Krisemaksimering ved NTNU?

Den siste tiden har man kunnet lese dystre meldinger om NTNUs økonomiske situasjon. 14. september brakte for eksempel NTNUs intranett, Innsida et oppslag om fortsatt bekymring for økonomien på lang sikt, som viste til NTNUs styremøte samme dag, der økonomidirektør Ingrid Volden hadde redegjort for en situasjon hvor universitetets oppsparte midler var redusert med fra 802 millioner kroner ved årets start til 537 millioner etter andre tertial. 

Kriserammet institutt sender 15 ledere på reise til Brussel

Situasjonen høres unektelig alvorlig ut, men Volden forklarte at situasjonen varierer mellom fakultetene, og at de fleste planlegger sparetiltak. Disse inkluderer sammenslåing av institutter, ansettelsesstopp og kutt i emne- og studieporteføljen. I tillegg har vår dekan, Trine Arntzen Hestbek ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap tidligere foreslått kutt i reiser, arrangementer, tjenester og strategiske midler. 

Tiltakene er svar på sparepolitikken som rektor Anne Borg påførte fakultetene i våres med henvisning til endrede rammer for sektoren. Uten henvisninger til konkrete vedtak eller andre fakta blir vi fortalt at sparebehovet skyldes reduserte bevilgninger over statsbudsjettet, høy lønns- og prisvekst, og omfordeling av offentlige midler, samt økt konkurranse om eksterne forskningsmidler og mindre studentkull i fremtiden. Vi underkjenner ikke at noe av dette skjer eller kan skje, og at det kan ha alvorlige konsekvenser. Men uten ytterligere grunnlag er dette bare antagelser og usikre variabler i langtidsbudsjettene, som fordrer modellering av alternative scenarier for å fremstå troverdig. 

NTNU kan måtte kutte 600 stillinger i løpet av noen år

Hvis vi forstår det rett, så er nedgangen i NTNUs oppsparte midler hverken et resultat av overforbruk eller en forverret budsjettsituasjon. Reduksjonen er snarere et resultat av den såkalte femprosent-regelen som daværende Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim innførte høsten 2020, og som setter grenser for anledningen statlige universiteter og høyskoler har til å utsette aktivitet og overføre bevilgninger fra et budsjettår til et annet. 

Dersom dette er rett, så er nedgangen i oppsparte midler ikke et resultat av trangere økonomiske rammer, men av villet politikk fra regjering og embetsverk. Dette reiser spørsmål om begrunnelsen for og legitimiteten til sparepolitikken som rektor, dekaner og instituttledere fører. 

Mangelen på henvisninger til vedtak og fakta gjør det vanskelig å vurdere og verifisere både rektors og vår virkelighetsbeskrivelse. Det gjør det videre umulig å falsifisere et inntrykk av ledelsen bruker en villet politikk fra departementets side til å konstruere og maksimere en krise, for så å gjennomføre upopulære endringer og ta en omkamp om tidligere avviste reformer. Begge deler undergraver tillit, og gjør det vanskelig å involvere de ansatte i de pågående prosessene. Og som UA rapporterte 21. september, så klages det over manglende medvirkning fra de ansatte på i hvert fall ett berørt institutt.

HF vil spare 4,3 millioner på å slå sammen institutter

Det som er sikkert, er at sparetiltakene påvirker omfanget og kvaliteten på det faglige arbeidet ved NTNU. De risikerer å redusere attraktiviteten og rekrutteringen av fagpersonell og studenter til institusjonen, og gjør det høyst uklart hvordan vi skal kunne vinne i den hardere konkurransen om forskningsmidler og studenter som ledelsen skuer i fremtiden. Om tiltakene ikke sparer oss til fant, så sender de i hvert fall en tydelig beskjed om at tid og ro til langsiktig arbeid med forskning og undervisning av høy kvalitet er noe vi ikke kan regne med ved NTNU. Kan noen minne oss på hva kjerneoppgavene er?