesialist i norsk, matematikk og engelsk.
Men Hestbek er tydelig på at ILU er et faglig sterkt institutt.
– Jeg vil berømme de ansatte som har håndtert denne krevende situasjonen på en god måte. Vi skal fortsatt utdanne studenter til et viktig og givende yrke, som det er skrikende behov for. Jeg er trygg på at vi skal levere på dette oppdraget og at ILU vil stå godt rustet til det fremover.
