Ytring

Fremtidens sykepleiere - ikke i Trøndelag!

Gjennom å ikke prioritere Avansert klinisk allmennsykepleie-utdanning synliggjør NTNU mangel på strategisk planlegging av fremtidens sykepleierfunksjon i Trøndelag.

Susan Saga og Tone Andersen-Hollekim mener det er forbausende og bekymringsfullt at NTNU Trondheim ennå ikke tilbyr AKS-utdanningen.
Publisert Sist oppdatert

Det er et kritisk behov for å tenke nytt rundt kompetanse- og arbeidsfordeling i kommunehelsetjenesten. Sykepleiere er sentrale i en slik omstilling. Avanserte kliniske allmennsykepleiere vil gi kommunene en nødvendig ressurs for å ivareta fremtidens helsetjenester. Stortinget har etterspurt denne kompetansen i et tiår, og kommuner i Sør-Norge har allerede tatt den i bruk. NTNU i Trondheim – landets største universitet – velger å ikke følge opp dette viktige samfunnsoppdraget.

Etter innføringen av Samhandlingsreformen i 2012 har kommunene fått langt mer omfattende oppgaver. Samtidig mangler flere kommuner nødvendig kompetanse for å ivareta befolkningens behov for stadig mer spesialiserte helsetjenester. Dette er et økonomisk og politisk problem: folk i Norge skal i prinsippet ha lik tilgang på helsetilbud og tjenester uavhengig av bosted. Likevel viser praksis at dette ikke er tilfellet. Ressurs og kompetansemangel gjør at folk i Namdalen ikke har samme helsetilbud som folk på Østlandet.

For å løse disse problemene trengs det nytenking og omstilling av roller, kompetanse og arbeidspraksiser innen tjenestene. Sykepleiere med bachelorutdanning er fortsatt viktig, men ikke tilstrekkelig. Regjeringen la i år fram en overordnet plan for rekruttering, kompetanse- og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten; Kompetanseløft 2025. Her er masterutdanningen Avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) fremmet som et viktig strategisk tiltak. Behovet for klinisk spesialkompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester er imidlertid ikke nytt, dette har vært påpekt over flere år, bl.a. i Stortingsmelding 26, Fremtidens primærhelsetjeneste-nærhet og helhet fra 2014. 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

AKS er en utdanning skreddersydd for kommunehelsetjenestens behov – enten det er innen sykehjem, hjemmetjenester, legevakt, rehabilitering eller andre oppgaver som ligger under kommunenes ansvar. Utdanningen gir sykepleiere med breddekompetanse innen kliniske undersøkelser, koordinering av tjenester og faglig støtte og veiledning av kollegaer. Det er veldokumentert at sykepleiere med AKS-kompetanse gjør en forskjell for bl.a. pasienter med langvarige, komplekse sykdomsbilder og vedvarende pleie- og omsorgsbehov. Dette er pasienter som kommunene allerede har mange av. Det er også dokumentert at de bidrar til effektive tjenester, kvalitetssikring og gode fagmiljø som gjør at kommunene klarer å rekruttere og ikke minst beholde sykepleiere.

Vi har siden 2020 arbeidet med å få på plass en masterutdanning i AKS ved NTNU i Trondheim. Utdanningen er etablert ved en rekke universiteter i Sør-Norge, og flere kommuner i Sør-Norge har allerede tatt i bruk AKS-kompetansen. NTNU i Trondheim har valgt å sette denne utdanningen på vent – og per i dag har oss bekjent ingen av Trøndelags 38 kommuner ansatt avanserte kliniske allmennsykepleiere. Noen få kommuner har valgt å sende sine sykepleiere til andre universiteter for å sikre seg denne kompetansen. Det er forståelig; AKS-kompetansen er fremtidsrettet, utvider rammene for hva en sykepleier er og skal være, bidrar til å dekke koordineringsbehov mellom hjemmetjenester og fastlegeressurser og gir pasientvennlige og bærekraftige helsetjenester. Det er forbausende og bekymringsfullt at NTNU Trondheim ennå ikke tilbyr denne utdanningen. 

Mangelen på riktig kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester er allerede et problem. AKS-kompetansen er derfor tidskritisk å få på plass. Sykepleie er et tradisjonelt kvinneyrke som gjerne forbindes med vedvarende og uforanderlige oppgaver. For å rekruttere og beholde sykepleiere i kommunene er det nødvendig å sørge for nye karriereveier, trygge, utviklende fagmiljøer og motivasjon til å stå i jobben. AKS-kompetansen bidrar til nettopp dette. 

Dessverre svikter NTNU Trondheim sitt samfunnsoppdrag. Gjennom å ikke prioritere AKS-utdanningen synliggjør universitetet mangel på strategisk planlegging av fremtidens sykepleierfunksjon i Trøndelag. NTNU Trondheim har ikke klart å gripe en viktig mulighet til å påvirke kritiske samfunnsfunksjoner og bidrar med dette til å opprettholde både regionale helseforskjeller og en konservativ forståelse av sykepleierfunksjonen.

Kan Norges største universitet være bekjent av dette?