Ytring

Musikkbiblioteket ved NTNU – kasteball i fritt fall

Skal biblioteket for utøvende musikk gjøres utilgjengelig for studenter og ansatte?

- Vi stiller oss kritisk til at NTNU ser ut til å nedtone behovet for fagkompetanse hos bibliotekarene, til fordel for teknologisk-/søkekompetanse, skriver forfatterne.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Institutt for musikk er svekket etter at NTNUs ledelse i november bestemte at kirkemusikkutdanningen skal fryses (nedlegges). Nå vil de også operere ut hjertet av profesjonsutdanningen til utøvende musikere, kroppens viktigste organ, nemlig Musikkbiblioteket i samme kvartal. Hvordan kan vi påstå at dette er et så viktig organ? 

Musikkbiblioteket er ikke kun et forskningsbibliotek, som ellers i UH-sektoren, men et essensielt bruksbibliotek. Det er der primært for å støtte studenter og ansatte i deres utøvende virksomhet, støtte undervisning, øving, ensemblespill, utøvende prosjektuker, inntaksprøver og kunstnerisk utviklingsarbeid. Samlingene utgjør ca. 20.000 noter, dirigentpartitur, studiepartitur, korpartitur, orkestersett, kammermusikk, noter for de enkelte instrumentene og undervisningsmateriale. Videre; 5000 bøker, 6000 CD-er, lydopptak, og ca. 250 DVD-er. 

Det sentrale for studenter som øver 5-6 timer pr. dag, er bibliotekets tilgjengelighet! Studenter som utdannes til en nyskapende profesjon, er daglig på leting etter framtidsretta og originale partiturer og ensemblebesetninger. De leter etter nye former, nye uttrykk, nye arrangementer, for å styrke sitt entreprenørskap og muligheter for oppdrag. De er ikke hjulpet med søkemotorer når det ikke foreligger en konkret tittel å søke etter. De må gå på oppdagelsesferd i samlingene, for å se hva som finnes, vurdere vanskegrad, og om det passer til anledningen. Dokumentet må være fysisk tilgjengelig! Da blir nærhet mellom undervisningsstudio, konsertsaler og bibliotek en forutsetning!

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

En rekke praktiske utfordringer følger dessuten profesjonsstudiet i musikk, som gjør studenter og ansatte avhengige av nærhet til biblioteket. Vårt bibliotek har en viktig funksjon for studiegrupper, kollokvier, som lytte- og leseplass, som ellers ikke finnes i instituttets lokaler i Olavskvartalet.

Bachelor- master- og PhD-konserter som eksamensform gjør Institutt for musikk til en av Midt-Norges største konsertleverandører. Opptak av nye studenter er basert på et omfattende prøvespill. Det praktiske apparatet rundt dette avhenger ofte av bibliotekets førstehjelp: Når en ansatt har fått tilsendt ufullstendige noter til prøvespillet, når en noteside mangler, eller feil toneart er tilsendt, løser vi en kritisk situasjon ved å springe to etasjer ned og får hjelp av en høyt kvalifisert bibliotekar. 

Vi stiller oss kritisk til at NTNU ser ut til å nedtone behovet for fagkompetanse hos bibliotekarene, til fordel for teknologisk-/søkekompetanse. Musikkbibliotekaren holder kurs på alle nivåer i musikksøk. Hun kan vurdere de sjeldneste partiturer i norske og utenlandske bibliotek. Hun leter fram noter til eksterne brukere som organister, kordirigenter, lærere i kulturskolen eller musikere i TSO, og får henvendelser om sangnoter i særskilte tonearter, eller transkripsjoner for korpsmusikere. Ofte må hun gjøre et verifiseringsarbeid for å finne riktig tittel og dokument. Dette krever formidabel innsikt i musikkfaget. Å nedvurdere denne fagekspertisen, vil i lengden bety en trussel mot vår studiekvalitet og instituttets allmenne kunnskapsnivå.

Utøvende musikk utdanner framtidas musikkutøvere, komponister og arrangører. De skal forberedes for oppgaver som er i tråd med nasjonale og internasjonale standarder. Musikkbiblioteket er faktisk en meget sentral faktor i denne målsettingen. Å flytte det til Dragvoll eller Lysholmbiblioteket i en periode, før et nybygg kan tas i bruk, om 4-5 år, er en svært dårlig idè. Og heller ikke da er biblioteket foreslått å være samlokalisert med sitt institutt. Dette er hensynsløs personalpolitikk, og vil bety en alvorlig svekkelse i studiekvalitet for studenter ved utøvende musikk. 

Vi forventer at bibliotekdirektøren og NTNUs ledelse setter seg inn i vårt fagmiljøs særtrekk som profesjonsutdanning, og sørger for at Musikkbiblioteket fortsetter å være 100% geografisk integrert med den utøvende musikerutdanningen.