Oddmund Hoel: - Målet var ikke å bli populær i sektoren

- Ikke så rart siden vi hadde eit svært godt samarbeid med Ap og var enige om det meste, sier han.

I en ytring går den forrige forsknings- og høyere utdanningsministeren, sammen med stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand, i rette med inntrykket av politisk linjeskifte etter at Aasland overtok som statsråd. At Aasland «rydder ut etter forgjengerne i Senterpartiet» etterlater et misvisende inntrykk, skriver de to.

Sigrun Aasland rydder ut etter forgjengerne fra Senterpartiet

Arbeiderpartiets Sigrun Aasland la fram stortingsmeldingen om forskingssystemet fredag, en melding som Ola Borten Moe tok initiativ til og som Oddmund Hoel arbeidet lenge og vel med, innen han overlot nøkkelen til KD til Aasland noen måneder før arbeidet med meldingen var sluttført.

Til Universitetsavisa sier Hoel at en del av kommentarene og debatten rundt meldingen overdriver forskjellene på de to tidligere regjeringspartnerne, særlig omkring alt som har med «internasjonalisering» å gjøre.

- Vi ville det som var fornuftig

- Likevel: Da du så May-Britt Moser ta seg en svingom med Aasland foran hovedbygget for å feire frafallet av norskkravet: Det var ikke akkurat noen PR-boost for Senterpartiet?

Jubelscener foran Hovedbygget

- Målet vårt var aldri å bli populær i sektoren, men å gjøre det som var fornuftig for samfunnet, svarer Hoel kontant.

Han legger til at kravet om at arbeidstakere behersker norsk nok står sterkere i samfunnet omkring UH-sektoren.

- Det er allment akseptert at det er helt nødvendig å beherske norsk for å kunne fungere i yrkeslivet. 

Ser ingen endering av krus

Hoels etterfølger har snakket om behovet for internasjonalisering på inn- og utpust i forbindelse med framleggingen av stortingsmeldingen. Fjerning av norskkrav for forskerrekrutter, samt moderering av ordningen med skolepenger for studenter utenfor EØS, har vært sentrale. Her ser Hoel imidlertid ingen kursendring.

- Hun betoner behovet for å imøtekomme det norske samfunnets kompetansebehov ved målretting av hvilke doktorgradskandidater som ønskes. Det er altså fortsatt nasjonale behov som er retningsgivende, slår han fast.

Det er for mye ukritisk internasjonaliseringsretorikk i debatten om forsking og høyere utdanning, mener den tidligere forsknings- og høyere utdanningsministeren.

- Ambisjoner må også følges opp med ressurser

- Vi er ikke anti-internasjonale

- Senterpartiet har ført en bredt internasjonalt orientert kunnskapspolitikk, blant annet ved å støtte opp om norsk deltaking i EU-programmene. Vi er ikke anti-internasjonale selv om vi har vært opptatt av å regulere samarbeid om forskning og utdanning med land utenfor Europa og EU. Det har vært held nødvendig å sette nasjonale interesser mer i sentrum, framholder Hoel.

Han viser til at det lengste kapitlet i stortingsmeldingen handler om forskningssikkerhet. 

- Dette handler om nasjonal sikkerhet, nasjonal kontroll, nasjonale interesser, samt et annet nyord: kunnskapsberedskap. 

Sjakktrekk å gå ut?

- Oddmund Hoel: Når man ser på den rene Ap-regjeringens popularitet – hvori opptatt din etterfølger – var det noe sjakktrekk av Sp å gå ut av regjeringen?

- Vi gikk ut av regjeringen fordi vi ikke kunne akseptere en tettere tilknytning til EUs energipolitikk. Fasiten på hvordan det slår ut når det gjelder velgeroppslutning, får vi ved høstens valg. 

Mer penger? - Denne meldingen handler om omorganisering