Den norske professoren ved svenske NTH som vil lede NTNU

Da NTNU offentliggjorde søkerlisten til rektor ved NTNU, var det en rekke allerede kjente navn fra NTNU der. Det var også navnet på en professor ved KTH. 

Kungliga Tekniska Högskolan kan på en måte sies å være det svenske NTNU, eller kanskje det er rettere å si det svenske NTH. Universitetet ligner nemlig mer på den tekniske høyskolen i Trondheim, som den var før den slo seg sammen med en rekke ulike fagretninger for å danne NTNU. 

- Det tror jeg er noe av det KTH mangler. Det er et strålende universitet og med samarbeidet i Stockholmstrioen med Karolinska institutet og Stockholms universitet får man dekt over de fleste fagområder. Samtidig savner jeg det å ha alt på ett sted. Jeg har hatt forskningsmessig samarbeid med alle fakulteter selv, så selv har jeg alltid likt den tverrfagligheten, forteller Jan Gulliksen.

Han forteller at han er sivilingeniør i bunn, men kom også allerede i studietiden inn på en rekke andre fagretninger. Psykologi har blant annet vært en interesse. Ved KTH er han professor i «Människa-datorinteraktion», eller menneske-maskin-interaksjon på norsk.

Disse har søkt om å bli rektor ved NTNU

Savner tempoet ved ledelse

Før det har han tilbrakt 25 år ved Universitetet i Uppsala. Ved Skandinavias eldste universitet gikk han helt fra student til professor. Så har han hatt en rekke ledelsesposisjoner, blant annet som instituttleder og dekan. Nylig ble han ferdig som viserektor med ansvar for digitalisering.

- Jeg har gått tilbake til å være professor nå, men jeg kjenner også at jeg savner det litt raskere tempoet man får i ledelse. Nå har jeg hatt en del posisjoner opp ved stigen, så da blir kanskje rektor et neste logisk sted, forteller Gulliksen.

Han nevner en rekke grunner til at han kunne tenkt seg å gjøre det ved NTNU. En av dem er rent personlig. Fordi selv om han er født i Sverige og har tilbrakt hele karrieren i svensk akademia, er Gulliksen norsk.

- Foreldrene mine kom hit på 1960-tallet fra Stord. Jeg har tilbrakt nesten hele livet i Sverige, men jeg har ikke statsborgerskap her, det har jeg bare i Norge. Så jeg har alltid hatt en drøm om å komme «tilbake» til Norge, forteller han på sin kombinasjon av vestlandsdialekt og svensk.

Utover det sier han at han også har fulgt NTNU på ulike måter fra andre siden av grensen. Blant annet var han i den nordiske referansegruppen for Framtidens teknologistudier. Så han har alt hatt en liten finger på rattet i utformingen av undervisningen ved NTNU.

- Det er et fantastisk fint og stort universitet. Den kontrollen NTNU har på utdanningen av sivilingeniører må eventuelt sammenlignes med sånn KTH og Chalmers er til sammen her i Sverige. Så har jeg også tidligere samarbeidet med flere forskere på NTNU individuelt, sier han.

Rektordebatten

«Verden var nok mer optimistisk da vi var studenter»

Industrien er ikke nødvendigvis interessert i at forskere skal si hva de vil

På den andre siden av grensen har han fått med seg saken som førte til at stillingen han nå søker på er ledig, selv om det ikke var en sak som gjorde stort inntrykk generelt i svensk akademia.

- Det kommuniseres ikke så mye av hva som skjer i Norge, men jeg leste om det i norske medier. Det var jo en sak som utviklet seg veldig raskt fra det første innlegget kom fram til Anne Borg tok beslutningen av å gå av. Så vidt jeg så handlet det om at universitets rutiner for kommunikasjon slo feil ut. Jeg så ikke at det var en veldig fundamental uenighet om hvordan den akademiske ytringsfriheten skal praktiseres. Jeg tror de fleste universitetsfolk er enig der, sier Gulliksen.

Han sier dog det er et tankekors.

- Jeg har også erfaring med å jobbe mye opp mot industrien. Det er klart at de i en del tilfeller har industrien sin agenda, og sin kommunikasjon. Da er de ikke nødvendigvis interessert i at forskere skal kunne si hva de vil. Men sånn må det jo være, slår han fast.

Har styrt Sveriges digitalisering

I tillegg til å jobbe opp mot industri har han også jobbet mye opp mot politikken i Sverige. Han ledet blant annet arbeidet med å utvikle Sveriges nasjonale digitaliseringsstrategi.

- Til tross for at jeg jo egentlig er norsk og ikke en gang kan stemme i svenske valg har jeg fått hatt en del å gjøre med svensk politikk. Det har vært interessant og jeg har opplevd det veldig positivt. Jeg tror politikerne er interessert i å ha gode faglige råd, selv om vi ikke alltid blir enige, sier han.

Her hjemme har noen kritisert universitetsledere for å ta imot for mange direktiv fra oven.

- I mitt arbeid har jeg heller gitt direktiver oppover da kan du si. Men uansett er alltid politikken litt «gi og ta». Det er kompromissløsninger som ikke alltid er akkurat det de vitenskapelige miljøene vil ha. 

Det viktigste som rektor er kommunikasjon og forankring

Han sier det er da det er viktig med ledere som kommuniserer.

- Det er det viktigste en rektor gjør. Å kunne være umenneskelig tilgjengelig for de som tilhører universitetet. En ledelse må være nåbar og mulig å diskutere med. Det betyr ikke at du kan ha oversikt over 7000 ansatte og over 40 000 studenter. Men du kan dra rundt på alle universitetets enheter og gjøre deg tilgjengelig for folk, det kan du gjøre, sier Gulliksen.

- En rektor kan ikke isolere seg i sitt elfenbenstårn. Særlig når du skal ta beslutninger. Det vanskeligste og viktigste stikkordet er forankring, fortsetter han.

Han opplever at det har fungert godt for han så langt.

- Jeg har ikke ledet flere tusen, men som dekan tenkte jeg at det viktigste var at folk forstår beslutningene. Det betyr ikke at alle blir enig, men det betyr at beslutninger må være og fremstå fornuftige og at beslutningsprosessen er gjennomsiktig, slår Gulliksen fast.

- Debatter tar ikke slutt bare fordi noen tar en beslutning

Det er enda viktigere akkurat nå. KTH er i likhet med NTNU i gang med en del harde prioriteringer. Det betyr at det er enda vitktigere å være både utenriksminister og innenriksminister, for å anvende begrep brukt om tidligere NTNU-rektorer. Det vil si kommunisere tydelig både innad på universitetet og utad mot omverdenen. 

- Så er det ikke dermed sagt at en person kan være alle steder samtidig eller se alt samtidig, men ledelsen må være litt over alt. Så er det noen som må ta de tunge beslutningene også. Det er ikke alltid lett, sier Gulliksen før han fortsetter: 

- Jeg har hørt det blitt sagt at når rektor ved et universitet tar en beslutning så ses det bare som et innlegg i en pågående debatt. Og det er klart at debattene tar ikke slutt bare fordi en leder tar en beslutning. Men så kan man heller ikke lammes av å forsøke å oppnå konsensus, konkluderer han.