«Ikke ansett oss om dere ikke har råd»

I løpet av mine snart fire år som student innen realfag og IT har jeg ofte hørt at jeg er garantert jobb og god lønn etter studiet. For mine medstudenter og meg er disse faktorene både motiverende og beroligende i en ellers faglig tung og krevende studietid. Men i det siste har mange IT-bedrifter drevet et urettferdig spill der de ansetter studenter både i sommerjobb og fast jobb lenge før ansettelsesforholdet begynner, uten å vite om de faktisk har arbeidsoppgaver eller råd. Dette har resultert i at en god del bedrifter nå har vært nødt til å si opp studenter før de i det hele tatt begynner i jobben, og vi ender opp med en situasjon som er problematisk på mange måter både for bedriftene og studentene. La meg forklare.

- De avbrøt kontrakten rett før oppstart

Mange bedrifter begynner med ansettelsesprosessen til sommerjobb på sensommeren året før, og ansettelsesprosessen til fast jobb en stund før det igjen. Det vil si at mange stillinger forsvinner tidlig. Dersom man er heldig og lander en jobb et år i forveien, men så er uheldig og mister jobben igjen bare måneder før planlagt oppstart, er de aller fleste andre relevante stillinger allerede fylt for lenge siden. Mange studenter ender til og med opp med å måtte velge mellom flere jobbtilbud, og da er det ekstra kjipt å velge bort noe til fordel for noe man ender opp med å miste.

Les også: - Konsulentselskapene utnytter makten de har

I tillegg er det et åpenbart økonomisk aspekt her. En undersøkelse gjort av Tekna i 2023 viser at så mange som 48% av studenter må få økonomisk hjelp hjemmefra for at ting skal gå rundt. Videre viser en rapport utført av Samfunnsøkonomisk analyse for Akademikerne i 2024 at studenter får 20% mindre for studiestøtten i dag enn for 20 år siden. Studenter er derfor avhengig av pengene de tjener gjennom en sommerjobb for at det etterfølgende skoleåret skal gå opp økonomisk, og masterstudenter som snart skal ut i fast jobb belager planlegging av framtiden på en fast inntekt, slik som Maria. Tap av inntekt fra sommerjobb og fast jobb fratar studenter kort sagt økonomisk frihet og mulighet til å planlegge.

Jobbsøkerprosesser er en tidkrevende og mental prøvelse. Det legges mye tid og energi i å gjøre research, skrive søknader og forberede til intervjuer, og konkurransen er stor så for mange blir det gjerne flere titalls bomrunder. Det vil si at man som student er “heldig” dersom en oppsigelse kommer i starten av vårsemesteret, og man kan ta seg tid til en ny søkerunde før man drukner i innleveringer og forelesninger. Det er derimot veldig uheldig for studenter om oppsigelsen kommer i april, og en ny søkeprosess sammenfaller med eksamensperioden eller masterinnspurten.

Og så er det naturligvis også et stort erfaringsmessig tap å miste sommerjobb eller fast jobb. For mange studenter kan en sommerjobb være en god indikator på hvilken vei man ønsker, eller ikke ønsker, å gå videre i utdanningen. I tillegg inngår relevant arbeidserfaring som et krav på enkelte utdanninger, og en sommerjobb fyller gjerne dette kravet. Bedriftene taper også erfaring på å gå glipp av studenter og nyutdannede. Det er fordelaktig for bedriftene å få et innblikk i og oppdatering på ny teknologi, nye vinder og hvor studentskoen trykker.

Jeg vet at bedrifter ikke ansetter og deretter trekker ansettelsene for å være slemme. Tvert imot, de ønsker å gi studenter og nyutdannede et godt faglig tilbud, god arbeidserfaring og inspirasjon, og alle parter vinner på et tett samarbeid mellom arbeidslivet og studentene. Jeg forstår at det er tøffe og uforutsigbare tider i IT-bransjen, at det er mangel på prosjekter og at det kan være vanskelig å forutse økonomisk situasjon langt fram i tid. Men vi studenter trenger at dere bedrifter er ærlige og reale mot oss, framfor å gi oss falsk trygghet og løfter dere ikke kan holde. Og sannheten er at det gagner også dere, for studenter snakker sammen og positive opplevelser spres fort, men det gjør dessverre også negativ omtale.

Nå må vi jobbe sammen om å finne en løsning som fungerer for alle parter. Kanskje bør det bli felles enighet om at søknadsprosesser skal begynne senere? Eller kanskje bør kompensasjon for tap av jobb inkluderes i kontrakter? Eller kanskje er løsningen at bedriftene rett og slett må ha is i magen når det kommer til ansettelser, og ikke ha is i magen dersom de ser at økonomien kanskje ikke strekker til og de begynner å vurdere oppsigelser. Det er mange studenter å ta av og alle blir ikke tatt i september, og det er mye bedre for studenter å få en oppsigelse i januar enn i april. Studentenes oppfordring til arbeidslivet er derfor følgende: vent med ansettelser til dere vet dere har råd og kapasitet, det sparer både studentene og bedriftene for mye ekstra jobb, og vi opprettholder på denne måten et sunt arbeidsmarked.

For videre lesing:

Samfunnsøkonomisk analyse for Akademikerne 

Studenter er avhengig av hjelp fra foreldre 

Fallgruver for IT-studenter i forhold til jobbsøking