Fredsprisvinner: Det blir stadig færre av oss til å fortelle disse historiene
De stadig færre overlevende etter atombombene i Japan er opptatt av å sikre at deres historier ikke glemmes, blant annet ved hjelp av et norsk-japansk skolesamarbeid.
Toshiyuki Mimaki (82) er en av de tre representantene fra årets fredsprisvinner, den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo. Han var tre og et halvt år da den første atombomben ble sluppet over byen hans. Han husker fremdeles det enorme lysglimtet fra bomben, selv om han var et lite barn.
Foto: Heiko Junge / NTB
– Vi har fremdeles 104.000 gjenlevende hibakushaer. Men hvert år mister vi rundt 7.000. Om ti år vil det nesten ikke være noen av oss igjen til å fortelle historiene, sier Toshiyuki Mimaki (82) til NTB.
Han er en av de tre lederne for den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo som i år har fått tildelt Nobels fredspris. Gruppen representerer de såkalte hibakusha, de overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Snittalderen for de gjenlevende hibakushaene er 85 år. Nå jobber de på spreng med å skape hibakusha-etterfølgere for å sikre at historiene lever videre, forteller Mimaki.
Fakta
Den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo er vinnere av Nobels fredspris 2024
- Organisasjon ble stiftet i 1956.
- Den ble opprettet som en grasrotbevegelse av overlevende etter angrepene mot Hiroshima og Nagasaki i 1945.
- Medlemmer kalles hibaskusha, som på japansk betyr «overlevende etter atombombene».
- Formålet er å jobbe for total avskaffelse av atomvåpen.
- Bakgrunnen for opprettelsen var et ønske om å legge press på den japanske regjeringen om å gi mer støtte til ofre, samt arbeide for at andre land skal forby atomvåpen.
- Siden opprettelsen har tidsvitner som representerer organisasjonen reist verden rundt og fortalt om de enorme ødeleggelsene og menneskelige lidelsene som ble forårsaket av bombene. De sender også årlig delegasjon til FN.
- Får fredsprisen for sin innsats for å oppnå en verden fri for atomvåpen og for å demonstrere gjennom tidsvitner at atomvåpen aldri må brukes igjen.
– De lytter til hibakushas historier direkte fra dem, lærer av dem og gjør historien til deres egen. Dermed kan gi videreformidle hibakushaenes opplevelser og ønsker for fremtidige generasjoner, sier han.
Husker lysglimtet fra bomben
Mimaki ble født i Tokyo i 1942. Han og familien flyktet fra bomberegnet da Tokyo ble utsatt for de voldsomme bombeangrepene 9. og 10. mars 1945, hvor rundt 100.000 personer ble drept.
– Da bestemte familien min seg for å evakuere til min fars hjemby – Hiroshima, sier han.
Til tross for at han kun var tre og et halvt år gammel, husker han den skjebnesvangre morgenen 6. august 1945. Særlig det blendende lysglimtet fra bomben, som er ett av hans tidligste minner. Familien bodde i utkanten av sentrum, men faren var på jobb nær episenteret da bomben gikk av.
– Jeg og moren min dro til sentrum for å lete etter far, men vi fant ham ikke. Etter tre dager kom han hjem på egen hånd, han hadde fulgt jernbaneskinnene hjem. Han slet med dårlig helse i etterkant og kunne ikke jobbe som normalt, noe familien vår led økonomisk av, sier Mimaki.
– Hver eneste dag
Senere slet Mimaki selv med dårlig helse og uforklarlige symptomer. På et tidspunkt sådde legene tvil om at han ville overleve. Det ble mye sykefravær på barneskolen, men han kom seg gradvis til hektene.
Han ble etter hvert gift og fikk tre barn. Nå er det elleve år siden konen døde av brystkreft, og deres tre barn er for lengst flyttet ut.
– Jeg bor for meg selv i Hiroshima og vier all min tid til fredsarbeidet – hver eneste dag.
Men ettervirkningene av bomben preger byen hans den dag i dag, sier han.
– Mange mennesker som kom inn til sentrum for å hjelpe til i redningsarbeidet, ble utsatt for stråling. Fremdeles er det, den dag i dag, mange i byen som blir syke på grunn av strålingsskadene de fikk for nesten 80 år siden, forteller han.
Japanske elever til Norge
Bildene av Mimaki som kløp seg i kinnet gikk verden rundt i høst da fredsprisvinneren ble kunngjort. På en pressekonferanse i Hiroshima tok han til tårene og slet med å finne de rette ordene for å uttrykke sin glede.
Han og de to andre representantene for Nihon Hidankyo har et svært tett program på nobeldagene i Oslo. Men Mimaki forteller at de ønsker å bruke sin tid på det viktige fredsarbeidet.
Hjemme i Japan har Nihon Hidankyo et samarbeid med japanske VGS-elever som fredsambassadører og formidlere av deres historie.
– Nobelkomiteen har spurt oss hvordan de kan hjelpe oss med vårt arbeid fremover. Jeg ba dem om å invitere disse skoleelevene hit til Oslo og Norge. Vi ble enige om å få til det, smiler han.
